Hjemmeskole på barnetrinnet under covid-19-pandemien. Norske elevers og læreres beskrivelser av et endret praksisfellesskap

Abstract

Hjemmeskole har blitt et velkjent begrep etter at skoler i hele landet ble tvunget å stenge på grunn av covid-19-pandemien som startet våren 2020. Formålet med denne studien er å belyse og utforske hvordan hjemmeskolen på barnetrinnet kan forstås med utgangspunkt i et sosiokulturelt syn på læring. Videre vil vi drøfte hvordan erfaringer fra en nær heldigitalisert skole kan tas med videre i skoleutviklingen. Studien er en kasusstudie der vi har samlet inn 203 tekster fra barnetrinnselever, samt intervjuet 18 barneskolelærere. Materialet er analysert med deduktivt utviklede koder basert på sosiokulturell teori. Resultatene viser store forskjeller i hvordan hjemmeskolen ble opplevd og håndtert, både sett fra elevenes og lærernes ståsted. Videre synliggjør materialet hvor viktig den fysiske skolen er som sosial arena og praksisfellesskap. Samtidig endret hjemmeskolen også hvilke medierende redskaper som ble anvendt, og hvordan de ble brukt. Den gjennomgripende digitaliseringen påvirket lærernes valg av arbeidsformer, da rollen som veileder og stillasbygger i innlæring av nytt fagstoff ikke kunne realiseres som i den fysiske skolen. I materialet trekker både elever og lærere fram digitale verktøy som det framtredende medierende redskapet, mens språk og samtale kommer i bakgrunnen, noe som kommer i konflikt med sosiokulturell teori.