Introduksjon til spesialnummer om etnisk og kulturelt mangfold i helse- og omsorgstjenestene i kommunene

Abstract

Tidligere i år (2022) berørte journalist i Klassekampen Yohan Shanmugaratnam mange med sin lesning av Karpes siste plate Omar Sheriff. I sin tekst skriver han at «Karpe setter ord på migrantenes melankoli», og han skriver om sin foreldregenerasjon, «som bare har jobbet og holdt kjeft, uten at noen har invitert dem til Dagsnytt 18 [norsk nyhetsog debattprogram] for å snakke om ytringsrommet eller noe annet». Dette spesialnummeret av Tidsskrift for omsorgsforskning handler på mange måter, dypest sett, om dem som Shanmugaratnam løfter frem – generasjonen «som prøver å forberede seg på å dø i et fremmed land». Det handler om tjenestene som skal ivareta disse menneskene og de som står nært dem. Det handler om menneskene helseog omsorgstjenestene skal ivareta, og det handler om menneskene som jobber i disse tjenestene. Både nyere migrasjon og mangfold med eldre røtter bidrar til det etniske og kulturelle mangfoldet i helseog omsorgstjenestene. Internasjonalt har forskningsinteressen for etnisk og kulturelt mangfold blant tjenestemottakere og ansatte i slike tjenester økt. Likevel finnes det fremdeles relativt lite litteratur på dette området som omhandler skandinaviske forhold. Det som finnes av forskningslitteratur, indikerer at det ikke bare knytter seg utfordringer til et slikt mangfold, men at mangfold også representerer ressurser og muligheter. Dette viser også bidragene til dette spesialnummeret. De kommunale helseog omsorgstjenestene spenner vidt og representerer ulike kontekster, både knyttet til lokalitet og til type tjeneste. Det er behov for forskning som formidler erfaringer av mangfold fra disse ulike kontekstene både fra pårørendes, tjenestemottakernes, helsepersonellets og beslutningstakernes perspektiv. Dette spesialnummeret presenterer fagfellevurderte forskningsartikler fra fem norske og to danske studier. I hovedsak dreier