Jeg håndhilser før jeg penetrerer

Abstract

I dette essayet utforsker jeg hva kunstnerisk utviklingsarbeid kan bety for meg som romanforfatter og som skrivekunstner. Utgangspunktet er ungdomsromanen Stillheten etterpå (2018), og jeg er særlig opptatt av hvordan litterære personer blir til. I teksten henter jeg eksempler fra flere romaner jeg har skrevet, men bakteppet er ungdomsromanen. Jeg uttrykker skepsis til å skrive om egen (skjønnlitterær) skriving, men i løpet av arbeidet med dette essayet kommer jeg et stykke på vei. For eksempel gjør jeg rede for hvordan skifte av synsvinkel er en metode jeg har nytte av. Men noe forblir uforklarlig, og slik må det være.