En litteraturgjennomgang og vurdering av retningslinjer for behandling av villet egenskade

Faglige retningslinjer er viktige slik at helsetjenestene blir mer evidensbaserte, oppdaterte og konsistente, og bedre i stand til å redusere risiko for uønskede hendelser og forbedre pasientsikkerheten. Videre vil slike retningslinjer kunne forbedre klinikeres evne til å vurdere og tilby behandling av høy kvalitet. Vårt mål var å vurdere kliniske retningslinjer for vurdering og behandling av selvmordsrisiko og villet egenskade. Vi gjennomførte systematisk søk i databaser etter slike retningslinjer. Fjorten retningslinjer ble vurdert ved bruk av AGREE II-instrumentet for kvalitetsvurdering av retningslinjer. Retningslinjene skåret høyest på domenene «avgrensning og formål», «involvering av interessenter» og «klarhet og presentasjon», mens de skåret lavest på domenene «metodisk nøyaktighet», «anvendbarhet» og «redaksjonell uavhengighet». Tre av de 14 retningslinjene ble vurdert som av god kvalitet. Flere retningslinjer baseres på konsensus og veldig få solide studier. Dessuten er det i flere retningslinjer manglende redegjørelse for utviklingen av retningslinjen og dens evidensgrunnlag. Dermed ser man viktigheten av mer forskning, spesielt randomiserte kontrollerte studier, for å danne grunnlag for fremtidige retningslinjer. I Norge er det spesielt behov for oppdaterte retningslinjer for sykehusbehandling av villet egenskade, ettersom dagens retningslinjer er utdaterte.