Punktnedslag i det historiske kinopublikummets opplevelser 1900-1930

Abstract

Denne artikkelen er basert på publikums egne minner og opplevelser fra fortidige kinobesøk. Siktemålet er å belyse hvilken viktighet kinoinstitusjonen hadde, sosialt og kulturelt, ved å la publikum selv sette ord på sine erfaringer. Artikkelen fokuserer på stumfilmperioden, og det empiriske materialet som presenteres er utdrag fra nasjonale minneinnsamlinger fra hverdagslivet i Norge samlet inn i 1964 og 1981. Minnene er forfattet av «vanlige folk» født i årene rundt 1900. Artikkelen diskuterer ulike filmhistoriske perspektiver på kinopublikum, så vel som minner som historisk kildekategori. Om lag 15 prosent av det innsamlede minnematerialet inneholder omtaler av film og kino; de beskriver ulike holdninger til det å gå på kino, bestemte minner om kinobesøk og filmer, filmscener og skuespillere, samt ulike visnings- og programpraksiser. Artikkelen studerer særlig minner fra to regioner, Oslo og Hedmark. Det konkluderes med at minnesamlingene er en rik kilde som tilbyr unik innsikt i en avansert kinokultur i filmens første årtier. Materialet åpenbarer «kinogjengeren» ikke som en abstrakt størrelse, men som faktiske personer, individer som til sammen danner det vi betegner som «kinopublikum». This article is based on the audience's own memories and experiences from past cinema-going practices. The aim is to illuminate the importance of the cinema institution, socially and culturally, by allowing audiences to put into words their own experiences. The article focuses on the silent film era, and the empirical material consists of extracts from nationwide collections of memories from everyday life in Norway collected in 1964 and 1981. Common people born in the years around 1900 author these memories. The article discusses different perspectives on the audience, as well as memories as a historical source. About 15 percent of the total nationwide memory collection contains mentions of different attitudes towards the cinema, as well as memories of cinema-going in general, exhibition practices, specific films, scenes and actors. The article further explores the empirical material from two regions, Oslo and Hedmark, finding that these memories are a rich source that offers unique insight into an advanced cinema culture in the early years of cinema history. In this material, we meet «the cinema goers» not as abstract constructions, but as actual people and individuals who constitute what we denote as the «cinema audience».