REVURDERING AV MAKTBEGREPET I TEKNOLOGIENS TIDSALDER

Abstract

Det er et mønster i måten makt flytter på seg i dag, et mønster som gjør det nødvendig å revurdere hvordan vi forstår maktbegrepet. Vanlige eksempler på maktforskyving relatert til teknologi er nye maktkonsentrasjoner i globale digitale selskaper som Google og Facebook, og tilsvarende avmakt i den andre enden av brukergrensesnittene. Andre eksempler viser til digitale teknologier som drivere for demokratisering og oppløsning av gamle hegemonier. Denne artikkelen undersøker ikke bare forskyving av makt, men heller en transformasjon av makt og produksjon av menneskelig avmakt, som resultater av teknologisk erobring av virkeligheten. Artikkelen fokuserer på tre case-studier av teknologisering av arbeidspraksiser, og gjennom dette undersøkes ulike maktforskyvinger og transformasjoner: 1) Standardisering av undersøkelsesprosessen i det norske barnevernet, som blant annet både legitimerer saksbehandleres vurderinger samtidig som faglig skjønn gjøres illegitimt; 2) Et såkalt prestasjonsstyringssystem i en større norsk bedrift, som gjennom å beregne ansattes prestasjoner og adferd underminerer kollektive forhandlinger, fagforeninger og trepartssamarbeidet; 3) en såkalt energikalkulator som dokumenterer energieffektiviseringstiltak, og som ender opp med å overprøve den faglige kompetansen til håndverkere. Alle eksemplene viser hvordan avmakt produseres, der det standardiserende og kvantifiserende representasjonssystemet undertrykker praksiskunnskap og menneskelige relasjoner, men dette skjer uten at tilsvarende makt produseres et annet sted. Det er åpenbart hvor makten går fra (saksbehandleren, håndverkeren, fagforeningen), men det er ikke åpenbart hvem som får makt på bekostning av disse. Blir makten borte, eller tar den former som gjør den ugjenkjennelig i de etablerte maktdiskursene? Med dette utgangpunktet leder undersøkelsen til et maktbegrep som tar høyde for hvordan teknologiske systemer i seg selv „spisermakt“ og teknologikken selv styrkes. Søgeord: makttransformasjon, teknologi, styringssystem, digitalisering, arbeidsliv, empirisk filosofi