Kritisk literacy i litteraturundervisningen

I denne artikkelen diskuterer vi litteraturundervisning som mulighetsrom for kritisk literacy med utgangspunkt i noen prinsipper i Paolo Freires tenkning, som i høy grad harmonerer med utviklingen av norske læreplaner på 2000-tallet. Vi begynner med å etablere sammenhengen mellom Freire og Fagfornyelsen med begrepet literacy som viktig bindeledd, før vi forfølger Freire og Macedos forståelse av literacy som Reading the word and the world (1987). Literacy forstått på denne måten innebærer en lese- og skriveopplæring som har forholdet mellom den lærende og verden som omdreinings­punkt. Dette forholdet tolker vi som et sentralt grensesnitt mellom den lærende som engasjert i verden og verden presentert som problem, før vi vender oppmerksomheten mot en case knyttet til problemorientert litteraturundervisning i ungdomsskolen. Vi runder av med å minne om at kritisk literacy er dypt beslektet med humanistiske og norskfaglige tanketradisjoner, og at en produktiv vei til fornyelse av litteraturfaglig praksis gjennom begrepet kritisk literacy, kan være å skape rom for førstehåndserfaring med åpne faglige problemer.