{"title":"Innenfor eller utenfor: Rammene for arbeidslivspolitikk ved ulike EU-tilknytninger","authors":"JonErik Dølvik, Kristin Alsos, Anette Ødegård","doi":"10.23865/intpol.v81.6005","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"I debatten om Norges EU-tilknytning har konsekvensene for arbeidslivspolitikken stått sentralt. Denne artikkelen beskriver først hva striden om arbeidslivsregulering innenfor EØS har dreid seg om. Deretter drøftes hvordan de mest aktuelle alternativene til EØS-avtalen – en britisk-inspirert frihandelsavtale for industrivarer («norxit») og EU-medlemskap – kan påvirke rammene for den nasjonale arbeidslivspolitikken.\nNorxit vil gi økt formell handlefrihet, men økte barrierer for grensekryssende handel og arbeids- og tjenestemobilitet vil endre de økonomisk-politiske rammene for arbeidslivspolitikken. Å erstatte deltakelse i det indre markedet med en frihandelsavtale for varer, vil trolig føre til svakere vekst i investeringer, handel, produksjon og sysselsetting. Videre kan oppløsning av det «nasjonale kompromisset» om EØS-avtalen og svekket konkurranseevne for næringslivet bidra til at konfliktnivået i arbeidslivspolitikken og den økonomiske politikken skjerpes.\nEU-medlemskap vil i hovedsak gi samme formelle rammer for arbeidslivspolitikken som EØS-avtalen, men vil styrke det politisk-demokratiske grunnlaget for alliansebygging og påvirkning av EUs arbeidslivreguleringer. Et medlemskap kan innebære store omstillinger for landbruket og fiskerinæringen, men åpne nye eksportmuligheter for fiskeindustrien og havbruksnæringen. Tap av selvstendig pengepolitikk ved deltakelse i ØMU/euro vil legge økte byrder på finans- og lønnspolitikken, men videreføringen av nasjonal valuta i flere medlemsland illustrerer at det ikke er noen automatisk kopling mellom EU-medlemskap og ØMU.\nAbstract in English:Inside or Outside: The Framework for Working Life Policies in Various EU ConnectionsIn the debate about Norway’s relationship to the EU, the consequences for working life policies have featured centrally. This article first describes what the strife over labour market regulation under the EEA-agreement has been about. Then it discusses how the most relevant alternatives to the EEA-agreement – a British-inspired free trade agreement and EU membership – may influence the ramifications for national working life policies.\nNorxit will increase the formal room for manoeuvre, but increased barriers to cross-border trade and mobility of labour and services will alter the economic-political frameworks for working life policies. Replacing participation in the single market with a free trade agreement will probably imply reduced growth in investment, trade, production and employment. Further, evaporation of the «national compromise» about the EEA-agreement, and weakened competitiveness for business, is likely to heighten the level of conflict in working life and economic policies.\nEU membership will mainly entail the same formal frameworks for working life policies as the EEA-agreement, but will strengthen the politico-democratic basis for coalition-building and influence on EU labour market regulations. Membership may imply significant adjustments for agriculture and fisheries, but can open new export opportunities for the seafood and fishing industry. Loss of independent monetary policy through memberhip in EMU/euro, will imply increased burdens on fiscal and wage policies, but the preservation of national currencies in a number of EU member states illustrate that there is no automatic coupling between between membership in the EU and EMU.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"23 8","pages":""},"PeriodicalIF":0.2000,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Internasjonal Politikk","FirstCategoryId":"90","ListUrlMain":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.6005","RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"INTERNATIONAL RELATIONS","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Abstract
I debatten om Norges EU-tilknytning har konsekvensene for arbeidslivspolitikken stått sentralt. Denne artikkelen beskriver først hva striden om arbeidslivsregulering innenfor EØS har dreid seg om. Deretter drøftes hvordan de mest aktuelle alternativene til EØS-avtalen – en britisk-inspirert frihandelsavtale for industrivarer («norxit») og EU-medlemskap – kan påvirke rammene for den nasjonale arbeidslivspolitikken.
Norxit vil gi økt formell handlefrihet, men økte barrierer for grensekryssende handel og arbeids- og tjenestemobilitet vil endre de økonomisk-politiske rammene for arbeidslivspolitikken. Å erstatte deltakelse i det indre markedet med en frihandelsavtale for varer, vil trolig føre til svakere vekst i investeringer, handel, produksjon og sysselsetting. Videre kan oppløsning av det «nasjonale kompromisset» om EØS-avtalen og svekket konkurranseevne for næringslivet bidra til at konfliktnivået i arbeidslivspolitikken og den økonomiske politikken skjerpes.
EU-medlemskap vil i hovedsak gi samme formelle rammer for arbeidslivspolitikken som EØS-avtalen, men vil styrke det politisk-demokratiske grunnlaget for alliansebygging og påvirkning av EUs arbeidslivreguleringer. Et medlemskap kan innebære store omstillinger for landbruket og fiskerinæringen, men åpne nye eksportmuligheter for fiskeindustrien og havbruksnæringen. Tap av selvstendig pengepolitikk ved deltakelse i ØMU/euro vil legge økte byrder på finans- og lønnspolitikken, men videreføringen av nasjonal valuta i flere medlemsland illustrerer at det ikke er noen automatisk kopling mellom EU-medlemskap og ØMU.
Abstract in English:Inside or Outside: The Framework for Working Life Policies in Various EU ConnectionsIn the debate about Norway’s relationship to the EU, the consequences for working life policies have featured centrally. This article first describes what the strife over labour market regulation under the EEA-agreement has been about. Then it discusses how the most relevant alternatives to the EEA-agreement – a British-inspired free trade agreement and EU membership – may influence the ramifications for national working life policies.
Norxit will increase the formal room for manoeuvre, but increased barriers to cross-border trade and mobility of labour and services will alter the economic-political frameworks for working life policies. Replacing participation in the single market with a free trade agreement will probably imply reduced growth in investment, trade, production and employment. Further, evaporation of the «national compromise» about the EEA-agreement, and weakened competitiveness for business, is likely to heighten the level of conflict in working life and economic policies.
EU membership will mainly entail the same formal frameworks for working life policies as the EEA-agreement, but will strengthen the politico-democratic basis for coalition-building and influence on EU labour market regulations. Membership may imply significant adjustments for agriculture and fisheries, but can open new export opportunities for the seafood and fishing industry. Loss of independent monetary policy through memberhip in EMU/euro, will imply increased burdens on fiscal and wage policies, but the preservation of national currencies in a number of EU member states illustrate that there is no automatic coupling between between membership in the EU and EMU.
期刊介绍:
Fagartiklene i dette nummeret illustrerer på fin måte bredden i fagfeltet internasjonal politikk. Øystein Jensens artikkel om kontinentalsokkelens avgrensning i nord tar opp et helt sentralt emne i den dagsaktuelle norske utenrikspolitikken, norsk nordområdepolitikk. Koblingen mellom folkerett og naturressurser finner vi enda klarere uttrykt i Hans Morten Haugens artikkel, selv om det geografiske nedslagsfeltet her er Vest-Sahara, ikke Norge. I sin artikkel om Malteserordenen som ikke-territoriell politisk aktør presenterer Douglas Brommesson en empirisk inngang til debattene om "den nye middelalderen". Samlet illustrerer disse tre artiklene hvordan analyser som tangerer fag som historie og folkerett gir nye perspektiver til fagfeltet internasjonal politikk.