Diktning som selvarbeid

Abstract

Artikkelen tar sitt utgangspunkt i Peter U. Beickens beskrivelse av Franz Kafkas særegne narrative retorikk, og undersøker i hvilken grad Beickens beskrivelse gjelder for Kafkas korttekst «En sultekunstner». Artikkelen argumenterer for at Beickens beskrivelse er relevant for forståelsen av denne kortteksten, men at den også avviker fra beskrivelsen på interessante måter, og på måter som har konsekvenser for hvordan vi forstår tekstens sentrale anliggende. En konklusjon er at den særegne utformingen av «En sultekunstner» kan ses i lys av en interesse som sto sentralt i Kafkas liv og virke, nemlig forbindelsen mellom diktning og selvarbeid.