Marita Byberg Johansen, Anne Holten Kvistad, G. B. Skar, Arne Johannes Aasen
Ifølge Kunnskapsløftet skal skolen bidra til å utvikle elevers skriveferdigheter fra skolestart. Tidligere forskning har imidlertid vist at lærere ikke opplever at lærerutdanningen forbereder dem i tilstrekkelig grad til å undervise i skriving på småtrinnet. Målet med denne studien var derfor å undersøke fra hvilke kunnskapskilder lærere på 1. trinn har utviklet sin kunnskap om skriveopplæring. Det empiriske grunnlaget for analysen var intervjuer med 116 lærere på 1. trinn ved 54 skoler. Lærerne fikk spørsmål om fra hvilke kunnskapskilder de har lært mest om skriving i begynneropplæringen. Materialet i studien var lydopptak og transkripsjoner fra intervjuene. Funnene viser blant annet at lærerne i hovedsak trekker fram kolleger, kurs/prosjekter og erfaring som kilder til kunnskap om skriveopplæring i begynneropplæringen, og at de i mindre grad trekker fram sin formelle utdanning. I artikkelen drøftes funnene og hvilke implikasjoner de kan ha for lærerutdanning og for andre som jobber med læreres læring når det kommer til skriveopplæring. ENGLISH ABSTRACT First-Grade Teachers’ Sources of Knowledge about Writing Instruction According to the Knowledge Promotion Reform, schools should contribute to developing students’ writing skills from the start of school. However, previous research has shown that teachers do not feel that teacher education prepares them sufficiently to teach writing in the early grades. Therefore, the goal of this study was to investigate from which sources of knowledge first-grade teachers have developed their knowledge about writing instruction. The empirical basis for the analysis was interviews with 116 first-grade teachers at 54 schools. The teachers were asked about the sources of knowledge from which they have learned the most about writing in beginner instruction. The material in the study consisted of audio recordings and transcriptions from the interviews. Findings suggest that the teachers primarily cite colleagues, courses/projects, and experience as sources of knowledge about writing instruction in elementary school and that they to a lesser degree refer to their formal education. The article discusses the findings and what implications they may have for teacher education and for others working with teacher learning when it comes to writing instruction.
根据《知识促进法》，学校应从入学开始就帮助培养学生的写作能力。然而，以往的研究表明，教师认为他们的师范教育课程并没有为他们在小学进行写作教学做好充分准备。因此，本研究旨在调查小学教师从哪些知识来源中获得了有关写作教学的知识。分析的实证基础是对 54 所学校的 116 名小学教师进行的访谈。教师们被问及他们从哪些知识来源学到了最多的小学写作知识。研究材料包括访谈的录音和文字记录。研究结果表明，教师们主要从同事、课程/项目和经验中汲取有关初始教育写作教学的知识，而从正规教育中汲取的知识较少。ABSTRACTFirst-Grade Teachers' Sources of Knowledge about Writing Instruction根据知识促进改革的要求，学校应该从学生入学开始就培养他们的写作能力。然而，以往的研究表明，教师认为师范教育没有为他们在低年级的写作教学做好充分准备。因此，本研究的目标是调查一年级教师从哪些知识来源中获得了有关写作教学的知识。分析的实证基础是对 54 所学校 116 名一年级教师的访谈。教师们被问及他们从哪些知识来源中学到了最多的有关初学写作教学的知识。研究材料包括访谈的录音和文字记录。研究结果表明，教师们主要从同事、课程/项目和经验中获得有关小学写作教学的知识，其次才是正规教育。文章讨论了这些研究结果，以及它们对教师教育和其他教师学习写作教学的影响。
{"title":"Læreres kunnskapskilder til skriveopplæring i begynneropplæringen","authors":"Marita Byberg Johansen, Anne Holten Kvistad, G. B. Skar, Arne Johannes Aasen","doi":"10.23865/up.v18.6025","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v18.6025","url":null,"abstract":"Ifølge Kunnskapsløftet skal skolen bidra til å utvikle elevers skriveferdigheter fra skolestart. Tidligere forskning har imidlertid vist at lærere ikke opplever at lærerutdanningen forbereder dem i tilstrekkelig grad til å undervise i skriving på småtrinnet. Målet med denne studien var derfor å undersøke fra hvilke kunnskapskilder lærere på 1. trinn har utviklet sin kunnskap om skriveopplæring. Det empiriske grunnlaget for analysen var intervjuer med 116 lærere på 1. trinn ved 54 skoler. Lærerne fikk spørsmål om fra hvilke kunnskapskilder de har lært mest om skriving i begynneropplæringen. Materialet i studien var lydopptak og transkripsjoner fra intervjuene. Funnene viser blant annet at lærerne i hovedsak trekker fram kolleger, kurs/prosjekter og erfaring som kilder til kunnskap om skriveopplæring i begynneropplæringen, og at de i mindre grad trekker fram sin formelle utdanning. I artikkelen drøftes funnene og hvilke implikasjoner de kan ha for lærerutdanning og for andre som jobber med læreres læring når det kommer til skriveopplæring.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000First-Grade Teachers’ Sources of Knowledge about Writing Instruction\u0000According to the Knowledge Promotion Reform, schools should contribute to developing students’ writing skills from the start of school. However, previous research has shown that teachers do not feel that teacher education prepares them sufficiently to teach writing in the early grades. Therefore, the goal of this study was to investigate from which sources of knowledge first-grade teachers have developed their knowledge about writing instruction. The empirical basis for the analysis was interviews with 116 first-grade teachers at 54 schools. The teachers were asked about the sources of knowledge from which they have learned the most about writing in beginner instruction. The material in the study consisted of audio recordings and transcriptions from the interviews. Findings suggest that the teachers primarily cite colleagues, courses/projects, and experience as sources of knowledge about writing instruction in elementary school and that they to a lesser degree refer to their formal education. The article discusses the findings and what implications they may have for teacher education and for others working with teacher learning when it comes to writing instruction. ","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"70 7","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-07-09","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141664440","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I denne studien har vi undersøkt hvordan lærerstudentene opplevde arbeidet med FoU-oppgaven på 3. studieår når praksislærer ble frikjøpt fra skolen én dag i uka og kunne være mer til stede i veiledningsprosessen. Data ble samlet inn gjennom spørreskjema til alle studentene og i tillegg gjennom fokusgruppeintervju med studentene som hadde utvidet samarbeid med praksislærer. Resultatene viser at den sistnevnte gruppen studenter opplevde at trepartssamarbeidet mellom studenter, universitetslærer og praksislærer var likeverdig og lærerikt. Videre mente de at det utvidede samarbeidet med praksislærer hadde bidratt positivt til veiledningsprosessen, og ga oppgavene et sterkere fokus på nytteverdi og relevans for skolen. Studien viser at en utvidet rolle til praksislærere som veileder på FoU-prosjekter bidrar positivt til utviklingen av studentens undervisnings-, forsknings- og utviklingskompetanse. ENGLISH ABSTRACT A Study of Tripartite Cooperation on Student Teachers’ R&D Tasks In this study we investigated how the student teachers perceived the work on the R&D task in the 3rd year when the practice teacher had an additional supervision resource. Data were collected through questionnaires for all students as well as focus group interviews with students who had extended collaboration with their practice teacher. The results show that these students experienced the three-party collaboration between students, university teachers, and practice teachers as equally valuable and educational informative. Furthermore, they believed that the extended collaboration with the practice teacher had contributed positively to the supervision process and gave the tasks a stronger focus on usefulness and relevance for the school. The study shows that an expanded role of practice teachers as supervisors on R&D projects contributes positively to the development of the student’s teaching, research and development competence.
{"title":"«Veiledninga fra praksislærer sluttet liksom ikke den dagen vi var ferdige i praksis». En studie av trepartssamarbeid rundt lærerstudenters FoU-oppgave","authors":"Siw Killengreen, Astrid Unhjem","doi":"10.23865/up.v18.5518","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v18.5518","url":null,"abstract":"I denne studien har vi undersøkt hvordan lærerstudentene opplevde arbeidet med FoU-oppgaven på 3. studieår når praksislærer ble frikjøpt fra skolen én dag i uka og kunne være mer til stede i veiledningsprosessen. Data ble samlet inn gjennom spørreskjema til alle studentene og i tillegg gjennom fokusgruppeintervju med studentene som hadde utvidet samarbeid med praksislærer. Resultatene viser at den sistnevnte gruppen studenter opplevde at trepartssamarbeidet mellom studenter, universitetslærer og praksislærer var likeverdig og lærerikt. Videre mente de at det utvidede samarbeidet med praksislærer hadde bidratt positivt til veiledningsprosessen, og ga oppgavene et sterkere fokus på nytteverdi og relevans for skolen. Studien viser at en utvidet rolle til praksislærere som veileder på FoU-prosjekter bidrar positivt til utviklingen av studentens undervisnings-, forsknings- og utviklingskompetanse. \u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000A Study of Tripartite Cooperation on Student Teachers’ R&D Tasks\u0000In this study we investigated how the student teachers perceived the work on the R&D task in the 3rd year when the practice teacher had an additional supervision resource. Data were collected through questionnaires for all students as well as focus group interviews with students who had extended collaboration with their practice teacher. The results show that these students experienced the three-party collaboration between students, university teachers, and practice teachers as equally valuable and educational informative. Furthermore, they believed that the extended collaboration with the practice teacher had contributed positively to the supervision process and gave the tasks a stronger focus on usefulness and relevance for the school. The study shows that an expanded role of practice teachers as supervisors on R&D projects contributes positively to the development of the student’s teaching, research and development competence. ","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"74 11","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-07-09","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141664522","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen belyser hvilke erfaringer elever gjør seg når de produserer podkaster i litteraturundervisningen på videregående. Studien bygger på åtte fokusgruppeintervjuer med elever i vg1 studiespesialiserende (N = 30). Analysene viser blant annet at elevene setter pris på å lage podkaster i litteraturundervisningen, at arbeidsmetoden legger godt til rette for samarbeid mellom elevene, og at podkast som vurderingsform kan bidra til økt variasjon i det muntlige vurderingsarbeidet. Elevene uttrykker også at det til tider var vanskelig å skape flyt i samtalene under innspilling, og poengterer at temaet samtidslyrikk var en av årsakene til dette. Funnene viser at elever har utbytte av å lage podkaster i litteraturundervisningen, og at arbeidsmetoden legger til rette for å arbeide systematisk med elevenes muntlige ferdigheter. ENGLISH ABSTRACT “We could just erase and record again.” Upper secondary school students’ experiences of producing podcasts in their literature class This article sheds light on upper secondary school students’ experiences of producing podcasts in their literature class. The study is based on eight focus group interviews (N = 30). The analysis shows that the students enjoy producing podcasts as a part of their literature class, that the method facilitates collaboration between them, and that student production of podcasts can contribute to increased variety regarding the forms of oral assessment in school. However, the students express that it sometimes was difficult to create a smooth conversation flow during their recordings, and that the topic of contemporary poetry was one of the reasons. The findings show that students can benefit from producing podcasts in their literature class, and that the method facilitates systematic work with students’ oral skills.
{"title":"«Vi kunne bare slette opptaket og ta det opp på nytt igjen». Elevers erfaringer med å produsere podkaster i litteraturundervisningen på videregående","authors":"Gunvald van Schaik","doi":"10.23865/up.v18.5206","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v18.5206","url":null,"abstract":"Denne artikkelen belyser hvilke erfaringer elever gjør seg når de produserer podkaster i litteraturundervisningen på videregående. Studien bygger på åtte fokusgruppeintervjuer med elever i vg1 studiespesialiserende (N = 30). Analysene viser blant annet at elevene setter pris på å lage podkaster i litteraturundervisningen, at arbeidsmetoden legger godt til rette for samarbeid mellom elevene, og at podkast som vurderingsform kan bidra til økt variasjon i det muntlige vurderingsarbeidet. Elevene uttrykker også at det til tider var vanskelig å skape flyt i samtalene under innspilling, og poengterer at temaet samtidslyrikk var en av årsakene til dette. Funnene viser at elever har utbytte av å lage podkaster i litteraturundervisningen, og at arbeidsmetoden legger til rette for å arbeide systematisk med elevenes muntlige ferdigheter. \u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000“We could just erase and record again.” Upper secondary school students’ experiences of producing podcasts in their literature class\u0000This article sheds light on upper secondary school students’ experiences of producing podcasts in their literature class. The study is based on eight focus group interviews (N = 30). The analysis shows that the students enjoy producing podcasts as a part of their literature class, that the method facilitates collaboration between them, and that student production of podcasts can contribute to increased variety regarding the forms of oral assessment in school. However, the students express that it sometimes was difficult to create a smooth conversation flow during their recordings, and that the topic of contemporary poetry was one of the reasons. The findings show that students can benefit from producing podcasts in their literature class, and that the method facilitates systematic work with students’ oral skills.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" 1207","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-07-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141668809","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I Norge finnes to karriereveier innen undervisning og forskning i høyere utdanning. Veien fra stipendiat via førsteamanuensis til professor er den mest brukte. Men en tredel av de tilsatte i høyere utdanning er tilsatt i en karrierestige som går fra universitets- eller høgskolelektor via førstelektor til dosent. De to karriereveiene kan sies å være knyttet til ulike kunnskapsregimer. I de siste 20 årene har det oppstått misnøye med at kriteriene for å kvalifisere seg fra lektor til førstelektor, og siden til dosent, har vært uklare og skapt stor usikkerhet. Veksten i antall førstelektorer har nær stanset opp de siste 15 årene. Denne undersøkelsen analyserer 31 søknader om å bli førstelektor og bedømmelsene av disse. Våre funn viser at mistanken om uklare kriterier er godt begrunnet, og at bedømmelsene i stor grad legger den andre karriereveiens kriterier til grunn. Til tross for uttalte politiske mål om å styrke utdanningen ved å høyne undervisningens status generelt, er det grunn til å hevde at å gjøre karriere som universitetslærer undermineres av de akademiske konvensjoner. ENGELSK ABSTRACT Different and Equal: The Fate of the Senior Lecturer Position under the Conventions of Academia In Norway, there are two career paths within teaching and research in higher education. The path from doctoral candidate, through associate professor, to full professor is the most used. However, one-third of faculty in higher education follow a career progression that goes from assistant professor, associate professor, to full professor in an alternative career path without a formal Ph.D.-degree. The two pathways seem to represent two different knowledge regimes. Over the past 20 years, there has been dissatisfaction with unclear criteria for advancing within this second career path, leading to significant uncertainty. This study analyzes 31 applications for promotion to associate professor, along with their evaluations. The analysis demonstrates that the suspicion of vague criteria is well- Founded, and that evaluations largely rely on the criteria of the traditional career path. Despite stated policy goals to enhance education by elevating the status of teaching in general, there is reason to argue that pursuing a career as an educator is undermined by academic conventions.
{"title":"Annerledes og likeverdig: førstelektorstillingens skjebne under akademias konvensjoner","authors":"Yngve Nordkvelle, Stig Eriksen, Katja Hakel","doi":"10.23865/up.v18.6006","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v18.6006","url":null,"abstract":"I Norge finnes to karriereveier innen undervisning og forskning i høyere utdanning. Veien fra stipendiat via førsteamanuensis til professor er den mest brukte. Men en tredel av de tilsatte i høyere utdanning er tilsatt i en karrierestige som går fra universitets- eller høgskolelektor via førstelektor til dosent. De to karriereveiene kan sies å være knyttet til ulike kunnskapsregimer. I de siste 20 årene har det oppstått misnøye med at kriteriene for å kvalifisere seg fra lektor til førstelektor, og siden til dosent, har vært uklare og skapt stor usikkerhet. Veksten i antall førstelektorer har nær stanset opp de siste 15 årene. Denne undersøkelsen analyserer 31 søknader om å bli førstelektor og bedømmelsene av disse. Våre funn viser at mistanken om uklare kriterier er godt begrunnet, og at bedømmelsene i stor grad legger den andre karriereveiens kriterier til grunn. Til tross for uttalte politiske mål om å styrke utdanningen ved å høyne undervisningens status generelt, er det grunn til å hevde at å gjøre karriere som universitetslærer undermineres av de akademiske konvensjoner.\u0000ENGELSK ABSTRACT\u0000Different and Equal: The Fate of the Senior Lecturer Position under the Conventions of Academia\u0000In Norway, there are two career paths within teaching and research in higher education. The path from doctoral candidate, through associate professor, to full professor is the most used. However, one-third of faculty in higher education follow a career progression that goes from assistant professor, associate professor, to full professor in an alternative career path without a formal Ph.D.-degree. The two pathways seem to represent two different knowledge regimes. Over the past 20 years, there has been dissatisfaction with unclear criteria for advancing within this second career path, leading to significant uncertainty. This study analyzes 31 applications for promotion to associate professor, along with their evaluations. The analysis demonstrates that the suspicion of vague criteria is well- Founded, and that evaluations largely rely on the criteria of the traditional career path. Despite stated policy goals to enhance education by elevating the status of teaching in general, there is reason to argue that pursuing a career as an educator is undermined by academic conventions. ","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" 41","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-06-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141375141","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
De siste årene har media tatt opp stadig flere saker der ledere i både private og offentlige virksomheter ikke har fremstått som gode rollemodeller. Dette har bidratt til at en nå i større grad etterspør en utdanning som fremmer etisk refleksjon og ansvarlighet hos fremtidige ledere. Likevel finnes det få studier som belyser undervisningspraksis i etikk i økonomisk-administrativ utdanning i en norsk kontekst. Studien som denne artikkelen bygger på, ønsker å bidra til diskusjon, utvikling og refleksjon om hva som påvirker undervisningspraksis i etikkundervisningen i økonomisk-administrativ utdanning. Denne studien undersøker emneansvarliges perspektiver på egen undervisningsplanlegging og hva som påvirker den. Studien bygger på data fra 14 semistrukturerte intervjuer med emneansvarlige i etikkemner ved bachelorutdanninger i økonomi og administrasjon. Analysen viser et mangfold av ulike valg knyttet til planlegging av undervisning, oppfatninger av hensikten med etikkundervisning og konsekvenser av ulike rammevilkår. Videre viser analysen at emneansvarlige opplever institusjonenes prioriteringer som styrende for planleggingen, noe de mener hemmer en undervisning preget av dialog og refleksjon. Analysen viser også en diskrepans mellom nasjonale minimumskrav og undervisningen som planlegges, noe som vil kreve videre oppmerksomhet i fremtiden. ENGLISH ABSTRACT Course managers’ perspectives on teaching ethics in business education In recent years, the media has increasingly taken up cases where business leaders have not appeared as good role models. This is one of the reasons the business community is now demanding an education that promotes ethical reflection and responsibility in future managers. Nevertheless, there are few studies that shed light on teaching practices in ethics in business education in a Norwegian context. The study on which this article is based wants to contribute to discussion, development and reflection on what affects teaching practices in ethics courses in business education. This study examines course managers’ perspectives on their own teaching planning and what influences it. The study is based on data from 14 semi-structured interviews with course managers in ethics courses in bachelor’s programs in business education. The analysis shows a diversity of choices related to the planning of teaching, the perception of the purpose of ethics teaching and the consequences of different framework conditions. Furthermore, the analysis shows that the institutions’ priorities govern the planning, which inhibits a teaching approach that encourages students’ dialogue and reflection. The analysis also shows a discrepancy between the teaching planned and national minimum requirements, which will require further attention in the future.
{"title":"Emneansvarliges perspektiv på etikkundervisning i økonomiskadministrativ bachelorutdanning","authors":"Cathrine Borgen","doi":"10.23865/up.v18.5437","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v18.5437","url":null,"abstract":"De siste årene har media tatt opp stadig flere saker der ledere i både private og offentlige virksomheter ikke har fremstått som gode rollemodeller. Dette har bidratt til at en nå i større grad etterspør en utdanning som fremmer etisk refleksjon og ansvarlighet hos fremtidige ledere. Likevel finnes det få studier som belyser undervisningspraksis i etikk i økonomisk-administrativ utdanning i en norsk kontekst. Studien som denne artikkelen bygger på, ønsker å bidra til diskusjon, utvikling og refleksjon om hva som påvirker undervisningspraksis i etikkundervisningen i økonomisk-administrativ utdanning.\u0000Denne studien undersøker emneansvarliges perspektiver på egen undervisningsplanlegging og hva som påvirker den. Studien bygger på data fra 14 semistrukturerte intervjuer med emneansvarlige i etikkemner ved bachelorutdanninger i økonomi og administrasjon. Analysen viser et mangfold av ulike valg knyttet til planlegging av undervisning, oppfatninger av hensikten med etikkundervisning og konsekvenser av ulike rammevilkår. Videre viser analysen at emneansvarlige opplever institusjonenes prioriteringer som styrende for planleggingen, noe de mener hemmer en undervisning preget av dialog og refleksjon. Analysen viser også en diskrepans mellom nasjonale minimumskrav og undervisningen som planlegges, noe som vil kreve videre oppmerksomhet i fremtiden.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Course managers’ perspectives on teaching ethics in business education\u0000In recent years, the media has increasingly taken up cases where business leaders have not appeared as good role models. This is one of the reasons the business community is now demanding an education that promotes ethical reflection and responsibility in future managers. Nevertheless, there are few studies that shed light on teaching practices in ethics in business education in a Norwegian context. The study on which this article is based wants to contribute to discussion, development and reflection on what affects teaching practices in ethics courses in business education.\u0000This study examines course managers’ perspectives on their own teaching planning and what influences it. The study is based on data from 14 semi-structured interviews with course managers in ethics courses in bachelor’s programs in business education. The analysis shows a diversity of choices related to the planning of teaching, the perception of the purpose of ethics teaching and the consequences of different framework conditions. Furthermore, the analysis shows that the institutions’ priorities govern the planning, which inhibits a teaching approach that encourages students’ dialogue and reflection. The analysis also shows a discrepancy between the teaching planned and national minimum requirements, which will require further attention in the future. ","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":" 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-05-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141000050","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Psykologi er blitt et svært populært programfag blant elever på studiespesialiserende utdanningsprogram. Det er tre hypoteser om hvorfor elever velger psykologi: (1) At det er et fag det er lett å få gode karakterer i, rigour hypothesis, (2) at elever med psykiske utfordringer velger faget som verktøy for selvterapi, therapy hypothesis, og (3) at faget velges fordi det oppfattes som et interessant fag, sexy subject hypothesis. I denne studien er det gjort en hybrid tematisk analyse av 196 tekstsvar, samlet inn i skoleårene 2017– 2018 til 2020–2021 fra 157 elever, om hvorfor de har valgt psykologi. 103 av elevene har ikke hatt faget tidligere, mens 54 har ett års erfaring med faget. Henholdsvis 83,5 og 90,7 prosent oppgir å ha valgt faget på bakgrunn av interesse, mens 4,9 og 5,6 prosent oppfatter det som et lett fag. 8,7 og 3,7 prosent har valgt faget som følge av egne psykiske utfordringer. I denne studien er det videre undersøkt hva det er i psykologifaget elevene finner interessant. I tillegg til at elevene uttrykker en generell interesse for psykologifaget, oppgir de at de oppfatter faget som relevant for eget liv både med tanke på å forstå seg selv, å samhandle med andre, som forberedelse til fremtidig studie/yrke og for å lære mer om psykisk helse. ENGLISH ABSTRACT Why psychology is a popular choice in upper secondary school in Norway Psychology is a popular subject among students in upper secondary school. There are three hypotheses on why students choose psychology: (1) The subject is perceived to be an easy subject, «Rigour hypothesis», (2) students use the subject as a form of self- therapy, «Therapy hypothesis», and (3) interest in the subject content, «Sexy subject hypothesis». In this study, 196 short texts from 157 students stating their motivation for choosing psychology were collected from school year 2017–2018 to 2020–2021 and analysed using a hybrid thematic method. For students who have no previous experience with the subject (n = 103), 83.5 per cent chose the subject out of interest, 4.9 per cent perceived it as an easy subject, and 8.7 per cent expressed that they chose the subject due to mental health challenges. For students with one year experience (n = 54), the choice was motivated by interest for 90.7 per cent of the students, while 5.6 per cent chose it because they perceived it as an easy subject, and 3.7 per cent chose the subject due to mental health challenges. In this study, it is further investigated what it is in psychology that the students find interesting. In addition to the students expressing a general interest in the subject of psychology, they state that they perceive the subject as relevant to their own lives both in terms of understanding themselves, interacting with others, as preparation for future study/profession and to learn more about mental health.
心理学家是研究型大学中最受欢迎的课程之一。关于如何让学生学习心理学有三个假设：(1) 学生在学习过程中会遇到困难，这是严谨性假设；(2) 学生在学习过程中会遇到适合自我治疗的问题，这是治疗假设；(3) 学生在学习过程中会遇到有趣的问题，这是性感主题假设。在这项研究中，我们对 2017-2018 学年至 2020-2021 学年期间 157 名学生的 196 篇论文进行了混合主题分析，以了解他们对心理治疗的看法。其中，103 名学生曾经学习过心理学，54 名学生学习心理学已有一段时间。83.5%和 90.7%的受访者因兴趣而对心理健康感兴趣，4.9%和 5.6%的受访者对心理健康感兴趣。8.7%和 3.7%的受访者认为兴趣是他们心理健康的一部分。在这项研究中，我们看到了 11 个心理学家的兴趣所在。为了了解十一个人对心理科学的兴趣，我们认为这些人的兴趣与他们自己的生活、与他人的生活、与他们的自由学习/工作有关，也与他们对心理问题的了解有关。ABSTRACTWhy psychology is a popular choice in high secondary school in Norway心理学是挪威高中学生的热门科目。关于学生选择心理学的原因，有三种假设：（1）该学科被认为是一门简单的学科，即 "严谨性假设"；（2）学生将该学科作为一种自我疗法，即 "疗法假设"；（3）对学科内容感兴趣，即 "性感学科假设"。本研究收集了2017-2018学年至2020-2021学年157名学生陈述其选择心理学动机的196篇短文，并采用混合主题方法进行了分析。对于以前没有接触过这门学科的学生（n=103），83.5%出于兴趣选择了这门学科，4.9%认为这是一门简单的学科，8.7%表示由于心理健康方面的挑战而选择了这门学科。对于有一年学习经验的学生（n=54），90.7%的学生是出于兴趣而选择该科目，5.6%的学生认为该科目比较简单，3.7%的学生因心理健康问题而选择该科目。本研究进一步调查了学生对心理学中哪些内容感兴趣。学生们除了表示对心理学这门学科普遍感兴趣外，还表示这门学科与他们的生活息息相关，包括了解自己、与他人交流、为将来的学习/职业做准备以及了解更多有关心理健康的知识。
{"title":"Hvorfor velger elever på videregående skole programfaget psykologi?","authors":"M. Busch","doi":"10.23865/up.v18.3931","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v18.3931","url":null,"abstract":"Psykologi er blitt et svært populært programfag blant elever på studiespesialiserende utdanningsprogram. Det er tre hypoteser om hvorfor elever velger psykologi: (1) At det er et fag det er lett å få gode karakterer i, rigour hypothesis, (2) at elever med psykiske utfordringer velger faget som verktøy for selvterapi, therapy hypothesis, og (3) at faget velges fordi det oppfattes som et interessant fag, sexy subject hypothesis. I denne studien er det gjort en hybrid tematisk analyse av 196 tekstsvar, samlet inn i skoleårene 2017– 2018 til 2020–2021 fra 157 elever, om hvorfor de har valgt psykologi. 103 av elevene har ikke hatt faget tidligere, mens 54 har ett års erfaring med faget. Henholdsvis 83,5 og 90,7 prosent oppgir å ha valgt faget på bakgrunn av interesse, mens 4,9 og 5,6 prosent oppfatter det som et lett fag. 8,7 og 3,7 prosent har valgt faget som følge av egne psykiske utfordringer. I denne studien er det videre undersøkt hva det er i psykologifaget elevene finner interessant. I tillegg til at elevene uttrykker en generell interesse for psykologifaget, oppgir de at de oppfatter faget som relevant for eget liv både med tanke på å forstå seg selv, å samhandle med andre, som forberedelse til fremtidig studie/yrke og for å lære mer om psykisk helse. \u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Why psychology is a popular choice in upper secondary school in Norway\u0000Psychology is a popular subject among students in upper secondary school. There are three hypotheses on why students choose psychology: (1) The subject is perceived to be an easy subject, «Rigour hypothesis», (2) students use the subject as a form of self- therapy, «Therapy hypothesis», and (3) interest in the subject content, «Sexy subject hypothesis». In this study, 196 short texts from 157 students stating their motivation for choosing psychology were collected from school year 2017–2018 to 2020–2021 and analysed using a hybrid thematic method. For students who have no previous experience with the subject (n = 103), 83.5 per cent chose the subject out of interest, 4.9 per cent perceived it as an easy subject, and 8.7 per cent expressed that they chose the subject due to mental health challenges. For students with one year experience (n = 54), the choice was motivated by interest for 90.7 per cent of the students, while 5.6 per cent chose it because they perceived it as an easy subject, and 3.7 per cent chose the subject due to mental health challenges. In this study, it is further investigated what it is in psychology that the students find interesting. In addition to the students expressing a general interest in the subject of psychology, they state that they perceive the subject as relevant to their own lives both in terms of understanding themselves, interacting with others, as preparation for future study/profession and to learn more about mental health. ","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"125 6","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-05-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141002960","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
"God livskvalitet handler blant annet om å ha en grunnstemning av glede og av å være livstilfreds, om å ha en fellesskapsfølelse og en positiv selvoppfatning, og om å oppleve mestring og å være aktør i eget liv". Les hele presentasjonen av temanummeret her, skrevet av gjesteredaktørene Yvonne Sørensen og Kristin Emilie W. Bjørndal.
"良好的生活质量，除其他外，是指拥有基本的快乐感和对生活的满足感，是指拥有集体感和积极的自我认知，是指在自己的生活中体验到主人翁精神并成为生活的参与者"。点击此处阅读特邀编辑伊冯娜-索伦森（Yvonne Sørensen）和克里斯汀-埃米莉-比约达尔（Kristin Emilie W. Bjørndal）撰写的主题刊物介绍全文。
{"title":"Leder: Temanummeret «Å kultivere myndiggjøring i lærerutdanning og skole for økt livskvalitet blant elever»","authors":"Yvonne Sørensen, Kristin Emilie Willumsen","doi":"10.23865/up.v17.6242","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v17.6242","url":null,"abstract":"\"God livskvalitet handler blant annet om å ha en grunnstemning av glede og av å være livstilfreds, om å ha en fellesskapsfølelse og en positiv selvoppfatning, og om å oppleve mestring og å være aktør i eget liv\". Les hele presentasjonen av temanummeret her, skrevet av gjesteredaktørene Yvonne Sørensen og Kristin Emilie W. Bjørndal.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"25 16","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-02-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140450606","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Andrea Kjekshus Reite, Ingri Elise Mardal, S. Killengreen
Selv om pornografi har eksistert i årtusener har innholdet og tilgjengeligheten de siste tiårene utviklet seg i en eksplosiv fart. Barn og unge i Norge i dag har stor tilgang til digitale verktøy, og det er en økning i andelen som eksponeres for pornografisk innhold på nett. Denne studien har undersøkt hvordan denne nye hverdagen blir behandlet i barneskolen. Lærere i naturfag og samfunnsfag har gjennom en spørreundersøkelse svart på hvordan denne tematikken blir håndtert på barneskolen. Lærerne har blant annet blitt spurt om de mener det bør undervises om hva pornografi er på mellomtrinnet. Et stort flertall svarte at dette temaet bør tas opp, og over halvparten av lærerne har undervist om pornografi på mellomtrinnet. Undervisningen som skjer er i hovedsak gjennomført med utgangspunkt i dialog, og oppstår som oftest spontant i klasserommet. Ved å i større grad gjennomføre planlagt undervisning om pornografi, kan innholdet knyttes til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Det vil kunne gi elevene bedre informasjon og veiledning på dette området. ENGLISH ABSTRACT Should we talk about pornography in primary school? Although pornography has been around for millennia, its content and accessibility has evolved at an explosive rate in recent decades. Young people in Norway today have almost all access to digital tools, and there is an increase in the proportion exposed to pornographic content online. This study has investigated how this new everyday life is treated in primary school. Through a survey, teachers in science and social studies have been asked how this topic is handled in primary school. A large majority of the teachers that participated in this survey state that pornography should be addressed, and 62 per cent of teachers have taught this topic. The teaching that takes place is mainly based on dialogue, and largely arises spontaneously in the classroom. By more often carrying out planned teaching on pornography, the topic can be linked to, among other things, setting boundaries, consent, body image pressure, and digital competence. These are key aspects in sexuality education, and also fit into the interdisciplinary topic of public health and life skills.
尽管色情内容已经存在了几千年，但近几十年来，其内容和可获取性以爆炸性的速度发展。如今，挪威的儿童和青少年有大量机会接触数字工具，接触网上色情内容的比例也在增加。本研究调查了小学是如何对待这种新的日常生活的。通过一项调查，科学和社会学教师对小学如何处理这一话题做出了回应。除其他事项外，教师们还被问及他们是否认为应在初中教授色情内容。绝大多数人都回答说应该处理这个话题，超过半数的教师在初中讲授过色情内容。所进行的教学主要基于对话，通常在课堂上自发进行。通过更有计划地开设有关色情制品的课程，可以将教学内容与公共卫生和生活技能的跨学科主题联系起来。ABSTRACTSHould we talk about pornography in primary school?如今，挪威的年轻人几乎可以使用所有的数字工具，而在网上接触色情内容的比例也在增加。本研究调查了小学是如何对待这种新的日常生活的。通过调查，我们询问了科学和社会学教师在小学是如何处理这一话题的。参与调查的绝大多数教师都表示，应该处理色情内容，62%的教师教授过这一主题。所开展的教学主要以对话为基础，大部分是在课堂上自发产生的。通过更经常地开展有计划的色情教学，可以将这一主题与设定界限、同意、身体形象压力和数字能力等联系起来。这些都是性教育的关键内容，也符合公共卫生和生活技能的跨学科主题。
{"title":"Bør vi snakke om porno i barneskolen? En studie om undervisning tilknyttet seksualitet og pornografi på mellomtrinnet","authors":"Andrea Kjekshus Reite, Ingri Elise Mardal, S. Killengreen","doi":"10.23865/up.v17.5203","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v17.5203","url":null,"abstract":"Selv om pornografi har eksistert i årtusener har innholdet og tilgjengeligheten de siste tiårene utviklet seg i en eksplosiv fart. Barn og unge i Norge i dag har stor tilgang til digitale verktøy, og det er en økning i andelen som eksponeres for pornografisk innhold på nett. Denne studien har undersøkt hvordan denne nye hverdagen blir behandlet i barneskolen. Lærere i naturfag og samfunnsfag har gjennom en spørreundersøkelse svart på hvordan denne tematikken blir håndtert på barneskolen. Lærerne har blant annet blitt spurt om de mener det bør undervises om hva pornografi er på mellomtrinnet. Et stort flertall svarte at dette temaet bør tas opp, og over halvparten av lærerne har undervist om pornografi på mellomtrinnet. Undervisningen som skjer er i hovedsak gjennomført med utgangspunkt i dialog, og oppstår som oftest spontant i klasserommet. Ved å i større grad gjennomføre planlagt undervisning om pornografi, kan innholdet knyttes til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Det vil kunne gi elevene bedre informasjon og veiledning på dette området.\u0000ENGLISH ABSTRACT\u0000Should we talk about pornography in primary school?\u0000Although pornography has been around for millennia, its content and accessibility has evolved at an explosive rate in recent decades. Young people in Norway today have almost all access to digital tools, and there is an increase in the proportion exposed to pornographic content online. This study has investigated how this new everyday life is treated in primary school. Through a survey, teachers in science and social studies have been asked how this topic is handled in primary school. A large majority of the teachers that participated in this survey state that pornography should be addressed, and 62 per cent of teachers have taught this topic. The teaching that takes place is mainly based on dialogue, and largely arises spontaneously in the classroom. By more often carrying out planned teaching on pornography, the topic can be linked to, among other things, setting boundaries, consent, body image pressure, and digital competence. These are key aspects in sexuality education, and also fit into the interdisciplinary topic of public health and life skills. ","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"85 2","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-02-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140451223","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
"Forfatterne beskriver og begrunner muntlighet som fagfelt og har som intensjon å fylle kunnskapshullet gjennom å beskrive muntlighet som uttrykksform, å beskrive uttrykksmåter og virkemidler og å drøfte hvordan ferdigheten kan undervises og læres." Les hele anmeldelsen av boken Profesjonell muntlighet (Sollie & Østern, 2022) her.
{"title":"Å ta muntlighet på alvor – i skole og i lærerutdanning","authors":"Torunn Klemp","doi":"10.23865/up.v17.5960","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v17.5960","url":null,"abstract":"\"Forfatterne beskriver og begrunner muntlighet som fagfelt og har som intensjon å fylle kunnskapshullet gjennom å beskrive muntlighet som uttrykksform, å beskrive uttrykksmåter og virkemidler og å drøfte hvordan ferdigheten kan undervises og læres.\" Les hele anmeldelsen av boken Profesjonell muntlighet (Sollie & Østern, 2022) her.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"31 3","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-10-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135267503","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Begynneropplæring er et begrep som brukes hyppig i politiske og profesjonsfaglige sammenhenger i Norge. Tidligere forskning har beskrevet begynneropplæring som et uklart begrep med en manglende felles innholdsforståelse. Denne artikkelen utforsker hvilket meningsinnhold begynneropplæring gis i utdanningspolitiske dokumenter. Gjennom diskursanalyse av syv meldinger til Stortinget ble det politiske meningsinnholdet identifisert i fire diskurser: overgangsdiskurs, ressursdiskurs, kartleggingsdiskurs og kompetansediskurs. Diskursene representerer ulike dimensjoner av begynneropplæring, og synliggjør at begynneropplæring er et flersidig begrep som over tid er blitt tilført nytt innhold. Diskursene kan indikere mulige implikasjoner for skolens praksis og hva som kan være ønskelig å vektlegge i begynneropplæringen. ENGLISH ABSTRACT “Initial schooling” – a constantly changing term? “Initial schooling” (begynneropplæring) is a concept frequently used in political and professional contexts in Norway. Previous research has described it as an unclear concept with a lack of a common understanding of its contents. This paper explores the meaning of initial schooling in educational policy documents. The analysis of 7 White papers identified four discourses of initial schooling: transition discourse, resource discourse, assessment discourse, and competence discourse. The discourses represent different dimensions of initial schooling and show that it is a multifaceted concept in which new content has been added over time. The discourses indicate possible implications for the school’s practice, hence what may be desirable to emphasize in initial schooling.
{"title":"Begynneropplæring – et begrep i stadig endring? En diskursanalyse av meldinger til Stortinget, fra seksårsreformen til fagfornyelsen","authors":"Reidun Hoff-Jenssen","doi":"10.23865/up.v17.4154","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/up.v17.4154","url":null,"abstract":"Begynneropplæring er et begrep som brukes hyppig i politiske og profesjonsfaglige sammenhenger i Norge. Tidligere forskning har beskrevet begynneropplæring som et uklart begrep med en manglende felles innholdsforståelse. Denne artikkelen utforsker hvilket meningsinnhold begynneropplæring gis i utdanningspolitiske dokumenter. Gjennom diskursanalyse av syv meldinger til Stortinget ble det politiske meningsinnholdet identifisert i fire diskurser: overgangsdiskurs, ressursdiskurs, kartleggingsdiskurs og kompetansediskurs. Diskursene representerer ulike dimensjoner av begynneropplæring, og synliggjør at begynneropplæring er et flersidig begrep som over tid er blitt tilført nytt innhold. Diskursene kan indikere mulige implikasjoner for skolens praksis og hva som kan være ønskelig å vektlegge i begynneropplæringen. ENGLISH ABSTRACT “Initial schooling” – a constantly changing term? “Initial schooling” (begynneropplæring) is a concept frequently used in political and professional contexts in Norway. Previous research has described it as an unclear concept with a lack of a common understanding of its contents. This paper explores the meaning of initial schooling in educational policy documents. The analysis of 7 White papers identified four discourses of initial schooling: transition discourse, resource discourse, assessment discourse, and competence discourse. The discourses represent different dimensions of initial schooling and show that it is a multifaceted concept in which new content has been added over time. The discourses indicate possible implications for the school’s practice, hence what may be desirable to emphasize in initial schooling.","PeriodicalId":33455,"journal":{"name":"Nordisk Tidsskrift for Utdanning og Praksis","volume":"85 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-09-13","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135786209","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：