{"title":"运动中的视觉图像","authors":"Anne-Mette Liene, Monica Klungland","doi":"10.7577/technea.5177","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"Denne artikkelen tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Å nøste hvor målet er å bidra til å utvikle tverrfaglige undervisningsmetoder innenfor kunstfag, for å fremme utdanningskvalitet i barnehage- lærerutdanningen. Spørsmålet som stilles i artikkelen er hvordan en performativ tilnærming til formingsfaget i barnehagen kan åpne for tverrfaglige potensialer. Den performative tilnærmingen innebærer å rette oppmerksomheten mot selve aktiviteten og det materielles rolle i lek med materialer. Forskningsmetoden er praksis-drevet (Haseman, 2006) og går ut på at forskerne i samarbeid med en gruppe barnehage-barn og barnehagens personale utforsker lek og bevegelser med nøster. Filmer og fotografier fra denne leken analyseres med blikk for møter mellom mennesker og materialer. Prosjektet forankres teoretisk med begrepet romtidmaterialisering (Barad, 2007) og Rudolf Labans romlære “choreutics” (Laban & Ullman, 2011). Undersøkelsen viser hvordan sted kan forstås som en lokasjon for endring og at det finnes skapende potensialer i opplevd stillhet. Rommet beskrives som et bilde i bevegelse der tid skapes i en kjede av evige hendelser. Disse opp-dagelsene, av hvordan det i en performativ tilnærming skapes med både materiale og bevegelser, åpner nye tverrfaglige undervisningsmulig-heter i møtet mellom fagene forming og drama i barnehagelærerut-danningen. Slike tverrfaglige, skapende potensialer kan ha relevans for bærekraft fordi det handler om hvordan vi blir til som mennesker i møte med materialer og omgivelser.Keywords: performativitet, tverrfaglighet, forming i barnehagen, romtidmaterialisering","PeriodicalId":30360,"journal":{"name":"Techne Series Research in Sloyd Education and Craft Science A","volume":"10 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0000,"publicationDate":"2023-09-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":"{\"title\":\"Visuelle bilder i bevegelse\",\"authors\":\"Anne-Mette Liene, Monica Klungland\",\"doi\":\"10.7577/technea.5177\",\"DOIUrl\":null,\"url\":null,\"abstract\":\"Denne artikkelen tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Å nøste hvor målet er å bidra til å utvikle tverrfaglige undervisningsmetoder innenfor kunstfag, for å fremme utdanningskvalitet i barnehage- lærerutdanningen. Spørsmålet som stilles i artikkelen er hvordan en performativ tilnærming til formingsfaget i barnehagen kan åpne for tverrfaglige potensialer. Den performative tilnærmingen innebærer å rette oppmerksomheten mot selve aktiviteten og det materielles rolle i lek med materialer. Forskningsmetoden er praksis-drevet (Haseman, 2006) og går ut på at forskerne i samarbeid med en gruppe barnehage-barn og barnehagens personale utforsker lek og bevegelser med nøster. Filmer og fotografier fra denne leken analyseres med blikk for møter mellom mennesker og materialer. Prosjektet forankres teoretisk med begrepet romtidmaterialisering (Barad, 2007) og Rudolf Labans romlære “choreutics” (Laban & Ullman, 2011). Undersøkelsen viser hvordan sted kan forstås som en lokasjon for endring og at det finnes skapende potensialer i opplevd stillhet. Rommet beskrives som et bilde i bevegelse der tid skapes i en kjede av evige hendelser. Disse opp-dagelsene, av hvordan det i en performativ tilnærming skapes med både materiale og bevegelser, åpner nye tverrfaglige undervisningsmulig-heter i møtet mellom fagene forming og drama i barnehagelærerut-danningen. Slike tverrfaglige, skapende potensialer kan ha relevans for bærekraft fordi det handler om hvordan vi blir til som mennesker i møte med materialer og omgivelser.Keywords: performativitet, tverrfaglighet, forming i barnehagen, romtidmaterialisering\",\"PeriodicalId\":30360,\"journal\":{\"name\":\"Techne Series Research in Sloyd Education and Craft Science A\",\"volume\":\"10 1\",\"pages\":\"0\"},\"PeriodicalIF\":0.0000,\"publicationDate\":\"2023-09-22\",\"publicationTypes\":\"Journal Article\",\"fieldsOfStudy\":null,\"isOpenAccess\":false,\"openAccessPdf\":\"\",\"citationCount\":\"0\",\"resultStr\":null,\"platform\":\"Semanticscholar\",\"paperid\":null,\"PeriodicalName\":\"Techne Series Research in Sloyd Education and Craft Science A\",\"FirstCategoryId\":\"1085\",\"ListUrlMain\":\"https://doi.org/10.7577/technea.5177\",\"RegionNum\":0,\"RegionCategory\":null,\"ArticlePicture\":[],\"TitleCN\":null,\"AbstractTextCN\":null,\"PMCID\":null,\"EPubDate\":\"\",\"PubModel\":\"\",\"JCR\":\"\",\"JCRName\":\"\",\"Score\":null,\"Total\":0}","platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Techne Series Research in Sloyd Education and Craft Science A","FirstCategoryId":"1085","ListUrlMain":"https://doi.org/10.7577/technea.5177","RegionNum":0,"RegionCategory":null,"ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"","JCRName":"","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
摘要
本文基于研究项目 Å nøste,该项目旨在促进艺术跨学科教学方法的发展,以提高幼儿园教师教育课程的教育质量。文章提出的问题是,在幼儿园设计教育中采用表演式教学法如何挖掘跨学科潜力。表演法包括关注活动本身以及材料在与材料游戏中的作用。研究方法以实践为导向(Haseman, 2006),研究人员与一群幼儿园儿童和幼儿园工作人员一起探索用网做游戏和运动。研究人员对游戏过程中拍摄的影片和照片进行分析,关注人与材料之间的接触。该项目以时空物化概念(Barad,2007 年)和鲁道夫-拉班的空间 "编排学 "理论(Laban & Ullman,2011 年)为理论基础。这项研究表明,场所可以被理解为变化的地点,在静止的体验中蕴含着创造潜力。空间被描述为一个移动的图像,时间在一连串永恒的事件中被创造出来。这些发现揭示了表演性方法如何利用材料和运动进行创造,为幼儿园教师培训课程中设计学科和戏剧学科的结合提供了新的跨学科教学机会。这种跨学科的创造性潜力可能与可持续发展相关,因为它涉及到我们作为人类如何在与材料和周围环境的接触中产生。
Denne artikkelen tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Å nøste hvor målet er å bidra til å utvikle tverrfaglige undervisningsmetoder innenfor kunstfag, for å fremme utdanningskvalitet i barnehage- lærerutdanningen. Spørsmålet som stilles i artikkelen er hvordan en performativ tilnærming til formingsfaget i barnehagen kan åpne for tverrfaglige potensialer. Den performative tilnærmingen innebærer å rette oppmerksomheten mot selve aktiviteten og det materielles rolle i lek med materialer. Forskningsmetoden er praksis-drevet (Haseman, 2006) og går ut på at forskerne i samarbeid med en gruppe barnehage-barn og barnehagens personale utforsker lek og bevegelser med nøster. Filmer og fotografier fra denne leken analyseres med blikk for møter mellom mennesker og materialer. Prosjektet forankres teoretisk med begrepet romtidmaterialisering (Barad, 2007) og Rudolf Labans romlære “choreutics” (Laban & Ullman, 2011). Undersøkelsen viser hvordan sted kan forstås som en lokasjon for endring og at det finnes skapende potensialer i opplevd stillhet. Rommet beskrives som et bilde i bevegelse der tid skapes i en kjede av evige hendelser. Disse opp-dagelsene, av hvordan det i en performativ tilnærming skapes med både materiale og bevegelser, åpner nye tverrfaglige undervisningsmulig-heter i møtet mellom fagene forming og drama i barnehagelærerut-danningen. Slike tverrfaglige, skapende potensialer kan ha relevans for bærekraft fordi det handler om hvordan vi blir til som mennesker i møte med materialer og omgivelser.Keywords: performativitet, tverrfaglighet, forming i barnehagen, romtidmaterialisering