A Family Reunion: “Hversu Noregr byggðist” and the first chapter of the “Flateyjarbók Ættartölur” as a textual unity

Opprinnelseslegenden Frá Fornjóti ok hans ættmönnum ‘Om Fornjot og slektningene hans’ er bevart i to versjoner i Flateyjarbók, et kjent islandsk samlehåndskrift fra trettenhundretallet. Legenden følger opprinnelsen til forskjellige norske og orknøyske dynastier tilbake til to brødre som heter Nórr og Górr. Den antatt yngste versjonen, «Nórrversjonen», er representert av en tekst som heter Hversu Noregr byggðist ‘Hvordan Norge ble bygd’. Teksten står i et komplekst forhold til de fem kapitlene med Ættartölur ‘Slektsforskning’ som følger den i manuskriptet. Selv om innhold og tema ligner i alle disse tekstene, er de tydelig avgrenset av initialer som ble satt inn av skriveren Magnús Þórhallsson. Magnús har ofte blitt tillagt en viktig rolle i samlingen av disse kapitlene. Denne artikkelen utforsker forholdet mellom Hversu Noregr byggðist og det første av slektsforskningskapitlene. Det demonstreres hvordan fortelling og temaer er gjennomgående i begge tekstene og at begge tekstene bruker de samme kildene til å identifisere Nórrs etterkommere som fremstående personer. På dette grunnlaget blir det argumentert for å betrakte de to tekstene som en tekstlig enhet, delt i to da manuskriptet ble samlet. Den narrative strukturen til begge tekstene kan sammenlignes med legendens andre versjon, Fundinn Noregr ‘Norge grunnlagt’. Artikkelen viser at en tilsvarende sammenheng som mellom Hversu Noregr byggðist og det første slektsforskningskapittelet, ikke fins mellom disse to tekstene og de siste fire slektsforskningskapitlene. Derfor blir det foreslått at Magnús Þórhallsson neppe er forfatteren av Nórrversjonen slik vi kjenner den.