Pulmonologists' experiences with palliative sedation for terminally ill patients.

IF 1.2 Q2 MEDICINE, GENERAL & INTERNAL Tidsskrift for Den Norske Laegeforening Pub Date : 2024-10-30 Print Date: 2024-11-05 DOI:10.4045/tidsskr.23.0778
Margrethe Aase Schaufel, Reidun Førde, Katrin Ruth Sigurdardottir, Ingrid Miljeteig
{"title":"Pulmonologists' experiences with palliative sedation for terminally ill patients.","authors":"Margrethe Aase Schaufel, Reidun Førde, Katrin Ruth Sigurdardottir, Ingrid Miljeteig","doi":"10.4045/tidsskr.23.0778","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"<p><strong>Bakgrunn: </strong>Legeforeningen har utarbeidd retningslinjer for lindrande sedering i livets sluttfase, sist revidert i 2014. Vi ville undersøke lungelegar sin kjennskap til retningslinjene og bruk av lindrande sedering ved lungesjukdomar.</p><p><strong>Materiale og metode: </strong>Eit elektronisk spørjeskjema blei sendt til alle medlemmer av Norsk forening for lungemedisin (529 legar) i oktober 2022. Svara blei analysert med deskriptiv statistikk, og fritekstkommentarane blei analysert ved systematisk tekstkondensering.</p><p><strong>Resultat: </strong>Totalt 50 legar svarte (9,5 %). 22 hadde kjennskap til retningslinjene, og eit mindretal meinte desse var tydelege og gav god støtte. 37 oppgav at lindrande sedering blei gjennomført der dei jobba, men det var stor variasjon i kor ofte. 25 av deltakarane hadde vore med på å gjennomføre lindrande sedering ein eller fleire gonger, og 19 hadde opplevd etiske utfordringar relatert til dette. Sederinga vart oftast utført hjå pasientar med lungekreft ved intraktabel dyspné og smerter, men også hjå andre sjukdomsgrupper. Avgjerda vart stort sett tatt i tverrfagleg fellesskap, og fritekstkommentarane utdjupa at dette gav støtte og tryggleik. Det vart påpeikt ein krevjande grenseoppgang mot dødshjelp, og ønskje om at gråsonene kunne utdjupast meir i retningslinjene.</p><p><strong>Tolking: </strong>Definisjonen av lindrande sedering blir framleis oppfatta ulikt og kan framstå uklar. Det kan moglegvis vere til hjelp å legge til diagnosespesifikke råd ved revisjon av gjeldande retningslinjer.</p>","PeriodicalId":23123,"journal":{"name":"Tidsskrift for Den Norske Laegeforening","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":1.2000,"publicationDate":"2024-10-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Tidsskrift for Den Norske Laegeforening","FirstCategoryId":"1085","ListUrlMain":"https://doi.org/10.4045/tidsskr.23.0778","RegionNum":0,"RegionCategory":null,"ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"2024/11/5 0:00:00","PubModel":"Print","JCR":"Q2","JCRName":"MEDICINE, GENERAL & INTERNAL","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0

Abstract

Bakgrunn: Legeforeningen har utarbeidd retningslinjer for lindrande sedering i livets sluttfase, sist revidert i 2014. Vi ville undersøke lungelegar sin kjennskap til retningslinjene og bruk av lindrande sedering ved lungesjukdomar.

Materiale og metode: Eit elektronisk spørjeskjema blei sendt til alle medlemmer av Norsk forening for lungemedisin (529 legar) i oktober 2022. Svara blei analysert med deskriptiv statistikk, og fritekstkommentarane blei analysert ved systematisk tekstkondensering.

Resultat: Totalt 50 legar svarte (9,5 %). 22 hadde kjennskap til retningslinjene, og eit mindretal meinte desse var tydelege og gav god støtte. 37 oppgav at lindrande sedering blei gjennomført der dei jobba, men det var stor variasjon i kor ofte. 25 av deltakarane hadde vore med på å gjennomføre lindrande sedering ein eller fleire gonger, og 19 hadde opplevd etiske utfordringar relatert til dette. Sederinga vart oftast utført hjå pasientar med lungekreft ved intraktabel dyspné og smerter, men også hjå andre sjukdomsgrupper. Avgjerda vart stort sett tatt i tverrfagleg fellesskap, og fritekstkommentarane utdjupa at dette gav støtte og tryggleik. Det vart påpeikt ein krevjande grenseoppgang mot dødshjelp, og ønskje om at gråsonene kunne utdjupast meir i retningslinjene.

Tolking: Definisjonen av lindrande sedering blir framleis oppfatta ulikt og kan framstå uklar. Det kan moglegvis vere til hjelp å legge til diagnosespesifikke råd ved revisjon av gjeldande retningslinjer.

查看原文
分享 分享
微信好友 朋友圈 QQ好友 复制链接
本刊更多论文
肺科医生对临终病人实施缓和镇静的经验。
背景介绍挪威医学会制定了生命末期姑息镇静指南,最近一次修订是在2014年。我们希望调查肺科医生对该指南的了解程度以及对肺部疾病使用轻度镇静剂的情况:我们于2022年10月向挪威肺科医学协会的所有会员(529名医生)发送了一份电子问卷。问卷回复采用描述性统计方法进行分析,自由文本评论采用系统文本压缩方法进行分析:共有 50 名医生做出了回复(9.5%)。22 位医生熟悉指南内容,少数医生认为指南内容清晰并提供了很好的支持。37 人表示在他们工作的地方使用过轻度镇静剂,但使用频率差异很大。25 位参与者参与过一次或多次实施轻度镇静,19 位经历过与此相关的伦理挑战。镇静最常用于呼吸困难和疼痛难忍的肺癌患者,但也用于其他疾病群体。大多数决定都是由跨学科团队做出的,自由文本评论强调这提供了支持和保证。有人指出,安乐死的界限要求很高,希望指南能进一步扩大灰色区域:对镇痛镇静的定义仍有不同看法,可能显得不明确。在修订现行指南时,增加针对具体诊断的建议可能会有所帮助。
本文章由计算机程序翻译,如有差异,请以英文原文为准。
求助全文
约1分钟内获得全文 去求助
来源期刊
Tidsskrift for Den Norske Laegeforening
Tidsskrift for Den Norske Laegeforening MEDICINE, GENERAL & INTERNAL-
CiteScore
0.60
自引率
18.20%
发文量
593
审稿时长
28 weeks
期刊最新文献
Conversations with patients about death - experienced GPs' reflections and experiences. Death awaits. En klatt her og en klatt der. The pesky issue of consent. Advance care planning towards the end of life.
×
引用
GB/T 7714-2015
复制
MLA
复制
APA
复制
导出至
BibTeX EndNote RefMan NoteFirst NoteExpress
×
×
提示
您的信息不完整,为了账户安全,请先补充。
现在去补充
×
提示
您因"违规操作"
具体请查看互助需知
我知道了
×
提示
现在去查看 取消
×
提示
确定
0
微信
客服QQ
Book学术公众号 扫码关注我们
反馈
×
意见反馈
请填写您的意见或建议
请填写您的手机或邮箱
已复制链接
已复制链接
快去分享给好友吧!
我知道了
×
扫码分享
扫码分享
Book学术官方微信
Book学术文献互助
Book学术文献互助群
群 号:481959085
Book学术
文献互助 智能选刊 最新文献 互助须知 联系我们:info@booksci.cn
Book学术提供免费学术资源搜索服务,方便国内外学者检索中英文文献。致力于提供最便捷和优质的服务体验。
Copyright © 2023 Book学术 All rights reserved.
ghs 京公网安备 11010802042870号 京ICP备2023020795号-1