{"title":"The woman is perfected","authors":"A. Thorvik","doi":"10.5617/suicidologi.10014","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"Sylvia Plath var 30 år da hun i 1963 døde i suicid, men hennes særpregede lyrikk har gitt henne en varig plass i litteraturen. Ti år tidligere hadde Plath gjort et alvorlig suicidforsøk, som hun beskriver i romanen The Bell Jar (Glassklokken). Artikkelen tar utgangspunkt i Plaths egne tekster, og viser at psykodynamiske og kognitive modeller er anvendelige for å forstå suicidforsøket og suicidet. Likevel fremstår prosessen som gikk forut for hennes død som kvalitativt annerledes enn prosessen som ledet til forsøket i 1953. Plath ble etter suicidforsøket i 1953 vurdert som ikkepsykotisk i klinisk forstand, men hadde en fiksert forestilling om ikke å ha noen fremtid. I månedene før hun døde beskrev hun fremtidsplaner, samtidig som diktene fra perioden indikerer en realitetsbrist om å bli «perfekt i døden». Kasuistikken illustrerer at suicidale prosesser kan ha ulike ytringsformer og tidsvarigheter på forskjellige tidspunkter hos samme individ. Forståelse av suicidalitet kan ikke bare baseres på generell teoridannelse. Individets verdigrunnlagmå også legges til grunn.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"106 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0000,"publicationDate":"2022-12-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Suicidologi","FirstCategoryId":"1085","ListUrlMain":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.10014","RegionNum":0,"RegionCategory":null,"ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"","JCRName":"","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Abstract
Sylvia Plath var 30 år da hun i 1963 døde i suicid, men hennes særpregede lyrikk har gitt henne en varig plass i litteraturen. Ti år tidligere hadde Plath gjort et alvorlig suicidforsøk, som hun beskriver i romanen The Bell Jar (Glassklokken). Artikkelen tar utgangspunkt i Plaths egne tekster, og viser at psykodynamiske og kognitive modeller er anvendelige for å forstå suicidforsøket og suicidet. Likevel fremstår prosessen som gikk forut for hennes død som kvalitativt annerledes enn prosessen som ledet til forsøket i 1953. Plath ble etter suicidforsøket i 1953 vurdert som ikkepsykotisk i klinisk forstand, men hadde en fiksert forestilling om ikke å ha noen fremtid. I månedene før hun døde beskrev hun fremtidsplaner, samtidig som diktene fra perioden indikerer en realitetsbrist om å bli «perfekt i døden». Kasuistikken illustrerer at suicidale prosesser kan ha ulike ytringsformer og tidsvarigheter på forskjellige tidspunkter hos samme individ. Forståelse av suicidalitet kan ikke bare baseres på generell teoridannelse. Individets verdigrunnlagmå også legges til grunn.