«Heksebrenningen var dum. Men – hvorfor skjedde det?»

I nyere tid har religionskritikk blitt en sentral del av læreplanen for religions- og livssyns­faget i videregående skole, og nevnes eksplisitt som et kompetansemål for Religion og etikk i LK20. Det finnes likevel lite forskning på hvordan undervisning om religions­kritikk ­operasjonaliseres i klasserommet. Artikkelen diskuterer undervisning om religions­kritikk i religions- og livssynsfaget basert på 13 intervjuer med lærere, 4 fokusgrupper med elever (n=16) og 4 observasjoner av planlagt undervisning om religionskritikk på norske ­videregående skoler. Bidraget vektlegger, i dialog med teori fra postkritisk pedagogikk, ­religionskritikkens mangfoldighet slik den artikuleres av aktørene i skolen. Artikkelen har tre interrelaterte teoretiske argumenter: 1) negativ religionskritikk har fortsatt en plass i religions- og livssynsfaget, men i betingede former, 2) negativ religionskritikk må integreres som en del av en helhetlig undervisning, som også vektlegger oppbyggende perspektiver, og 3) religionskritikk er ikke nødvendigvis kun en negativ aktivitet, men operasjonaliseres også som en praksis rettet mot utvikling av analytiske ferdigheter og økt forståelse. Nøkkelord: Religionskritikk, postkritikk, religionsdidaktikk, kritisk tenkning