Hvordan oppleves kommunelegens rolle i folkehelsearbeidet?

Abstract

Bakgrunn: Nasjonalt har det over tid vært et ønske om å tydeliggjøre og styrke kommunelegerollen som del av satsingen på folkehelsearbeidet. Målet med denne studien var å undersøke hvilke erfaringer personer fra offentlig og frivillig sektor har med kommunelegens rolle i det kommunale folkehelsearbeidet. Materiale og metode: En kvalitativ studie med fire fokusgruppeintervju med 20 personer fra offentlig og frivillig sektor med interesse for folkehelsearbeidet. Dataene ble analysert med systematisk tekstkondensering. Resultater: Informantene fortalte at kommunelegene er ønsket i folkehelsearbeid fordi de sitter på viktig kunnskap om lokalsamfunnet, de kan gi arbeidet legitimitet og tyngde, og de kan fungere som brobyggere og fortolkere mellom helsetjenestene og folkehelsearbeidet. Det kom frem utfordringer knyttet til fraværende og lite engasjerte kommuneleger, der for små stillinger ble oppfattet som en viktig årsak til dette. Noen opplevde at det er for mye opp til den enkelte kommunelege hvilke oppgaver som blir prioritert, og at kommunelegene ikke alltid er de beste lagspillerne i folkehelsearbeidet. Konklusjon: Funnene i denne studien viser at kommunelegene blir sett på som en potensielt viktig, men ikke uerstattelig aktør i folkehelsearbeidet. Skal kommunelegene bli godt nok integrert i det sektorovergripende folkehelsearbeidet slik folkehelseloven legger opp til, kan følgende være nødvendige forutsetninger: Store nok stillingsandeler, rett organisatorisk plassering og at kommunelegene selv prioriterer arbeidet. Det er fortsatt behov for tydeliggjøring av kommunelegenes rolle i folkehelsearbeidet.