Pub Date : 2023-11-06DOI: 10.52145/mom.v115i2.2213
Oliver Blomqvist
Språkkontakten mellan lågtyska och de skandinaviska språken har under senaste årtiondens forskning till stor del diskuterats genom begreppen ackommodation och semikommunikation (passiv tvåspråkighet). I denna artikel studeras två senmedeltida svenska brevskrivare som uppvisar tydliga tecken på aktiv skandinavisk-lågtysk tvåspråkighet. Materialet består dels av sex handelsbrev från 1513–1515 skrivna av Stralsundsborgaren Olof Lorber till domprosten Påval Scheel i Åbo, dels av ett privatbrev daterat till 1511 från Nådendalsborgaren Olof Pedersson till klosterbrodern Mattias Olsson. Båda brev innehåller flerspråkiga inslag som inte kan ses som tecken på anpassning till mottagarens språk betingad av kommunikativ hänsyn: i Lorbers brev förekommer olika slags lågtyska interferensdrag i den i övrigt dansk-svenska texten, och Olof Pederssons svenska brev till den likaså svenske mottagaren Mattias Olsson innehåller betydliga inslag på lågtyska. Resultaten visar att nya perspektiv behövs för att förstå den senmedeltida språkkontakten mellan lågtyska och skandinaviska.
{"title":"Kodväxling och interferens: lågtyska inslag i svenska 1500-talsbrev","authors":"Oliver Blomqvist","doi":"10.52145/mom.v115i2.2213","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v115i2.2213","url":null,"abstract":"Språkkontakten mellan lågtyska och de skandinaviska språken har under senaste årtiondens forskning till stor del diskuterats genom begreppen ackommodation och semikommunikation (passiv tvåspråkighet). I denna artikel studeras två senmedeltida svenska brevskrivare som uppvisar tydliga tecken på aktiv skandinavisk-lågtysk tvåspråkighet. Materialet består dels av sex handelsbrev från 1513–1515 skrivna av Stralsundsborgaren Olof Lorber till domprosten Påval Scheel i Åbo, dels av ett privatbrev daterat till 1511 från Nådendalsborgaren Olof Pedersson till klosterbrodern Mattias Olsson. Båda brev innehåller flerspråkiga inslag som inte kan ses som tecken på anpassning till mottagarens språk betingad av kommunikativ hänsyn: i Lorbers brev förekommer olika slags lågtyska interferensdrag i den i övrigt dansk-svenska texten, och Olof Pederssons svenska brev till den likaså svenske mottagaren Mattias Olsson innehåller betydliga inslag på lågtyska. Resultaten visar att nya perspektiv behövs för att förstå den senmedeltida språkkontakten mellan lågtyska och skandinaviska.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":"14 6","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135634695","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-11-06DOI: 10.52145/mom.v115i2.2215
Stig J. Helset, Trude Bukve
I denne studien har vi freista å kartlegge i kva grad skriftspråket i publiserte tekstar kan påverke lesinga av tekstane, og å undersøke i kva grad lesarar har ulike implisitte og eksplisitte haldningar til tekstar på bokmål og nynorsk. Det første søkte vi svar på ved å innhente tal for sidevisningar og lesetider av artiklar som har blitt omsette frå bokmål til nynorsk i Store norske leksikon (SNL) dei seinare åra. Det andre søkte vi svar på gjennom ei kvantitativ spørjegransking retta mot lesarar av 40 utvalde artiklar på bokmål og nynorsk i SNL. Den første delstudien synte at brukarane av SNL vel å lese artiklar som dei er interesserte i, uavhengig av om artikkelen er publisert på bokmål eller på nynorsk. Resultat frå spørjegranskinga synte derimot at medan det var få skilnader i implisitte haldningar til dei to skriftspråka, er skilnadene større, og i favør av bokmål, når deltakarane fekk spørsmål som direkte tematiserte dei to skriftspråka.
在这项研究中，我们试图了解出版文本中的书面语言在多大程度上会影响文本的阅读，并调查读者在多大程度上对博克马尔语和尼诺斯克语文本持有不同的隐性和显性态度。我们通过获取近年来 Store norske leksikon (SNL) 中从 Bokmål 翻译成 Nynorsk 语的文章的页面浏览量和阅读时间来寻求第一个问题的答案。对于第二个问题，我们通过对 40 篇精选文章的读者进行定量调查来寻求答案。研究的第一部分显示，SNL的用户会选择阅读他们感兴趣的文章，无论该文章是以Bokmål语还是Nynorsk语发表。然而，问卷调查的结果表明，虽然对两种书面语言的隐含态度差异不大，但当参与者被问及直接涉及两种书面语言的问题时，差异就会更大，而且更倾向于博克莫尔语。
{"title":"Lesing av artiklar i Store norske leksikon: Ein komparativ studie av lesarane sin bruk av og haldningar til artiklar som er publiserte på høvesvis bokmål og nynorsk","authors":"Stig J. Helset, Trude Bukve","doi":"10.52145/mom.v115i2.2215","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v115i2.2215","url":null,"abstract":"I denne studien har vi freista å kartlegge i kva grad skriftspråket i publiserte tekstar kan påverke lesinga av tekstane, og å undersøke i kva grad lesarar har ulike implisitte og eksplisitte haldningar til tekstar på bokmål og nynorsk. Det første søkte vi svar på ved å innhente tal for sidevisningar og lesetider av artiklar som har blitt omsette frå bokmål til nynorsk i Store norske leksikon (SNL) dei seinare åra. Det andre søkte vi svar på gjennom ei kvantitativ spørjegransking retta mot lesarar av 40 utvalde artiklar på bokmål og nynorsk i SNL. Den første delstudien synte at brukarane av SNL vel å lese artiklar som dei er interesserte i, uavhengig av om artikkelen er publisert på bokmål eller på nynorsk. Resultat frå spørjegranskinga synte derimot at medan det var få skilnader i implisitte haldningar til dei to skriftspråka, er skilnadene større, og i favør av bokmål, når deltakarane fekk spørsmål som direkte tematiserte dei to skriftspråka.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":"342 2‐3","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135635900","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-11-06DOI: 10.52145/mom.v115i2.2216
Torgeir Landro
Matreglene fra middelalderens norske kristenretter har inngått som en del av argumentasjonen for angelsaksisk påvirkning. Tre av fire norske kristenretter inneholder et forbud mot å spise svidda, som etymologisk kan oversettes med ‘selvdødt’. Disse forbudene, som Absalon Taranger mente var inspirert av angelsaksiske lover, hadde angivelig en felles opprinnelse i Olav den hellige sin lovgivning. Taranger overså imidlertid at et kognitivt fenomen, metonymi, er utbredt både i norrøne og latinske kirkerettslige kilder, og bidrar til å komplisere oversettelsesarbeidet. Artikkelen viser at det skjuler seg to forskjellige kirkerettstradisjoner bak svidda-termen; en avklaring som snur Taranger sitt argument på hodet og i stedet bidrar til å undergrave teorien om en felles opprinnelse i Olavs kristenrett.
{"title":"Lovtermen \"svidda\": metonymi og den europeiske kirkerettstradisjonen","authors":"Torgeir Landro","doi":"10.52145/mom.v115i2.2216","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v115i2.2216","url":null,"abstract":"Matreglene fra middelalderens norske kristenretter har inngått som en del av argumentasjonen for angelsaksisk påvirkning. Tre av fire norske kristenretter inneholder et forbud mot å spise svidda, som etymologisk kan oversettes med ‘selvdødt’. Disse forbudene, som Absalon Taranger mente var inspirert av angelsaksiske lover, hadde angivelig en felles opprinnelse i Olav den hellige sin lovgivning. Taranger overså imidlertid at et kognitivt fenomen, metonymi, er utbredt både i norrøne og latinske kirkerettslige kilder, og bidrar til å komplisere oversettelsesarbeidet. Artikkelen viser at det skjuler seg to forskjellige kirkerettstradisjoner bak svidda-termen; en avklaring som snur Taranger sitt argument på hodet og i stedet bidrar til å undergrave teorien om en felles opprinnelse i Olavs kristenrett.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":"339 2","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135635905","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-11-06DOI: 10.52145/mom.v115i2.2214
Helge Dyvik
Normklynger er grupper av tekster som viser felles valg blant valgfrie alternativer innenfor en skriftspråksnorm og danner ‘klynger’ innenfor rommet av valgmuligheter fordi andre valgkombinasjoner er sjeldnere. Basert på materiale på bokmål fra den norske trebanken NorGramBank undersøker denne studien forekomsten av normklynger som omfatter både morfologiske og syntaktiske fenomener, og muligheten for å identifisere forfatteren bak en tekst på grunnlag av plassering av forfatterens tekster i forhold til slike klynger. I avsnittene 2–3 undersøkes korrelasjoner mellom åtte grammatiske fenomener blant 338 forfattere, parallelt med en kasusstudie av forfatterattribusjon basert på én forfatter. Attribusjonsstudien utvides i avsnitt 4 gjennom sammenligning med ytterligere ni tilfeldig valgte forfattere. Studien dokumenterer korrelasjoner mellom morfologiske og syntaktiske fenomener. Kasusstudien demonstrerer muligheten for at en forfatter på grunnlag av et lavt antall norm- og stilvalgrelaterte egenskaper noen ganger kan identifiseres blant flere hundre andre som forfatter av sine tekster. Studien av ni ytterligere forfattere støtter antagelsen om en sammenheng mellom denne muligheten og forfatterens plassering i forhold til normklynger, men indikerer at også andre faktorer spiller inn.
{"title":"Grammatiske fingeravtrykk - Normklynger og forfatterattribusjon","authors":"Helge Dyvik","doi":"10.52145/mom.v115i2.2214","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v115i2.2214","url":null,"abstract":"Normklynger er grupper av tekster som viser felles valg blant valgfrie alternativer innenfor en skriftspråksnorm og danner ‘klynger’ innenfor rommet av valgmuligheter fordi andre valgkombinasjoner er sjeldnere. Basert på materiale på bokmål fra den norske trebanken NorGramBank undersøker denne studien forekomsten av normklynger som omfatter både morfologiske og syntaktiske fenomener, og muligheten for å identifisere forfatteren bak en tekst på grunnlag av plassering av forfatterens tekster i forhold til slike klynger. I avsnittene 2–3 undersøkes korrelasjoner mellom åtte grammatiske fenomener blant 338 forfattere, parallelt med en kasusstudie av forfatterattribusjon basert på én forfatter. Attribusjonsstudien utvides i avsnitt 4 gjennom sammenligning med ytterligere ni tilfeldig valgte forfattere. Studien dokumenterer korrelasjoner mellom morfologiske og syntaktiske fenomener. Kasusstudien demonstrerer muligheten for at en forfatter på grunnlag av et lavt antall norm- og stilvalgrelaterte egenskaper noen ganger kan identifiseres blant flere hundre andre som forfatter av sine tekster. Studien av ni ytterligere forfattere støtter antagelsen om en sammenheng mellom denne muligheten og forfatterens plassering i forhold til normklynger, men indikerer at også andre faktorer spiller inn.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":"371 3","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-11-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135636165","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-06-26DOI: 10.52145/mom.v115i1.2184
Endre Mørck
I artikkelen beskrives bruken av presens partisipp i mellomnorsk, og denne bruken sammenliknes med norrøn folkelig og lærd stil. Undersøkelsen bygger på 3208 diplom fra tidsrommet 1350–1524 med i alt 2804 forekomster av presens partisipp. Substantiverte presens partisipp beskrives kortfatta, og den sjeldne adverbiale bruken av slike partisipp registreres, men hovedfokus er på den forholdsvis utbredte attributive, appositive og predikative bruken av presens partisipp i materialet. Det gis en grundig omtale av disse tre bruksmåtene med eksempel på alle de verba som står i presens partisipp. Hovedkonklusjonen er at den attributive, appositive og predikative bruken av presens partisipp i de mellomnorske diploma i noe varierende grad er som i norrøn lærd stil. Andre resultat av undersøkelsen er at det er lite variasjon i materialet, både kronologisk mellom ulike perioder og sosialt mellom diplom med ulike utstedere.
{"title":"Presens partisipp i mellomnorske diplom","authors":"Endre Mørck","doi":"10.52145/mom.v115i1.2184","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v115i1.2184","url":null,"abstract":"I artikkelen beskrives bruken av presens partisipp i mellomnorsk, og denne bruken sammenliknes med norrøn folkelig og lærd stil. Undersøkelsen bygger på 3208 diplom fra tidsrommet 1350–1524 med i alt 2804 forekomster av presens partisipp. Substantiverte presens partisipp beskrives kortfatta, og den sjeldne adverbiale bruken av slike partisipp registreres, men hovedfokus er på den forholdsvis utbredte attributive, appositive og predikative bruken av presens partisipp i materialet. Det gis en grundig omtale av disse tre bruksmåtene med eksempel på alle de verba som står i presens partisipp. Hovedkonklusjonen er at den attributive, appositive og predikative bruken av presens partisipp i de mellomnorske diploma i noe varierende grad er som i norrøn lærd stil. Andre resultat av undersøkelsen er at det er lite variasjon i materialet, både kronologisk mellom ulike perioder og sosialt mellom diplom med ulike utstedere.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44104977","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-06-26DOI: 10.52145/mom.v115i1.2185
Þór Sigurðsson
This article discusses so-called inaccurate rhymes in Old Norse dróttkvætt poetry and their bearing on the phoneme structure of Old Norse. Inaccurate rhymes between /ǫ/ and /a/ do occur, but were to some extent avoided in Old Norse poems in the eleventh and the twelfth century. The same applies to rhymes between /ǫ́/ and /á/ in the second half of the twelfth century. This avoidance confirms the status of /ǫ́/ as a phoneme by providing, indirectly, an opposition between /á/ and /ǫ́/. Furthermore, rhymes between the diphthong /ja/ and the vowel /a/ were used infrequently in the tenth century, and the diphthong /jó/ and the vowel /ó/ were not rhymed at all. Thus /ja/ and /jó/ were not treated as a sequence of a consonant /j/ and a vowel.
{"title":"How inaccurate rhymes reveal Old Norse vowel phonemes","authors":"Þór Sigurðsson","doi":"10.52145/mom.v115i1.2185","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v115i1.2185","url":null,"abstract":"This article discusses so-called inaccurate rhymes in Old Norse dróttkvætt poetry and their bearing on the phoneme structure of Old Norse. Inaccurate rhymes between /ǫ/ and /a/ do occur, but were to some extent avoided in Old Norse poems in the eleventh and the twelfth century. The same applies to rhymes between /ǫ́/ and /á/ in the second half of the twelfth century. This avoidance confirms the status of /ǫ́/ as a phoneme by providing, indirectly, an opposition between /á/ and /ǫ́/. Furthermore, rhymes between the diphthong /ja/ and the vowel /a/ were used infrequently in the tenth century, and the diphthong /jó/ and the vowel /ó/ were not rhymed at all. Thus /ja/ and /jó/ were not treated as a sequence of a consonant /j/ and a vowel.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43167815","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-06-26DOI: 10.52145/mom.v115i1.2181
Grzegorz Bartusik
This paper studies the Old Icelandic use of the Biblical conceptual metaphor of “governing as shepherding”, based on projecting patterns of the practices of shepherding on the notion of governing. It examines the transfer of this conceptual metaphor to Old Icelandic literature through the reception of Christian literature, the frequency and chronology of occurrences of the linguistic realizations of this conceptual metaphor in different textual genres and periods of Old Icelandic literature, and the possible lineages of texts’ transmission that might have enabled the cultural transfer of this conceptual metaphor from Latin to Old Icelandic. On the theoretical basis of Michel Foucault’s governmentality theory, the emergence of the discourse of pastoral power over human life in Old Icelandic literature is correlated with the development of specific biopolitical practices of governance regarding the protection of human life applied by the Catholic Church in medieval Iceland.
{"title":"The Biblical Metaphor of “Governing as Shepherding” and Catholic Biopolitics in Medieval Icelandic Contexts","authors":"Grzegorz Bartusik","doi":"10.52145/mom.v115i1.2181","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v115i1.2181","url":null,"abstract":"This paper studies the Old Icelandic use of the Biblical conceptual metaphor of “governing as shepherding”, based on projecting patterns of the practices of shepherding on the notion of governing. It examines the transfer of this conceptual metaphor to Old Icelandic literature through the reception of Christian literature, the frequency and chronology of occurrences of the linguistic realizations of this conceptual metaphor in different textual genres and periods of Old Icelandic literature, and the possible lineages of texts’ transmission that might have enabled the cultural transfer of this conceptual metaphor from Latin to Old Icelandic. On the theoretical basis of Michel Foucault’s governmentality theory, the emergence of the discourse of pastoral power over human life in Old Icelandic literature is correlated with the development of specific biopolitical practices of governance regarding the protection of human life applied by the Catholic Church in medieval Iceland.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"42243507","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-06-26DOI: 10.52145/mom.v115i1.2182
Anna Catharina Horn
Målet med artikkelen er å undersøke hvorvidt to retterbøter i håndskriftet GKS 1154 fol er skrevet av to forskjellige hender eller én og samme hånd, basert på en paleografisk analyse. Antall skriverhender for de to retterbøtene kan ha betydning for håndskriftets proveniens. Retterbøtene er skrevet inn i hver sin del av håndskriftet – deler som i utgangspunktet er produsert i henholdsvis Bergen på 1300-tallet og i Nidaros på 1400-tallet, og som på et senere tidspunkt er bundet sammen. I artikkelen diskuteres hvilke kriterier som bør vektlegges i en slik undersøkelse, og uniformerende særtrekk knyttet til helning, binding, vidde og utforming av grafene tillegges særlig vekt. Ut fra disse kriteriene viser resultatet at det trolig er én og samme hånd som har skrevet begge retterbøtene. Forekomsten av visse paleografiske trekk, slik som insulær ‘f’ og vertikal strek gjennom minuskel ‘r’, peker mot en datering til ca. 1460–1480, og gitt at det er én hånd som har skrevet begge retterbøtene, betyr dette at de to delene har befunnet seg på samme sted i denne tidsperioden. De øvrige tekstenes referanser til Trondheim peker mot en tilknytning hit.
{"title":"Hånd c og d i GKS 1154 fol – én og samme hånd?","authors":"Anna Catharina Horn","doi":"10.52145/mom.v115i1.2182","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v115i1.2182","url":null,"abstract":"Målet med artikkelen er å undersøke hvorvidt to retterbøter i håndskriftet GKS 1154 fol er skrevet av to forskjellige hender eller én og samme hånd, basert på en paleografisk analyse. Antall skriverhender for de to retterbøtene kan ha betydning for håndskriftets proveniens. Retterbøtene er skrevet inn i hver sin del av håndskriftet – deler som i utgangspunktet er produsert i henholdsvis Bergen på 1300-tallet og i Nidaros på 1400-tallet, og som på et senere tidspunkt er bundet sammen. \u0000I artikkelen diskuteres hvilke kriterier som bør vektlegges i en slik undersøkelse, og uniformerende særtrekk knyttet til helning, binding, vidde og utforming av grafene tillegges særlig vekt. Ut fra disse kriteriene viser resultatet at det trolig er én og samme hånd som har skrevet begge retterbøtene. Forekomsten av visse paleografiske trekk, slik som insulær ‘f’ og vertikal strek gjennom minuskel ‘r’, peker mot en datering til ca. 1460–1480, og gitt at det er én hånd som har skrevet begge retterbøtene, betyr dette at de to delene har befunnet seg på samme sted i denne tidsperioden. De øvrige tekstenes referanser til Trondheim peker mot en tilknytning hit.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48469856","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-06-26DOI: 10.52145/mom.v115i1.2183
Klaus Johan Myrvoll
I studiet av norrøn sogelitteratur hev det fest seg ei meining um at berre islendingar kann ha skrive kongesogor med eit fullt framvakse prosimetrum, d.e. med mange og til dels lange skaldesitat ispedde prosaen. Ein hev meint at nordmenn ikkje åtte den kunnskapen som trongst for å kunna gjera seg nytte av denne innfløkte og ikkje so lett tilgjengelege sjangeren. Når det gjeld Morkinskinna og Heimskringla, tvo av dei kongesogone som hev mest skaldekvæde, er denne teorien uproblematisk: Desse verki må i alle høve, av andre grunnar (topografiske kunnskapar, nasjonalt perspektiv), reknast for islendske. Konfrontert med Fagrskinna, derimot, melder problemi med teorien seg snøgt. Ikkje berre er båe handskriftene (kalla Fagrskinna A og B) skrivne på gamalnorsk og var i Noreg fram til dei hamna i København på 1600-talet; teksti er òg heilt klårt skrivi frå norsk synsstad og med eit norskt perspektiv på hendingane. Ein hev vilja forklåra dette med at verket vart skrive av ein islending som arbeidde i Noreg og hadde norsk uppdragsgjevar (soleis t.d. Storm 1876, Indrebø 1917). Det kann likevel ikkje tyda ut den store lokalkunnskapen forfattaren legg for dagen, serskilt um det nordanfjellske Noreg – ein kunnskap som gjeng langt utanpå «noregsvenen» Snorre Sturlasson –, og det kann heller ikkje tyda ut den sterkt patriotiske norske tendensen me finn i verket. Denne artikkelen gjeng i rette med den vanlege syni på Fagrskinna som islendsk og viser at ho ikkje stend seg mot nærare etterprøving. Mange av dei argumenti Alfred Jakobsen (1970a) førde i marki for norsk, og meir presist trøndsk, proveniens, vert lyfte fram att og styrkte ytterlegare. Etter dette vert det freista å rekonstruera ein situasjonell logikk der det gjev fullgod meining at ein nordmann kunde ha eigna til seg dei skaldediktskunnskapane som trongst for å føra Fagrskinna i pennen. I denne rekonstruksjonen spelar både Skule jarl og Snorre Sturlasson sentrale rollor, som litterære «fadrar» for Fagskrinna-forfattaren i Nidaros i åri 1218–20.
{"title":"Skule jarl, Snorre og den historiske bakgrunnen åt \"Fagrskinna\"","authors":"Klaus Johan Myrvoll","doi":"10.52145/mom.v115i1.2183","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v115i1.2183","url":null,"abstract":"I studiet av norrøn sogelitteratur hev det fest seg ei meining um at berre islendingar kann ha skrive kongesogor med eit fullt framvakse prosimetrum, d.e. med mange og til dels lange skaldesitat ispedde prosaen. Ein hev meint at nordmenn ikkje åtte den kunnskapen som trongst for å kunna gjera seg nytte av denne innfløkte og ikkje so lett tilgjengelege sjangeren. Når det gjeld Morkinskinna og Heimskringla, tvo av dei kongesogone som hev mest skaldekvæde, er denne teorien uproblematisk: Desse verki må i alle høve, av andre grunnar (topografiske kunnskapar, nasjonalt perspektiv), reknast for islendske. Konfrontert med Fagrskinna, derimot, melder problemi med teorien seg snøgt. Ikkje berre er båe handskriftene (kalla Fagrskinna A og B) skrivne på gamalnorsk og var i Noreg fram til dei hamna i København på 1600-talet; teksti er òg heilt klårt skrivi frå norsk synsstad og med eit norskt perspektiv på hendingane. Ein hev vilja forklåra dette med at verket vart skrive av ein islending som arbeidde i Noreg og hadde norsk uppdragsgjevar (soleis t.d. Storm 1876, Indrebø 1917). Det kann likevel ikkje tyda ut den store lokalkunnskapen forfattaren legg for dagen, serskilt um det nordanfjellske Noreg – ein kunnskap som gjeng langt utanpå «noregsvenen» Snorre Sturlasson –, og det kann heller ikkje tyda ut den sterkt patriotiske norske tendensen me finn i verket. \u0000Denne artikkelen gjeng i rette med den vanlege syni på Fagrskinna som islendsk og viser at ho ikkje stend seg mot nærare etterprøving. Mange av dei argumenti Alfred Jakobsen (1970a) førde i marki for norsk, og meir presist trøndsk, proveniens, vert lyfte fram att og styrkte ytterlegare. Etter dette vert det freista å rekonstruera ein situasjonell logikk der det gjev fullgod meining at ein nordmann kunde ha eigna til seg dei skaldediktskunnskapane som trongst for å føra Fagrskinna i pennen. I denne rekonstruksjonen spelar både Skule jarl og Snorre Sturlasson sentrale rollor, som litterære «fadrar» for Fagskrinna-forfattaren i Nidaros i åri 1218–20.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46971085","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-12-07DOI: 10.52145/mom.v114i2.2122
Gunn Inger Lyse, Margunn Rauset, Helge Dyvik
I revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka treng leksikografane reiskapar som effektivt og etterretteleg finn ordsekvensar som seier noko om typisk bruk og kva frekvente uttrykk ord inngår i. Artikkelen tek føre seg korleis ein definerer og studerer kollokasjonar i ulike tradisjonar, då fleire tilnærmingar til omgrep som kollokasjon og fleirordsuttrykk møtest i eit praktisk felt som leksikografi. Hovudvekta i artikkelen ligg på korleis ulike reiskapar kan nyttast for å finne kollokasjonar som er relevante å ha med i ordbøkene. Korpuskel-leks er eit korpusgrensesnitt utvikla for leksikografisk bruk. Der kan brukarane søkje etter kollokasjonar ved hjelp av statistiske assosiasjonsmål og ved regulære uttrykk på tvers av mange korpus. NorGramBank er ein trebank med søkjetemplat utvikla for leksikografisk bruk. Der er kollokasjonar ikkje berre eit reint statistisk fenomen av ord som førekjem saman og kan søkjast etter lineært, men søket kan òg referere til syntaktisk struktur og syntaktiske relasjonar mellom orda.
{"title":"Kollokasjonar - språkets R2-D2 og C-3PO","authors":"Gunn Inger Lyse, Margunn Rauset, Helge Dyvik","doi":"10.52145/mom.v114i2.2122","DOIUrl":"https://doi.org/10.52145/mom.v114i2.2122","url":null,"abstract":"I revisjonen av Bokmålsordboka og Nynorskordboka treng leksikografane reiskapar som effektivt og etterretteleg finn ordsekvensar som seier noko om typisk bruk og kva frekvente uttrykk ord inngår i. Artikkelen tek føre seg korleis ein definerer og studerer kollokasjonar i ulike tradisjonar, då fleire tilnærmingar til omgrep som kollokasjon og fleirordsuttrykk møtest i eit praktisk felt som leksikografi. Hovudvekta i artikkelen ligg på korleis ulike reiskapar kan nyttast for å finne kollokasjonar som er relevante å ha med i ordbøkene. Korpuskel-leks er eit korpusgrensesnitt utvikla for leksikografisk bruk. Der kan brukarane søkje etter kollokasjonar ved hjelp av statistiske assosiasjonsmål og ved regulære uttrykk på tvers av mange korpus. NorGramBank er ein trebank med søkjetemplat utvikla for leksikografisk bruk. Der er kollokasjonar ikkje berre eit reint statistisk fenomen av ord som førekjem saman og kan søkjast etter lineært, men søket kan òg referere til syntaktisk struktur og syntaktiske relasjonar mellom orda.","PeriodicalId":53041,"journal":{"name":"Maal og Minne","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49635433","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：