Språkets motstandskraft – eller kollaps

Artikkelen undersøker russiskspråklig antikrigspoesi publisert det siste året og identifiserer en tendens i dette materialet til å stille spørsmålstegn ved selve grunnforutsetningene for kulturell (litterær) motstand. Mer spesifikt tematiseres språkets (og skriftens) evne, mulighet og moralske vilkår for å uttrykke krigsmotstand. Jeg se på noen hovedlinjer i argumentasjonen omkring denne problemstillingen når den diskuteres på metanivå (i forord, kommentarer, lanseringsarrangementer o.l.), og på noen strategier som manifesterer seg i det poetiske materialet. In this article I examine Russophone anti-war poetry published in the past year and identifya tendency in this material to question the very foundations of cultural (literary) resistance.More specifically, the ability, possibility and moral conditions of language (and script) toexpress war resistance are addressed. I look at some of the main lines of argumentation linkedto these issues when discussed on a meta-level (in prefaces, commentaries, launch events,etc.), as well as at a couple of strategies that manifest themselves in the poetic material.