Uformell tegning og formell tegneundervisning sett i lys av teori om lek

Abstract

Artikkelen har som mål å belyse tilnærminger til tegning som synliggjør professor Liv Merete Nielsens bidrag til visuell kompetanse i opplæringen ved å belyse barns tegneprosesser ut ifra et sosiokulturelt per­spektiv. Margareta Öhman sosiokulturelle lek-teoretiske bidrag beskriver lekens kjennetegn ut ifra følgende kriterier: Stammen av leken er spontan og frivillig, morsom, krever aktivt engasjement, har ikke tydelige mål, styres av indre motivasjon og gir en følelse av kontroll. Flere av disse karakteristikkene kan kjennes igjen i barnehagebarns og skolebarns uformelle, det vil si selvinitierte og selvstyrte, tegne­pro­sesser i lek med verktøy som blyanter, tusjer, pensler og maling. Problemstillingen er derfor: Hvordan kan uformell tegning forstås som lek og hvordan kan denne forståelsen være med på å støtte barn og el­­ever i visuelt kontrollerte tegneprosesser i formell tegneundervisning? Kasusstudie benyttes som me­to­d­ologisk tilnærming for å utforske to kasus av uformelle tegneprosesser, en fra barnehage og en fra skole. I uformell tegning er det å mestre de samme visuelle uttrykkene ofte en del av leken. Å sammen beherske et univers i leken og å mestre de samme visuelle formuttrykkene ved modellering er en del av funnet. Modellering og mimesis blir en inngang til å kunne knytte trekk ved uformelle tegneprosesser, det Öhman kaller inspirasjon til imitasjon, til den formelle tegneundervisningsarenaen i skole og barn­e­hage. Dette kan være en mulig motivasjon for å lære å tegne, og dermed fremme det professor Liv Nielsen kaller visual literacy, det vil si visuell kompetanse til å skape og forstå bilder og tegninger.