Utgangspunktet for artikkelen er vår bekymring for at studenter som starter moteutdanning uten nødvendige forkunnskaper, etter endt utdanning vil ha problemer med å tilfredsstille kravene bransjen stiller. Problemstillingen er: Hvilken betydning har forkunnskaper for valg av motedesignutdanning som fremtidig karrierevei? Forskningsmetoden er et fokusgruppeintervju med fem studenter i et motedesignprogram om deres bakgrunn for å velge en motedesignutdanning hvor design og produksjon står sentral. Studentene har ulike erfaringer som bakgrunn for sine valg. Noen har erfaring fra håndverk eller tegning i hjemmet eller fra videoer på YouTube, andre gjennom skoleoppgaver som innebærer utforming i ulike teknikker. Noen har alltid vært interessert i design og mote så lenge de kan huske, mens noen forteller om en bestemt anledning som påvirker deres valg. Studentene har også ulike planer for design- og håndverksferdigheter i sine fremtidige karrierer. Mange ønsker å bli motedesignere. De er glade for å få en breddekompetanse som dekker design av klær, å lage mønstre og realisere design i egnede teknikker og materialer, som de tror er avgjørende ferdigheter i en fremtidig karrierevei innenfor motefeltet. Dette samsvarer med informasjonen fra bedriftene vi samarbeider med. Det er stor etterspørsel etter designere, produktutviklere og mønsterkonstruktører innenfor mote- og sportsbransjen, som er jobber studentene ofte får når de er ferdige med sin bachelorgrad. Empirien diskuteres i forhold til Wengers teori om læring i praksisfellesskap og Papanes teori om designutvikling i en karrieresammenheng. Avslutningsvis diskuteres det på hvilken måte motestudenter kan være mer forberedt til å starte en moteutdanning, for senere å bli klare til å møte motebransjens virkelighet. Keywords: designstudenter, fokusgruppeintervju, motedesign, forkunnskaper, karrierevalg
{"title":"Studenters bakgrunn for valg av motedesign som utdanning og deres fremtidige karriereplaner","authors":"Sissel Isachsen, Janne Beate Reitan","doi":"10.7577/technea.5176","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/technea.5176","url":null,"abstract":"Utgangspunktet for artikkelen er vår bekymring for at studenter som starter moteutdanning uten nødvendige forkunnskaper, etter endt utdanning vil ha problemer med å tilfredsstille kravene bransjen stiller. Problemstillingen er: Hvilken betydning har forkunnskaper for valg av motedesignutdanning som fremtidig karrierevei? Forskningsmetoden er et fokusgruppeintervju med fem studenter i et motedesignprogram om deres bakgrunn for å velge en motedesignutdanning hvor design og produksjon står sentral. Studentene har ulike erfaringer som bakgrunn for sine valg. Noen har erfaring fra håndverk eller tegning i hjemmet eller fra videoer på YouTube, andre gjennom skoleoppgaver som innebærer utforming i ulike teknikker. Noen har alltid vært interessert i design og mote så lenge de kan huske, mens noen forteller om en bestemt anledning som påvirker deres valg. Studentene har også ulike planer for design- og håndverksferdigheter i sine fremtidige karrierer. Mange ønsker å bli motedesignere. De er glade for å få en breddekompetanse som dekker design av klær, å lage mønstre og realisere design i egnede teknikker og materialer, som de tror er avgjørende ferdigheter i en fremtidig karrierevei innenfor motefeltet. Dette samsvarer med informasjonen fra bedriftene vi samarbeider med. Det er stor etterspørsel etter designere, produktutviklere og mønsterkonstruktører innenfor mote- og sportsbransjen, som er jobber studentene ofte får når de er ferdige med sin bachelorgrad. Empirien diskuteres i forhold til Wengers teori om læring i praksisfellesskap og Papanes teori om designutvikling i en karrieresammenheng. Avslutningsvis diskuteres det på hvilken måte motestudenter kan være mer forberedt til å starte en moteutdanning, for senere å bli klare til å møte motebransjens virkelighet. Keywords: designstudenter, fokusgruppeintervju, motedesign, forkunnskaper, karrierevalg","PeriodicalId":30360,"journal":{"name":"Techne Series Research in Sloyd Education and Craft Science A","volume":"15 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-09-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"136062360","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Skaparrørsla (på engelsk Maker movement) veks raskt verda over og løftar fabrikasjon- og kommunikasjonsteknologi som nye verktøy inn i kreative prosessar, saman med det skapande menneskje som nøkkelspelar i den digitale utviklinga av samfunnet. Skaparrørsla insisterer på at å skape er ein grunnleggande menneskeleg aktivitet og i ein skaparverkstad (på engelsk Makerspace) er læringa som skjer i- og mellom menneskjer, og i møte med material og verktøy, den viktigaste verdiskapinga. Rørsla let seg vanskeleg knytte til ein enkelt kultur, trend eller hending. Snarare er det eit samanfall av fleire samtidige, som haker-, restarter- og gjer-det-sjølv-rørslene (DIY), samt ideear og tankesett frå entreprenørskap- og STE(A)M-pedagogikken m.fl. Skaparverkstader er no etablert både i- og utanfor formelle læringsmiljø i Noreg, i folkebibliotek, museum, vitskapssenter, skular og universitet. Rørsla er slik også iferd med å påverke det pedagogiske arbeidet i skulen, særleg i øving av digitale kompetansar og arbeid med teknologi. Samtidig er det vanskeleg å identifisere ei stringent retning på kva læringssyn dette styrer etter. Målet med studia er å undersøke korleis forskarar har skildra og analysert tankesettet knytt til læring i skaparrørslelitteraturen frå tidlegare studiar, internasjonalt og nasjonalt, med eit særleg søkelys på kunst- og handverksfaget. Gjennom litteraturgjennomgangar kjem det fram at den skaparsentrerte undervisninga og læringa både har fått form og fotfeste som er tilpassa og integrert i dei skulekulturane der både rørsla og forskinga har fått halde på ei stund, som i USA. I norsk samanheng er både skaparrørsla og skaparrørsleforsking kome kortare. Førebels er det fyrst og fremst STEM-fag og uformelle læringssituasjonar som har tatt eigarskap og gitt form til den skaparsentrerte pedagogikken. I kunst- og handverksfag-samanheng dreier forskinga seg i stor grad om prosjekt utført i- og av høgare utdanning.Nøkkelord: læringssyn, læring, skaparverkstad, skaparrørsle, kunst- og handverksfag
{"title":"Læringssyn skaperverkstedslitteraturen","authors":"Ingrid Holmboe Høibo","doi":"10.7577/technea.4946","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/technea.4946","url":null,"abstract":"Skaparrørsla (på engelsk Maker movement) veks raskt verda over og løftar fabrikasjon- og kommunikasjonsteknologi som nye verktøy inn i kreative prosessar, saman med det skapande menneskje som nøkkelspelar i den digitale utviklinga av samfunnet. Skaparrørsla insisterer på at å skape er ein grunnleggande menneskeleg aktivitet og i ein skaparverkstad (på engelsk Makerspace) er læringa som skjer i- og mellom menneskjer, og i møte med material og verktøy, den viktigaste verdiskapinga. Rørsla let seg vanskeleg knytte til ein enkelt kultur, trend eller hending. Snarare er det eit samanfall av fleire samtidige, som haker-, restarter- og gjer-det-sjølv-rørslene (DIY), samt ideear og tankesett frå entreprenørskap- og STE(A)M-pedagogikken m.fl. Skaparverkstader er no etablert både i- og utanfor formelle læringsmiljø i Noreg, i folkebibliotek, museum, vitskapssenter, skular og universitet. Rørsla er slik også iferd med å påverke det pedagogiske arbeidet i skulen, særleg i øving av digitale kompetansar og arbeid med teknologi. Samtidig er det vanskeleg å identifisere ei stringent retning på kva læringssyn dette styrer etter. Målet med studia er å undersøke korleis forskarar har skildra og analysert tankesettet knytt til læring i skaparrørslelitteraturen frå tidlegare studiar, internasjonalt og nasjonalt, med eit særleg søkelys på kunst- og handverksfaget. Gjennom litteraturgjennomgangar kjem det fram at den skaparsentrerte undervisninga og læringa både har fått form og fotfeste som er tilpassa og integrert i dei skulekulturane der både rørsla og forskinga har fått halde på ei stund, som i USA. I norsk samanheng er både skaparrørsla og skaparrørsleforsking kome kortare. Førebels er det fyrst og fremst STEM-fag og uformelle læringssituasjonar som har tatt eigarskap og gitt form til den skaparsentrerte pedagogikken. I kunst- og handverksfag-samanheng dreier forskinga seg i stor grad om prosjekt utført i- og av høgare utdanning.Nøkkelord: læringssyn, læring, skaparverkstad, skaparrørsle, kunst- og handverksfag","PeriodicalId":30360,"journal":{"name":"Techne Series Research in Sloyd Education and Craft Science A","volume":"62 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-09-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"136061507","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Å nøste hvor målet er å bidra til å utvikle tverrfaglige undervisningsmetoder innenfor kunstfag, for å fremme utdanningskvalitet i barnehage- lærerutdanningen. Spørsmålet som stilles i artikkelen er hvordan en performativ tilnærming til formingsfaget i barnehagen kan åpne for tverrfaglige potensialer. Den performative tilnærmingen innebærer å rette oppmerksomheten mot selve aktiviteten og det materielles rolle i lek med materialer. Forskningsmetoden er praksis-drevet (Haseman, 2006) og går ut på at forskerne i samarbeid med en gruppe barnehage-barn og barnehagens personale utforsker lek og bevegelser med nøster. Filmer og fotografier fra denne leken analyseres med blikk for møter mellom mennesker og materialer. Prosjektet forankres teoretisk med begrepet romtidmaterialisering (Barad, 2007) og Rudolf Labans romlære “choreutics” (Laban & Ullman, 2011). Undersøkelsen viser hvordan sted kan forstås som en lokasjon for endring og at det finnes skapende potensialer i opplevd stillhet. Rommet beskrives som et bilde i bevegelse der tid skapes i en kjede av evige hendelser. Disse opp-dagelsene, av hvordan det i en performativ tilnærming skapes med både materiale og bevegelser, åpner nye tverrfaglige undervisningsmulig-heter i møtet mellom fagene forming og drama i barnehagelærerut-danningen. Slike tverrfaglige, skapende potensialer kan ha relevans for bærekraft fordi det handler om hvordan vi blir til som mennesker i møte med materialer og omgivelser.Keywords: performativitet, tverrfaglighet, forming i barnehagen, romtidmaterialisering
本文基于研究项目 Å nøste，该项目旨在促进艺术跨学科教学方法的发展，以提高幼儿园教师教育课程的教育质量。文章提出的问题是，在幼儿园设计教育中采用表演式教学法如何挖掘跨学科潜力。表演法包括关注活动本身以及材料在与材料游戏中的作用。研究方法以实践为导向（Haseman, 2006），研究人员与一群幼儿园儿童和幼儿园工作人员一起探索用网做游戏和运动。研究人员对游戏过程中拍摄的影片和照片进行分析，关注人与材料之间的接触。该项目以时空物化概念（Barad，2007 年）和鲁道夫-拉班的空间 "编排学 "理论（Laban & Ullman，2011 年）为理论基础。这项研究表明，场所可以被理解为变化的地点，在静止的体验中蕴含着创造潜力。空间被描述为一个移动的图像，时间在一连串永恒的事件中被创造出来。这些发现揭示了表演性方法如何利用材料和运动进行创造，为幼儿园教师培训课程中设计学科和戏剧学科的结合提供了新的跨学科教学机会。这种跨学科的创造性潜力可能与可持续发展相关，因为它涉及到我们作为人类如何在与材料和周围环境的接触中产生。
{"title":"Visuelle bilder i bevegelse","authors":"Anne-Mette Liene, Monica Klungland","doi":"10.7577/technea.5177","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/technea.5177","url":null,"abstract":"Denne artikkelen tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Å nøste hvor målet er å bidra til å utvikle tverrfaglige undervisningsmetoder innenfor kunstfag, for å fremme utdanningskvalitet i barnehage- lærerutdanningen. Spørsmålet som stilles i artikkelen er hvordan en performativ tilnærming til formingsfaget i barnehagen kan åpne for tverrfaglige potensialer. Den performative tilnærmingen innebærer å rette oppmerksomheten mot selve aktiviteten og det materielles rolle i lek med materialer. Forskningsmetoden er praksis-drevet (Haseman, 2006) og går ut på at forskerne i samarbeid med en gruppe barnehage-barn og barnehagens personale utforsker lek og bevegelser med nøster. Filmer og fotografier fra denne leken analyseres med blikk for møter mellom mennesker og materialer. Prosjektet forankres teoretisk med begrepet romtidmaterialisering (Barad, 2007) og Rudolf Labans romlære “choreutics” (Laban & Ullman, 2011). Undersøkelsen viser hvordan sted kan forstås som en lokasjon for endring og at det finnes skapende potensialer i opplevd stillhet. Rommet beskrives som et bilde i bevegelse der tid skapes i en kjede av evige hendelser. Disse opp-dagelsene, av hvordan det i en performativ tilnærming skapes med både materiale og bevegelser, åpner nye tverrfaglige undervisningsmulig-heter i møtet mellom fagene forming og drama i barnehagelærerut-danningen. Slike tverrfaglige, skapende potensialer kan ha relevans for bærekraft fordi det handler om hvordan vi blir til som mennesker i møte med materialer og omgivelser.Keywords: performativitet, tverrfaglighet, forming i barnehagen, romtidmaterialisering","PeriodicalId":30360,"journal":{"name":"Techne Series Research in Sloyd Education and Craft Science A","volume":"10 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-09-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"136061514","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I foråret 2022 afholdt NordFo og University College Copenhagen (KP) konferencen Make It Together. Konferencen henvendte sig til nordiske forskere og undervisere indenfor craft, design/sloyd og beslægtede fag og var inddelt i tre overordnede kategorier: Forskning, udvikling og workshop med følgende perspektiver, som deltagerne opfordredes til at følge materialet, læring, didaktik eller bæredygtighed. Den overordnede tematisering rettede fokus på samarbejde. Gennem udveksling af viden og erfaringer, undersøgte deltagerne sammen til at undersøge, hvorledes samarbejde kan udvikle nye veje frem mod læring og oplevelser indenfor pædagogik/didaktik og uddannelse.
Ingrid Holmboe Høibo´s artikel Læringssyn i skaparrørslelitteraturen (Learning perspective in the maker movement literature) beskriver makerbevægelsens hurtige vækst og påpeger, hvordan de kreative processer sammen med det skabende menneske er nøglespillere i den digitale udvikling. Målet med studiet er at undersøge hvorledes forskere internationalt og nationalt har beskrevet og analyseret læring i makerbevægelsens litteratur med særligt blik på kunst og håndværksfagene. Makerbevægelsen insisterer på at skabe en grundlæggende menneskelig legende aktivitet og at Maker Space danner rammer for den vigtigste værditilskrivning indenfor læring i 1. mødet imellem mennesker og 2. mødet med materiale og værktøj. Maker Spaces er desuden integreret i det formelle og uformelle læringsmiljø i Norge.
Lena Kramer Pedersen´s artikel Fra faglig undren til problemstilling i et BA projekt (From professional wondering to problem statement in a BA project) fremskriver et eksempel på, hvordan en undervisers tekstilfaglig undren skabte inspiration til et udviklingsprojekt med strikket møbelstof som produktramme. Gennem en redegørelse af og refleksion over egen forskning argumenteres der for, hvorledes det processuelt er muligt at implementere forskningsbaseret undervisning. Artiklen er tiltænkt undervisere og studerende, som et eksempel på, hvordan et forskningsprojekt kan danne grundlag for udvikling af ny viden indenfor et fagområde. Teorier om lærerprocesser, med særligt fokus på kropslig betinget læring, understøtter artiklens vidensdeling. Der argumenteres, i artiklens sidste del med afsæt i teori og case, for hvordan praktiske færdigheder udført med kroppen kan tilegnes og derigennem føre til læring.
Anne-Mette Liene og Monica Klunglands artikel Visuelle bilder i bevegelse-å skape rom og tid i barnehagbarns lek og bevegelse med nøster (Visual images in movement-to create space and time in kindergarten children's play and movement with nests) tager udgangspunkt i forskningsprojektet Å nøste, dels for at udvikle tværfaglige undervisningsmetoder i kunstfag dels for at fremme udviklingskvaliteten i børnehavelæreruddannelsen. Hvordan kan en performativ tilgang til formningsfaget i uddannelsen til børnehavelærer åbne for et tværfagligt potentiale? Den performative tilgang sætter fokus på eleven
{"title":"Förord","authors":"Marie Koch, Juha Hartvik","doi":"10.7577/technea.5593","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/technea.5593","url":null,"abstract":"I foråret 2022 afholdt NordFo og University College Copenhagen (KP) konferencen Make It Together. Konferencen henvendte sig til nordiske forskere og undervisere indenfor craft, design/sloyd og beslægtede fag og var inddelt i tre overordnede kategorier: Forskning, udvikling og workshop med følgende perspektiver, som deltagerne opfordredes til at følge materialet, læring, didaktik eller bæredygtighed. Den overordnede tematisering rettede fokus på samarbejde. Gennem udveksling af viden og erfaringer, undersøgte deltagerne sammen til at undersøge, hvorledes samarbejde kan udvikle nye veje frem mod læring og oplevelser indenfor pædagogik/didaktik og uddannelse.
 Ingrid Holmboe Høibo´s artikel Læringssyn i skaparrørslelitteraturen (Learning perspective in the maker movement literature) beskriver makerbevægelsens hurtige vækst og påpeger, hvordan de kreative processer sammen med det skabende menneske er nøglespillere i den digitale udvikling. Målet med studiet er at undersøge hvorledes forskere internationalt og nationalt har beskrevet og analyseret læring i makerbevægelsens litteratur med særligt blik på kunst og håndværksfagene. Makerbevægelsen insisterer på at skabe en grundlæggende menneskelig legende aktivitet og at Maker Space danner rammer for den vigtigste værditilskrivning indenfor læring i 1. mødet imellem mennesker og 2. mødet med materiale og værktøj. Maker Spaces er desuden integreret i det formelle og uformelle læringsmiljø i Norge.
 Lena Kramer Pedersen´s artikel Fra faglig undren til problemstilling i et BA projekt (From professional wondering to problem statement in a BA project) fremskriver et eksempel på, hvordan en undervisers tekstilfaglig undren skabte inspiration til et udviklingsprojekt med strikket møbelstof som produktramme. Gennem en redegørelse af og refleksion over egen forskning argumenteres der for, hvorledes det processuelt er muligt at implementere forskningsbaseret undervisning. Artiklen er tiltænkt undervisere og studerende, som et eksempel på, hvordan et forskningsprojekt kan danne grundlag for udvikling af ny viden indenfor et fagområde. Teorier om lærerprocesser, med særligt fokus på kropslig betinget læring, understøtter artiklens vidensdeling. Der argumenteres, i artiklens sidste del med afsæt i teori og case, for hvordan praktiske færdigheder udført med kroppen kan tilegnes og derigennem føre til læring.
 Anne-Mette Liene og Monica Klunglands artikel Visuelle bilder i bevegelse-å skape rom og tid i barnehagbarns lek og bevegelse med nøster (Visual images in movement-to create space and time in kindergarten children's play and movement with nests) tager udgangspunkt i forskningsprojektet Å nøste, dels for at udvikle tværfaglige undervisningsmetoder i kunstfag dels for at fremme udviklingskvaliteten i børnehavelæreruddannelsen. Hvordan kan en performativ tilgang til formningsfaget i uddannelsen til børnehavelærer åbne for et tværfagligt potentiale? Den performative tilgang sætter fokus på eleven","PeriodicalId":30360,"journal":{"name":"Techne Series Research in Sloyd Education and Craft Science A","volume":"59 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-09-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"136061509","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I 1960 ble håndarbeid, sløyd og tegning slått sammen til faget forming i Norge. Hovedmålet for faget var å kultivere skapende krefter og estetisk følsomhet. Mens forming har blitt beskrevet som et individfrigjøringsprosjekt, er dagens kunst- og håndverksfag mer orientert mot samfunn og framtid, inkludert bærekraft. Denne artikkelen bygger på konseptet ansvarlig kreativitet, der elevenes kreative arbeider blant annet kobles til etiske og samfunnsrelevante tematikker. Artikkelen søker svar på forskningsspørsmålet: I hvilken grad svarer tekstilaktivitet i forming fra 1960 til konseptet ansvarlig kreativitet, og hvordan kommer dette eventuelt til uttrykk? Med assemblage som metodisk tilnærming analyserer artikkelen forsøksplanen fra 1960 med særlig vekt på tekstilaktivitet. Analysen identifiserer nøkkelbegreper i tekstmaterialet, etablerer lenker og drøfter relasjoner mellom disse. Gjennom fleksible, visuelle formasjoner fremtrer ulike sider ved faget. Forsøksplanen fra 1960 bruker ikke spesifikt begrepet kreativitet, men rommer et spenn mellom skapende krefter og virkelighetsnære oppdrag. Tekstilaktivitet anno 1960 vektlegger det nære for å kunne strekke seg inn i framtiden. Der forming var rettet mot eget liv og egne framtidsscenarier, er det globale perspektiver og scenarier som i dag aktualiseres gjennom ansvarlig kreativitet. Analysen løfter frem det brede spekteret som kan ligge til virkelighetsnære oppdrag, også med relevans for undervisning i dag. Artikkelen argumenterer for at historisk materiale kan gi perspektiver som aktualiserer skolefagene slöjd og kunst og håndverk i møte med bærekraftstematikk. Keywords: Ansvarlig kreativitet, assemblage, forming, tekstil, læreplan, virkelighetsnær
{"title":"Tekstilaktivitet anno 1960 i lys av ansvarlig kreativitet ","authors":"Laila Belinda Fauske, Peter Haakonsen","doi":"10.7577/technea.4883","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/technea.4883","url":null,"abstract":"I 1960 ble håndarbeid, sløyd og tegning slått sammen til faget forming i Norge. Hovedmålet for faget var å kultivere skapende krefter og estetisk følsomhet. Mens forming har blitt beskrevet som et individfrigjøringsprosjekt, er dagens kunst- og håndverksfag mer orientert mot samfunn og framtid, inkludert bærekraft. Denne artikkelen bygger på konseptet ansvarlig kreativitet, der elevenes kreative arbeider blant annet kobles til etiske og samfunnsrelevante tematikker. Artikkelen søker svar på forskningsspørsmålet: I hvilken grad svarer tekstilaktivitet i forming fra 1960 til konseptet ansvarlig kreativitet, og hvordan kommer dette eventuelt til uttrykk? Med assemblage som metodisk tilnærming analyserer artikkelen forsøksplanen fra 1960 med særlig vekt på tekstilaktivitet. Analysen identifiserer nøkkelbegreper i tekstmaterialet, etablerer lenker og drøfter relasjoner mellom disse. Gjennom fleksible, visuelle formasjoner fremtrer ulike sider ved faget. Forsøksplanen fra 1960 bruker ikke spesifikt begrepet kreativitet, men rommer et spenn mellom skapende krefter og virkelighetsnære oppdrag. Tekstilaktivitet anno 1960 vektlegger det nære for å kunne strekke seg inn i framtiden. Der forming var rettet mot eget liv og egne framtidsscenarier, er det globale perspektiver og scenarier som i dag aktualiseres gjennom ansvarlig kreativitet. Analysen løfter frem det brede spekteret som kan ligge til virkelighetsnære oppdrag, også med relevans for undervisning i dag. Artikkelen argumenterer for at historisk materiale kan gi perspektiver som aktualiserer skolefagene slöjd og kunst og håndverk i møte med bærekraftstematikk. Keywords: Ansvarlig kreativitet, assemblage, forming, tekstil, læreplan, virkelighetsnær","PeriodicalId":30360,"journal":{"name":"Techne Series Research in Sloyd Education and Craft Science A","volume":"10 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-09-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"136061517","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikel er et eksempel på, hvordan en tekstil faglig undren fra en helt almindelig hverdag som underviser på VIA University College, blev kimen til et udviklingsprojekt med strikket møbelstof som produktramme. Gennem en redegørelse af og refleksion over egen forskning argumenterer jeg for, hvor i processerne det er muligt at implementere forskningsbaseret undervisning. Samtidig tjener artiklen for studerende, som et eksempel der viser, hvordan et forskningsprojekt kan handle om hvordan en undren inden for et konkret fagområde, kan danne grundlag for udvikling af ny viden. I artiklen undersøger og diskuterer jeg gennem teori der centrerer sig om læreprocesser med særligt fokus på læring når det sker gennem kroppen, og ved hjælp af en case, hvor en studerende på baggrund af min forskning arbejdede med et lignende tekstilt udviklingsprojekt i sit Bachelor projekt. Casen understøtter, at når underviserens forskningsbidrag integreres, enten direkte i undervisningen eller som svagt rammesat undervisning gennem værkstedsarbejde, så vil de studerende opnå viden om og praktisk erfaring med praksisnære problemstillinger og processer. Der argumenteres i artiklens sidste del med afsæt i teori og case, for hvordan praktiske færdigheder udført med kroppen kan tilegnes og derigennem føre til læring. Læring der udvikler og kompetenceløfter såvel mig som underviser, som de studerende. Kompetencer der gør studerende i stand til, at anvende metoder og fagtermer og derigennem styrker deres evne til at kommunikere med og i praksis. Keywords: Vidensflow, Eksemplarisk undervisningsmateriale, Læring, Forskningsbaseret undervisning
{"title":"Fra faglig undren til problemstilling i et Bachelor projekt","authors":"Lena Kramer Pedersen","doi":"10.7577/technea.4878","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/technea.4878","url":null,"abstract":"Denne artikel er et eksempel på, hvordan en tekstil faglig undren fra en helt almindelig hverdag som underviser på VIA University College, blev kimen til et udviklingsprojekt med strikket møbelstof som produktramme. Gennem en redegørelse af og refleksion over egen forskning argumenterer jeg for, hvor i processerne det er muligt at implementere forskningsbaseret undervisning. Samtidig tjener artiklen for studerende, som et eksempel der viser, hvordan et forskningsprojekt kan handle om hvordan en undren inden for et konkret fagområde, kan danne grundlag for udvikling af ny viden. I artiklen undersøger og diskuterer jeg gennem teori der centrerer sig om læreprocesser med særligt fokus på læring når det sker gennem kroppen, og ved hjælp af en case, hvor en studerende på baggrund af min forskning arbejdede med et lignende tekstilt udviklingsprojekt i sit Bachelor projekt. Casen understøtter, at når underviserens forskningsbidrag integreres, enten direkte i undervisningen eller som svagt rammesat undervisning gennem værkstedsarbejde, så vil de studerende opnå viden om og praktisk erfaring med praksisnære problemstillinger og processer. Der argumenteres i artiklens sidste del med afsæt i teori og case, for hvordan praktiske færdigheder udført med kroppen kan tilegnes og derigennem føre til læring. Læring der udvikler og kompetenceløfter såvel mig som underviser, som de studerende. Kompetencer der gør studerende i stand til, at anvende metoder og fagtermer og derigennem styrker deres evne til at kommunikere med og i praksis. Keywords: Vidensflow, Eksemplarisk undervisningsmateriale, Læring, Forskningsbaseret undervisning","PeriodicalId":30360,"journal":{"name":"Techne Series Research in Sloyd Education and Craft Science A","volume":"43 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-09-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"136061508","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2013-08-30DOI: 10.7577/FORMAKADEMISK.650
M. B. Tin
Making is ubiquitous, and it is as ancient asculture. In fact, making is the practical dimension of culture. It transformsmatter, and it articulates meaning. Making has a cognitive dimension; it makes sense. But this sense is not ordinary discursive knowledge – making yields another kind of knowledge, often referred to as ‘tacit’ because it seems to gowithout saying. Now, if it is tacit how can we speak about it, and whatis its role in making?
{"title":"Making and the sense it makes","authors":"M. B. Tin","doi":"10.7577/FORMAKADEMISK.650","DOIUrl":"https://doi.org/10.7577/FORMAKADEMISK.650","url":null,"abstract":"Making is ubiquitous, and it is as ancient asculture. In fact, making is the practical dimension of culture. It transformsmatter, and it articulates meaning. Making has a cognitive dimension; it makes sense. But this sense is not ordinary discursive knowledge – making yields another kind of knowledge, often referred to as ‘tacit’ because it seems to gowithout saying. Now, if it is tacit how can we speak about it, and whatis its role in making?","PeriodicalId":30360,"journal":{"name":"Techne Series Research in Sloyd Education and Craft Science A","volume":"6 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2013-08-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"https://sci-hub-pdf.com/10.7577/FORMAKADEMISK.650","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71368196","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：