Internasjonalisering, mangfold og diskriminering i norsk akademia

Abstract

Norsk akademia er i endring. Fra 2007 til 2014 økte andelen forskere med innvandrerbakgrunn – hovedsakelig akademiske migranter fra Europa, USA, Canada eller Australia som har kommet til Norge for å forske – fra 17 til 25 prosent (Gunnes mfl. 2017). På Ph.Dog postdoc-nivå og innen enkelte fagområder, er andelen utenlandsfødte forskere høyere. Den raske internasjonaliseringen av norsk akademia åpner opp en rekke diskusjoner om dilemmaer, veivalg og konsekvenser. Samtidig er dette langt på vei en villet politisk utvikling og i tråd med forskningspolitiske ambisjoner: Internasjonalisering kan bidra til økt forskningskvalitet, nye perspektiver og økt internasjonal innflytelse for forskning gjennomført ved norske institusjoner.