Pub Date : 2023-12-21DOI: 10.23865/intpol.v81.6113
Juha Jokela
Denne artikkelen ser på Finlands erfaringer med EU-medlemskap de siste ti årene. Den starter med å analysere erfaringer fra tre sentrale politikkområder i EU: (i) EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk; (ii) Den økonomiske og monetære union (EMU); og (iii) EUs grønne omstilling. Deretter drøfter artikkelen hvordan utviklingen i EU har påvirket det parlamentariske demokratiet i Finland. Artikkelens analytiske rammeverk trekker på europeiserings-litteraturen og setter søkelys både på finsk tilpasning til EUs beslutninger og på arbeidet med å fremme finske interesser i EU. Artikkelen viser også hvordan flere alvorlige kriser den siste tiden ytterligere har understreket viktigheten av EU for Finland. Analysen av Finlands involvering i ulike politikkområder viser også hvordan den finske regjeringen og parlamentet arbeider aktivt både for å fremme finske interesser på EU-nivå og med iverksetting (og tilpasninger til) vedtatte EU-beslutninger på nasjonalt nivå. Finland er klar over sin relative innflytelse i EU, men anser seg likevel som en av regelskaperne i unionen ettersom de er så dypt og fullstendig integrert i unionen. Abstract in English:Finland as a Fully Integrated Nordic EU Member: Experiences During the Past DecadeThis article evaluates Finland’s experiences of EU membership over the past ten years. It does so by focusing on three key EU policy fields: (i) EU security and defence policy; (ii) EMU and the single market; and (iii) EU’s green transition. Subsequently, the article also discusses the implications of EU developments on Finnish parliamentary democracy. The analytical framework of the article draws on Europeanization literature, and the analysis focuses on adaptation pressures stemming from EU decision-making and projection of Finnish priorities to the EU level. The article suggests that several and severe EU crises have re-politized EU affairs in Finland. Amid this, the tightening strategic competition among the great powers in economic terms as well as an aggressive Russia and worsened outlook for international security have underlined the importance of the EU in advancing Finland’s economic and security policy interests in Europe and beyond. The analysis concerning the key policy sectors suggests a deep and broad political involvement of the Finnish government and parliament in projecting Finnish interests to, and adaptation of arrived decisions at, the EU level. Aware of its relative power, Finland however sees itself as one of the rule makers in Europe and beyond due to its full integration into the EU.
{"title":"Finland som fullt integrert nordisk EU-medlem: Erfaringer fra de siste ti år","authors":"Juha Jokela","doi":"10.23865/intpol.v81.6113","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.6113","url":null,"abstract":"Denne artikkelen ser på Finlands erfaringer med EU-medlemskap de siste ti årene. Den starter med å analysere erfaringer fra tre sentrale politikkområder i EU: (i) EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk; (ii) Den økonomiske og monetære union (EMU); og (iii) EUs grønne omstilling. Deretter drøfter artikkelen hvordan utviklingen i EU har påvirket det parlamentariske demokratiet i Finland. Artikkelens analytiske rammeverk trekker på europeiserings-litteraturen og setter søkelys både på finsk tilpasning til EUs beslutninger og på arbeidet med å fremme finske interesser i EU. Artikkelen viser også hvordan flere alvorlige kriser den siste tiden ytterligere har understreket viktigheten av EU for Finland. Analysen av Finlands involvering i ulike politikkområder viser også hvordan den finske regjeringen og parlamentet arbeider aktivt både for å fremme finske interesser på EU-nivå og med iverksetting (og tilpasninger til) vedtatte EU-beslutninger på nasjonalt nivå. Finland er klar over sin relative innflytelse i EU, men anser seg likevel som en av regelskaperne i unionen ettersom de er så dypt og fullstendig integrert i unionen.\u0000Abstract in English:Finland as a Fully Integrated Nordic EU Member: Experiences During the Past DecadeThis article evaluates Finland’s experiences of EU membership over the past ten years. It does so by focusing on three key EU policy fields: (i) EU security and defence policy; (ii) EMU and the single market; and (iii) EU’s green transition. Subsequently, the article also discusses the implications of EU developments on Finnish parliamentary democracy. The analytical framework of the article draws on Europeanization literature, and the analysis focuses on adaptation pressures stemming from EU decision-making and projection of Finnish priorities to the EU level. The article suggests that several and severe EU crises have re-politized EU affairs in Finland. Amid this, the tightening strategic competition among the great powers in economic terms as well as an aggressive Russia and worsened outlook for international security have underlined the importance of the EU in advancing Finland’s economic and security policy interests in Europe and beyond. The analysis concerning the key policy sectors suggests a deep and broad political involvement of the Finnish government and parliament in projecting Finnish interests to, and adaptation of arrived decisions at, the EU level. Aware of its relative power, Finland however sees itself as one of the rule makers in Europe and beyond due to its full integration into the EU.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"111 6","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138994125","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-12-21DOI: 10.23865/intpol.v81.6084
Pernille Rieker, Marianne Riddervold, E. Gunnarsdottir
EUs samlede respons på krigen i Ukraina illustrerer bredden i EUs utenrikspolitiske virkemidler og medlemslandenes økte vilje til å løse felles utfordringer innenfor EU systemet. Det har også blitt tydeligere hvordan EU og Nato i økende grad komplementerer hverandre. Krigen og en endret geopolitisk situasjon illustrerer også hvordan sikkerhet i økende grad spiller over i andre politikkområder i EU som handel, energi, teknologi, kommunikasjon og kritiske råvarer. Vi befinner oss dermed i en europeisk sikkerhetspolitisk kontekst som er radikalt endret siden 1994. En hovedutfordring for Norge er at avtalene med EU ikke reflekterer denne utviklingen. For å kompensere for dette må man dermed stadig søke å inngå nye avtaler for å sikre norske sikkerhetspolitiske interesser, noe som er krevende og uforutsigbart. Så langt har det for eksempel skapt utfordringer knyttet til en eventuell norsk tilknytning til EUs nye satellittkommunikasjonssamarbeid (IRIS²) og helseunion. Denne artikkelen diskuterer EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk og implikasjoner for Norge. Vi redegjør for viktige utviklingstrekk og drivere av EUs utenrikspolitikk, før vi går litt mer i dybden på hva slags utenrikspolitisk aktør EU er i dag. Til slutt diskuterer vi betydningen av denne utviklingen for Norge. Abstract in English:EU Foreign and Security Policy and Their Implications for NorwayThe European Union’s (EU) collective response to Russia’s war on Ukraine illustrates the breadth of the EU’s foreign policy tools and Member States’ increased willingness to address common challenges within the EU-system. How the EU and NATO increasingly complement each other has also become clearer. The war and a changed geopolitical situation also illustrate how security increasingly spills over into other policy areas in the EU, such as trade, energy, technology, communication and critical raw materials. We therefore find ourselves in a European security policy context that has radically changed since 1994. A key challenge for Norway is that its agreements with the EU do not reflect these developments. To compensate for this, there is a continuous need to pursue new agreements in order to ensure Norwegian security interests, which is demanding and unpredictable. So far, there have been challenges related to potential Norwegian participation in the EU’s satellite-based communications collaboration (IRIS2) and the health union, for example. This article discusses the EU’s foreign and security policies, and implications for Norway. We outline important developments and drivers behind the EU’s foreign policy, before delving deeper into the kind of foreign policy actor the EU is today. Finally, we discuss the significance of this development for Norway.
{"title":"EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk og implikasjoner for Norge","authors":"Pernille Rieker, Marianne Riddervold, E. Gunnarsdottir","doi":"10.23865/intpol.v81.6084","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.6084","url":null,"abstract":"EUs samlede respons på krigen i Ukraina illustrerer bredden i EUs utenrikspolitiske virkemidler og medlemslandenes økte vilje til å løse felles utfordringer innenfor EU systemet. Det har også blitt tydeligere hvordan EU og Nato i økende grad komplementerer hverandre. Krigen og en endret geopolitisk situasjon illustrerer også hvordan sikkerhet i økende grad spiller over i andre politikkområder i EU som handel, energi, teknologi, kommunikasjon og kritiske råvarer. Vi befinner oss dermed i en europeisk sikkerhetspolitisk kontekst som er radikalt endret siden 1994. En hovedutfordring for Norge er at avtalene med EU ikke reflekterer denne utviklingen. For å kompensere for dette må man dermed stadig søke å inngå nye avtaler for å sikre norske sikkerhetspolitiske interesser, noe som er krevende og uforutsigbart. Så langt har det for eksempel skapt utfordringer knyttet til en eventuell norsk tilknytning til EUs nye satellittkommunikasjonssamarbeid (IRIS²) og helseunion. Denne artikkelen diskuterer EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk og implikasjoner for Norge. Vi redegjør for viktige utviklingstrekk og drivere av EUs utenrikspolitikk, før vi går litt mer i dybden på hva slags utenrikspolitisk aktør EU er i dag. Til slutt diskuterer vi betydningen av denne utviklingen for Norge.\u0000Abstract in English:EU Foreign and Security Policy and Their Implications for NorwayThe European Union’s (EU) collective response to Russia’s war on Ukraine illustrates the breadth of the EU’s foreign policy tools and Member States’ increased willingness to address common challenges within the EU-system. How the EU and NATO increasingly complement each other has also become clearer. The war and a changed geopolitical situation also illustrate how security increasingly spills over into other policy areas in the EU, such as trade, energy, technology, communication and critical raw materials. We therefore find ourselves in a European security policy context that has radically changed since 1994. A key challenge for Norway is that its agreements with the EU do not reflect these developments. To compensate for this, there is a continuous need to pursue new agreements in order to ensure Norwegian security interests, which is demanding and unpredictable. So far, there have been challenges related to potential Norwegian participation in the EU’s satellite-based communications collaboration (IRIS2) and the health union, for example. This article discusses the EU’s foreign and security policies, and implications for Norway. We outline important developments and drivers behind the EU’s foreign policy, before delving deeper into the kind of foreign policy actor the EU is today. Finally, we discuss the significance of this development for Norway.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"33 10","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138950410","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-12-21DOI: 10.23865/intpol.v81.5898
Øyvind Svendsen
Denne artikkelen utfordrer den norske EU-debatten ved å sette søkelys på et oversett, men stadig viktigere politikkområde for europeisk samarbeid, nemlig helsepolitikk og mer spesifikt helseberedskap. EU har iverksatt store prosjekter knyttet til helseberedskap i kjølvannet av koronapandemien. Norge er omfattet av noen av disse gjennom EØS-avtalen, men står også utenfor viktige initiativer. Denne artikkelen tjener to formål: den kartlegger den pågående utviklingen i EU på helseberedskapsområdet og vurderer i hvilken grad nettopp dette området bør ta mer plass i den norske europadebatten og debatten om holdbarheten til dagens status quo. Artikkelen identifiserer videre to konkrete områder som er sentrale for Norge knyttet til helseberedskap. Det ene dreier seg om utviklingen av EUs helseunion og Norges politiske arbeid med å sikre formell tilgang til alle initiativene som nylig har blitt utviklet i EU. Det andre er virkningene EUs sterkt intensiverte arbeid med helseberedskap har for norsk helseindustri. Artikkelen konkluderer med at norske sårbarheter er særlig knyttet til det politiske utenforskapet, men at disse sårbarhetene må sees i sammenheng med eventuelle bidrag norsk helseindustri kan gjøre i det europeiske helsemarkedet dersom Norge blir tettere tilsluttet helseunionen. Abstract in English:In the Blind Spot of the Norwegian EU Debate: EU Health Preparedness After COVID-19This article challenges the Norwegian EU debate by focusing on an overlooked but increasingly important policy area for European cooperation, namely health policy and more specifically health preparedness. The EU has started major processes related to health preparedness in the wake of the coronavirus pandemic. Norway takes part in some of these processes through the EEA agreement but is also currently excluded from important areas. This article serves two purposes: it maps ongoing EU development in health preparedness and assesses the extent to which this area should occupy more space in the Norwegian EU debate, including the sustainability of the current status quo. The article further identifies two specific areas that are central to Norway in relation to health preparedness. The first concerns the development of the EU’s Health Union and Norway’s political work to ensure formal access to all the initiatives that have recently been developed in the EU. The other concerns the effects that the EU’s intensified work on health preparedness has for the Norwegian health industry. The article concludes that Norwegian vulnerabilities are particularly linked to Norway’s political role as an EU outsider, but that these vulnerabilities must be considered in the context of any contribution the Norwegian health industry can make in the European health market if Norway becomes more closely connected to the Health Union.
{"title":"I blindsonen av norsk EU-debatt: EUs helseberedskap i kjølvannet av koronapandemien","authors":"Øyvind Svendsen","doi":"10.23865/intpol.v81.5898","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5898","url":null,"abstract":"Denne artikkelen utfordrer den norske EU-debatten ved å sette søkelys på et oversett, men stadig viktigere politikkområde for europeisk samarbeid, nemlig helsepolitikk og mer spesifikt helseberedskap. EU har iverksatt store prosjekter knyttet til helseberedskap i kjølvannet av koronapandemien. Norge er omfattet av noen av disse gjennom EØS-avtalen, men står også utenfor viktige initiativer. Denne artikkelen tjener to formål: den kartlegger den pågående utviklingen i EU på helseberedskapsområdet og vurderer i hvilken grad nettopp dette området bør ta mer plass i den norske europadebatten og debatten om holdbarheten til dagens status quo. Artikkelen identifiserer videre to konkrete områder som er sentrale for Norge knyttet til helseberedskap. Det ene dreier seg om utviklingen av EUs helseunion og Norges politiske arbeid med å sikre formell tilgang til alle initiativene som nylig har blitt utviklet i EU. Det andre er virkningene EUs sterkt intensiverte arbeid med helseberedskap har for norsk helseindustri. Artikkelen konkluderer med at norske sårbarheter er særlig knyttet til det politiske utenforskapet, men at disse sårbarhetene må sees i sammenheng med eventuelle bidrag norsk helseindustri kan gjøre i det europeiske helsemarkedet dersom Norge blir tettere tilsluttet helseunionen.\u0000Abstract in English:In the Blind Spot of the Norwegian EU Debate: EU Health Preparedness After COVID-19This article challenges the Norwegian EU debate by focusing on an overlooked but increasingly important policy area for European cooperation, namely health policy and more specifically health preparedness. The EU has started major processes related to health preparedness in the wake of the coronavirus pandemic. Norway takes part in some of these processes through the EEA agreement but is also currently excluded from important areas. This article serves two purposes: it maps ongoing EU development in health preparedness and assesses the extent to which this area should occupy more space in the Norwegian EU debate, including the sustainability of the current status quo. The article further identifies two specific areas that are central to Norway in relation to health preparedness. The first concerns the development of the EU’s Health Union and Norway’s political work to ensure formal access to all the initiatives that have recently been developed in the EU. The other concerns the effects that the EU’s intensified work on health preparedness has for the Norwegian health industry. The article concludes that Norwegian vulnerabilities are particularly linked to Norway’s political role as an EU outsider, but that these vulnerabilities must be considered in the context of any contribution the Norwegian health industry can make in the European health market if Norway becomes more closely connected to the Health Union.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"9 4","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138952119","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-12-21DOI: 10.23865/intpol.v81.6114
Kacper Szulecki
Artikkelen diskuterer Norges klimapolitikk i lys av landets utenforskap. Til tross for påstander om at Norge, utenfor EU, kan ha større autonomi i utformingen av klimapolitikken, viser studien at dette ikke nødvendigvis fører til mer ambisiøse klimamål. Siden 2009 har Norge valgt å innordne seg etter EU, samarbeide på klimaområdet og oppdatere sine mål i tråd med de europeiske. Gjennom en sammenligning med Sverige, kommer artikkelen frem til at EU-medlemskapet ikke har begrenset Sveriges evne til å forfølge en ambisiøs klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt. Artikkelen avdekker også utfordringene Norge står overfor som følge av sitt utenforskap, spesielt innenfor energisektoren, hvor avhengigheten av vannkraft og olje- og gassindustrien vanskeliggjør klimapolitiske tiltak. På tross av Norges internasjonale initiativer innen klimafinansiering og skogbevaring, argumenterer artikkelen for at EU-medlemskap ikke nødvendigvis ville begrense Norges ambisjoner som global klimaleder. Til slutt peker studien på utfordringene ved å stå utenfor EU og understreker behovet for en grundig vurdering av de potensielle fordelene og begrensningene ved utenforskapet. Abstract in English:Staying Outside the EU Does not Make Norway’s Climate Policy More AmbitiousThe article discusses Norway’s climate policy in light of the country’s non-membership status in the European Union (EU). Despite claims that Norway, staying outside the EU, may have greater autonomy in shaping climate policy, the study shows that this does not necessarily lead to more ambitious climate targets. Since 2009, Norway has chosen to align itself with the EU, cooperate on climate issues and update its targets in line with European ones. Through a comparison with Sweden, an EU member, the article examines how EU membership has not limited Sweden’s ability to pursue an ambitious climate policy nationally and internationally. The article also reveals the challenges Norway faces as a result of its outsider status, particularly in the energy sector, where dependence on hydropower and the oil and gas industry causes problems for climate policy. Despite Norway’s international initiatives in climate finance and forest conservation, the article argues that EU membership would not necessarily limit Norway’s role as a global climate leader. Finally, the study points to the challenges of remaining outside the EU and emphasizes the need for a thorough assessment of the potential benefits and limitations of such a position.
{"title":"Det å stå utenfor EU gjør ikke Norges klimapolitikk mer ambisiøs","authors":"Kacper Szulecki","doi":"10.23865/intpol.v81.6114","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.6114","url":null,"abstract":"Artikkelen diskuterer Norges klimapolitikk i lys av landets utenforskap. Til tross for påstander om at Norge, utenfor EU, kan ha større autonomi i utformingen av klimapolitikken, viser studien at dette ikke nødvendigvis fører til mer ambisiøse klimamål. Siden 2009 har Norge valgt å innordne seg etter EU, samarbeide på klimaområdet og oppdatere sine mål i tråd med de europeiske. Gjennom en sammenligning med Sverige, kommer artikkelen frem til at EU-medlemskapet ikke har begrenset Sveriges evne til å forfølge en ambisiøs klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt. Artikkelen avdekker også utfordringene Norge står overfor som følge av sitt utenforskap, spesielt innenfor energisektoren, hvor avhengigheten av vannkraft og olje- og gassindustrien vanskeliggjør klimapolitiske tiltak. På tross av Norges internasjonale initiativer innen klimafinansiering og skogbevaring, argumenterer artikkelen for at EU-medlemskap ikke nødvendigvis ville begrense Norges ambisjoner som global klimaleder. Til slutt peker studien på utfordringene ved å stå utenfor EU og understreker behovet for en grundig vurdering av de potensielle fordelene og begrensningene ved utenforskapet.\u0000Abstract in English:Staying Outside the EU Does not Make Norway’s Climate Policy More AmbitiousThe article discusses Norway’s climate policy in light of the country’s non-membership status in the European Union (EU). Despite claims that Norway, staying outside the EU, may have greater autonomy in shaping climate policy, the study shows that this does not necessarily lead to more ambitious climate targets. Since 2009, Norway has chosen to align itself with the EU, cooperate on climate issues and update its targets in line with European ones. Through a comparison with Sweden, an EU member, the article examines how EU membership has not limited Sweden’s ability to pursue an ambitious climate policy nationally and internationally. The article also reveals the challenges Norway faces as a result of its outsider status, particularly in the energy sector, where dependence on hydropower and the oil and gas industry causes problems for climate policy. Despite Norway’s international initiatives in climate finance and forest conservation, the article argues that EU membership would not necessarily limit Norway’s role as a global climate leader. Finally, the study points to the challenges of remaining outside the EU and emphasizes the need for a thorough assessment of the potential benefits and limitations of such a position.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"7 2","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138953171","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-12-21DOI: 10.23865/intpol.v81.6005
JonErik Dølvik, Kristin Alsos, Anette Ødegård
I debatten om Norges EU-tilknytning har konsekvensene for arbeidslivspolitikken stått sentralt. Denne artikkelen beskriver først hva striden om arbeidslivsregulering innenfor EØS har dreid seg om. Deretter drøftes hvordan de mest aktuelle alternativene til EØS-avtalen – en britisk-inspirert frihandelsavtale for industrivarer («norxit») og EU-medlemskap – kan påvirke rammene for den nasjonale arbeidslivspolitikken. Norxit vil gi økt formell handlefrihet, men økte barrierer for grensekryssende handel og arbeids- og tjenestemobilitet vil endre de økonomisk-politiske rammene for arbeidslivspolitikken. Å erstatte deltakelse i det indre markedet med en frihandelsavtale for varer, vil trolig føre til svakere vekst i investeringer, handel, produksjon og sysselsetting. Videre kan oppløsning av det «nasjonale kompromisset» om EØS-avtalen og svekket konkurranseevne for næringslivet bidra til at konfliktnivået i arbeidslivspolitikken og den økonomiske politikken skjerpes. EU-medlemskap vil i hovedsak gi samme formelle rammer for arbeidslivspolitikken som EØS-avtalen, men vil styrke det politisk-demokratiske grunnlaget for alliansebygging og påvirkning av EUs arbeidslivreguleringer. Et medlemskap kan innebære store omstillinger for landbruket og fiskerinæringen, men åpne nye eksportmuligheter for fiskeindustrien og havbruksnæringen. Tap av selvstendig pengepolitikk ved deltakelse i ØMU/euro vil legge økte byrder på finans- og lønnspolitikken, men videreføringen av nasjonal valuta i flere medlemsland illustrerer at det ikke er noen automatisk kopling mellom EU-medlemskap og ØMU. Abstract in English:Inside or Outside: The Framework for Working Life Policies in Various EU ConnectionsIn the debate about Norway’s relationship to the EU, the consequences for working life policies have featured centrally. This article first describes what the strife over labour market regulation under the EEA-agreement has been about. Then it discusses how the most relevant alternatives to the EEA-agreement – a British-inspired free trade agreement and EU membership – may influence the ramifications for national working life policies. Norxit will increase the formal room for manoeuvre, but increased barriers to cross-border trade and mobility of labour and services will alter the economic-political frameworks for working life policies. Replacing participation in the single market with a free trade agreement will probably imply reduced growth in investment, trade, production and employment. Further, evaporation of the «national compromise» about the EEA-agreement, and weakened competitiveness for business, is likely to heighten the level of conflict in working life and economic policies. EU membership will mainly entail the same formal frameworks for working life policies as the EEA-agreement, but will strengthen the politico-democratic basis for coalition-building and influence on EU labour market regulations. Membership may imply significant adjustments for agriculture and fisherie
{"title":"Innenfor eller utenfor: Rammene for arbeidslivspolitikk ved ulike EU-tilknytninger","authors":"JonErik Dølvik, Kristin Alsos, Anette Ødegård","doi":"10.23865/intpol.v81.6005","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.6005","url":null,"abstract":"I debatten om Norges EU-tilknytning har konsekvensene for arbeidslivspolitikken stått sentralt. Denne artikkelen beskriver først hva striden om arbeidslivsregulering innenfor EØS har dreid seg om. Deretter drøftes hvordan de mest aktuelle alternativene til EØS-avtalen – en britisk-inspirert frihandelsavtale for industrivarer («norxit») og EU-medlemskap – kan påvirke rammene for den nasjonale arbeidslivspolitikken.\u0000Norxit vil gi økt formell handlefrihet, men økte barrierer for grensekryssende handel og arbeids- og tjenestemobilitet vil endre de økonomisk-politiske rammene for arbeidslivspolitikken. Å erstatte deltakelse i det indre markedet med en frihandelsavtale for varer, vil trolig føre til svakere vekst i investeringer, handel, produksjon og sysselsetting. Videre kan oppløsning av det «nasjonale kompromisset» om EØS-avtalen og svekket konkurranseevne for næringslivet bidra til at konfliktnivået i arbeidslivspolitikken og den økonomiske politikken skjerpes.\u0000EU-medlemskap vil i hovedsak gi samme formelle rammer for arbeidslivspolitikken som EØS-avtalen, men vil styrke det politisk-demokratiske grunnlaget for alliansebygging og påvirkning av EUs arbeidslivreguleringer. Et medlemskap kan innebære store omstillinger for landbruket og fiskerinæringen, men åpne nye eksportmuligheter for fiskeindustrien og havbruksnæringen. Tap av selvstendig pengepolitikk ved deltakelse i ØMU/euro vil legge økte byrder på finans- og lønnspolitikken, men videreføringen av nasjonal valuta i flere medlemsland illustrerer at det ikke er noen automatisk kopling mellom EU-medlemskap og ØMU.\u0000Abstract in English:Inside or Outside: The Framework for Working Life Policies in Various EU ConnectionsIn the debate about Norway’s relationship to the EU, the consequences for working life policies have featured centrally. This article first describes what the strife over labour market regulation under the EEA-agreement has been about. Then it discusses how the most relevant alternatives to the EEA-agreement – a British-inspired free trade agreement and EU membership – may influence the ramifications for national working life policies.\u0000Norxit will increase the formal room for manoeuvre, but increased barriers to cross-border trade and mobility of labour and services will alter the economic-political frameworks for working life policies. Replacing participation in the single market with a free trade agreement will probably imply reduced growth in investment, trade, production and employment. Further, evaporation of the «national compromise» about the EEA-agreement, and weakened competitiveness for business, is likely to heighten the level of conflict in working life and economic policies.\u0000EU membership will mainly entail the same formal frameworks for working life policies as the EEA-agreement, but will strengthen the politico-democratic basis for coalition-building and influence on EU labour market regulations. Membership may imply significant adjustments for agriculture and fisherie","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"23 8","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138948402","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-12-21DOI: 10.23865/intpol.v81.5980
Johannes Pollak, Peter Slominski
Østerrikes inntreden i Den europeiske union i 1995 har medført betydelige endringer i landets politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forhold. For å vurdere implikasjonene av EU-medlemskapet, gir denne artikkelen først en kort oversikt over EUs styresett for å undersøke Østerrikes handlingsrom til å forfølge sine interesser. Dette etterfølges av en diskusjon om hvordan Østerrikes medlemskap har påvirket utvalgte politikkområder, inkludert økonomi, landbruk og sikkerhetspolitikk, men også hvordan det har påvirket demokratiet og rollen til nasjonale parlamenter. I denne artikkelen viser vi at Østerrikes medlemskap i det indre marked og eurosonen i stor grad har påvirket landets monetære så vel som finanspolitiske suverenitet. Betydningen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk for nasjonal politikk har vært mer beskjeden, gitt politikkområdets mellomstatlige karakter. På generelt grunnlag vil behovet for nasjonal tilpasning alltid være avhengig av forholdet mellom EU og nasjonale politiske strukturer (og grad av sammenfall rundt mål, prinsipper, prosedyrer og økonomiske instrumenter). Institusjonelt sett har EU-medlemskapet redusert de østerrikske lovgivende myndigheters rolle i politikkutformingen og samtidig styrket rollen til regjeringen og andre utøvende aktører. Abstract in English:Institutional and Policy Implications of Austria’s EU MembershipAustria’s 1995 accession to the European Union has brought significant changes to the country’s political, economic, social and cultural fabric. To assess the implications of an EU membership, this article first provides a brief overview of the EU’s governance system to assess Austria’s leeway to pursue its interests. This is followed by a discussion of how Austria’s EU membership has impacted selected areas including economic, agriculture and security policies but also with regard to democracy and the role of national parliaments. We show that Austria’s membership in the Single Market and the Eurozone has significant implications for the country’s monetary and even fiscal sovereignty, the involvement in EU foreign affairs and security policy have been more modest given the intergovernmental character of this policy domain. However, the level of adaptational pressure also depends on the relationship between the EU and national policy structures (objectives, principles, procedures, and financial instruments). In institutional terms, EU membership has also decreased the role of the Austrian legislature in the policy-making and strengthened the role of the government and other executive actors.
{"title":"Østerrikes EU-medlemskap: institusjonelle og politiske implikasjoner","authors":"Johannes Pollak, Peter Slominski","doi":"10.23865/intpol.v81.5980","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5980","url":null,"abstract":"Østerrikes inntreden i Den europeiske union i 1995 har medført betydelige endringer i landets politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forhold. For å vurdere implikasjonene av EU-medlemskapet, gir denne artikkelen først en kort oversikt over EUs styresett for å undersøke Østerrikes handlingsrom til å forfølge sine interesser. Dette etterfølges av en diskusjon om hvordan Østerrikes medlemskap har påvirket utvalgte politikkområder, inkludert økonomi, landbruk og sikkerhetspolitikk, men også hvordan det har påvirket demokratiet og rollen til nasjonale parlamenter. I denne artikkelen viser vi at Østerrikes medlemskap i det indre marked og eurosonen i stor grad har påvirket landets monetære så vel som finanspolitiske suverenitet. Betydningen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk for nasjonal politikk har vært mer beskjeden, gitt politikkområdets mellomstatlige karakter. På generelt grunnlag vil behovet for nasjonal tilpasning alltid være avhengig av forholdet mellom EU og nasjonale politiske strukturer (og grad av sammenfall rundt mål, prinsipper, prosedyrer og økonomiske instrumenter). Institusjonelt sett har EU-medlemskapet redusert de østerrikske lovgivende myndigheters rolle i politikkutformingen og samtidig styrket rollen til regjeringen og andre utøvende aktører.\u0000Abstract in English:Institutional and Policy Implications of Austria’s EU MembershipAustria’s 1995 accession to the European Union has brought significant changes to the country’s political, economic, social and cultural fabric. To assess the implications of an EU membership, this article first provides a brief overview of the EU’s governance system to assess Austria’s leeway to pursue its interests. This is followed by a discussion of how Austria’s EU membership has impacted selected areas including economic, agriculture and security policies but also with regard to democracy and the role of national parliaments. We show that Austria’s membership in the Single Market and the Eurozone has significant implications for the country’s monetary and even fiscal sovereignty, the involvement in EU foreign affairs and security policy have been more modest given the intergovernmental character of this policy domain. However, the level of adaptational pressure also depends on the relationship between the EU and national policy structures (objectives, principles, procedures, and financial instruments). In institutional terms, EU membership has also decreased the role of the Austrian legislature in the policy-making and strengthened the role of the government and other executive actors.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"51 5","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138952505","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-12-21DOI: 10.23865/intpol.v81.5999
Arild Aurvåg Farsund
Denne artikkelen retter oppmerksomheten mot utviklingstrekk i landbruks- og fiskeripolitikken i Norge og EU etter iverksettingen av EØS-avtalen i 1994. Det argumenteres for at politikken på begge områder har blitt likere, og dette forklares ut fra at både Norge og EU må forholde seg til de samme internasjonale avtalene, at begge deler mange av de samme ideene angående hva som god politikk og at Norge i økende grad importerer lover og regler fra EU. Avslutningsvis argumenteres det med at fortsatt EØS-tilknytning vil være langt mindre utfordrende for landbruks- og fiskerinæringene enn en ny frihandelsavtale eller et EU-medlemskap. Abstract in English:Agriculture and Fisheries in Norway. Outside, but Increasingly Inside the EU?This article draws attention to developments in agricultural and fisheries policy in Norway and the EU after the implementation of the EEA Agreement in 1994. It is argued that the policy in both areas has become more similar, and this is explained by the fact that both Norway and the EU must follow the same international agreements, that both share many of the same ideas regarding what constitutes proper policies, and that Norway is increasingly importing laws and regulations from the EU. In conclusion, it is argued that continued EEA association will be far less challenging for the agricultural and fishing industries than a new free trade agreement or EU membership.
{"title":"Landbruks- og fiskerinæringene i Norge: Klart utenfor, men stadig mer innenfor EU?","authors":"Arild Aurvåg Farsund","doi":"10.23865/intpol.v81.5999","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5999","url":null,"abstract":"Denne artikkelen retter oppmerksomheten mot utviklingstrekk i landbruks- og fiskeripolitikken i Norge og EU etter iverksettingen av EØS-avtalen i 1994. Det argumenteres for at politikken på begge områder har blitt likere, og dette forklares ut fra at både Norge og EU må forholde seg til de samme internasjonale avtalene, at begge deler mange av de samme ideene angående hva som god politikk og at Norge i økende grad importerer lover og regler fra EU. Avslutningsvis argumenteres det med at fortsatt EØS-tilknytning vil være langt mindre utfordrende for landbruks- og fiskerinæringene enn en ny frihandelsavtale eller et EU-medlemskap.\u0000Abstract in English:Agriculture and Fisheries in Norway. Outside, but Increasingly Inside the EU?This article draws attention to developments in agricultural and fisheries policy in Norway and the EU after the implementation of the EEA Agreement in 1994. It is argued that the policy in both areas has become more similar, and this is explained by the fact that both Norway and the EU must follow the same international agreements, that both share many of the same ideas regarding what constitutes proper policies, and that Norway is increasingly importing laws and regulations from the EU. In conclusion, it is argued that continued EEA association will be far less challenging for the agricultural and fishing industries than a new free trade agreement or EU membership.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"32 9","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138949060","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-12-21DOI: 10.23865/intpol.v81.6156
Pernille Rieker, E. Gunnarsdottir
Europa er i endring, og vi ser nå en gryende diskusjon om Norges forhold til EU. Dette er nødvendig ettersom Norges avtaler med EU ble fremforhandlet i en tid da verden så veldig annerledes ut. Den sittende regjeringen besluttet våren 2022 å sette sammen et utvalg for å vurdere erfaringene med EØS-avtalen de siste ti årene eller siden sist gang en omfattende utredning av Norges avtaler med EU ble foretatt i 2012 (NOU 2012: 2). I tillegg til å få i oppdrag å vurdere norske erfaringer med EØS-avtalen, har utvalget blitt bedt om å vurdere erfaringene Storbritannia (siden brexit), Sveits og Canada har fra sitt avtalebaserte samarbeid med EU. Det regjeringen derimot ikke har bedt utvalget om, er å gjøre en tilsvarende vurdering av hva et eventuelt norsk medlemskap i EU ville betydd for ulike sektorer. Selv om det ikke er vanskelig å finne en politisk forklaring på hvorfor medlemskapsalternativet ble utelatt i regjeringens mandat til utvalget, så finnes det ingen god faglig begrunnelse for det ettersom medlemskap er et reelt alternativ. Med denne fokusspalten ønsker vi derfor å supplere utvalgets rapport, som er planlagt publisert våren 2024, med en analyse av medlemskapsalternativet. Abstract in English:Norway and the EU: The Significance of MembershipEurope is changing and we are now seeing an emerging discussion about Norway’s relationship with the EU. This is necessary, since Norway’s agreements with the EU were negotiated at a time when the world looked very different. The current government decided in the spring of 2022 to put together a committee to assess experience with the EEA agreement over the past ten years (the last time a comprehensive investigation/evaluation of Norway’s agreements with the EU was conducted was in 2012). In addition to being tasked with assessing Norway’s experience with the EEA agreement, the committee was asked to assess the experiences of Great Britain (since Brexit), Switzerland and Canada in regards to their agreements with the EU. The government did not asked the committee, however, to carry out a corresponding assessment of what a possible Norwegian EU membership would mean for different sectors. Although it is not difficult to find a political explanation for why the membership option was not included in the mandate the government granted the committee, there are no good research-based justifications for this, as membership is indeed an option. With this special issue, we therefore wish to supplement the committee’s report, which is scheduled to be published in the spring 2024, with an analysis of the membership option.
{"title":"Norge og EU: Betydningen av medlemskap","authors":"Pernille Rieker, E. Gunnarsdottir","doi":"10.23865/intpol.v81.6156","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.6156","url":null,"abstract":"Europa er i endring, og vi ser nå en gryende diskusjon om Norges forhold til EU. Dette er nødvendig ettersom Norges avtaler med EU ble fremforhandlet i en tid da verden så veldig annerledes ut. Den sittende regjeringen besluttet våren 2022 å sette sammen et utvalg for å vurdere erfaringene med EØS-avtalen de siste ti årene eller siden sist gang en omfattende utredning av Norges avtaler med EU ble foretatt i 2012 (NOU 2012: 2). I tillegg til å få i oppdrag å vurdere norske erfaringer med EØS-avtalen, har utvalget blitt bedt om å vurdere erfaringene Storbritannia (siden brexit), Sveits og Canada har fra sitt avtalebaserte samarbeid med EU. Det regjeringen derimot ikke har bedt utvalget om, er å gjøre en tilsvarende vurdering av hva et eventuelt norsk medlemskap i EU ville betydd for ulike sektorer. Selv om det ikke er vanskelig å finne en politisk forklaring på hvorfor medlemskapsalternativet ble utelatt i regjeringens mandat til utvalget, så finnes det ingen god faglig begrunnelse for det ettersom medlemskap er et reelt alternativ. Med denne fokusspalten ønsker vi derfor å supplere utvalgets rapport, som er planlagt publisert våren 2024, med en analyse av medlemskapsalternativet.\u0000Abstract in English:Norway and the EU: The Significance of MembershipEurope is changing and we are now seeing an emerging discussion about Norway’s relationship with the EU. This is necessary, since Norway’s agreements with the EU were negotiated at a time when the world looked very different. The current government decided in the spring of 2022 to put together a committee to assess experience with the EEA agreement over the past ten years (the last time a comprehensive investigation/evaluation of Norway’s agreements with the EU was conducted was in 2012). In addition to being tasked with assessing Norway’s experience with the EEA agreement, the committee was asked to assess the experiences of Great Britain (since Brexit), Switzerland and Canada in regards to their agreements with the EU. The government did not asked the committee, however, to carry out a corresponding assessment of what a possible Norwegian EU membership would mean for different sectors. Although it is not difficult to find a political explanation for why the membership option was not included in the mandate the government granted the committee, there are no good research-based justifications for this, as membership is indeed an option. With this special issue, we therefore wish to supplement the committee’s report, which is scheduled to be published in the spring 2024, with an analysis of the membership option.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"63 11","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138951631","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-09-29DOI: 10.23865/intpol.v81.5698
Eskil Jakobsen
I takt med økende russisk revansjisme og aggresjon fra 2014 har USAs tilnærming til militær tilstedeværelse på NATOs østre flanke gjennomgått en endring. Overordnet kan utviklingen oppfattes som endring i rasjonale fra beroligelse av allierte til avskrekking av Russland gjennom straff og de seneste år avskrekking gjennom nektelse. Dette har resultert i endrede strukturer for tilstedeværelse, med påfølgende endring i disposisjoner på bakken som har bidratt til å øke troverdigheten til NATOs avskrekkingsdoktrine. Den retoriske offensiviteten i den amerikanske strategiske kommunikasjonen har også blitt mer kraftfull og øvingsaktiviteten oppskalert. Dette indikerer endring i amerikansk oppfatning av hva som oppfattes som eskalerende virksomhet. Det foreligger tverrpolitisk enighet om videreføring av amerikansk deep-engagement i Europa, som også kan spores i det amerikanske militærvesenet. Dette underbygger teorien om en «institusjonalisert praksis» for militær tilstedeværelse og stormaktsbestandighet. Den økte troverdigheten til USAs og NATOs avskrekking på den østre flanken senker sannsynligheten for fait accompli-scenarioer. Dette har sikkerhetspolitiske implikasjoner for land lokalisert andre steder som Russland kan ønske å utfordre, både konvensjonelt og med sammensatte virkemidler. Abstract in English:The Evolution of US Military Presence on NATO’s Eastern Flank: Reassuring Allies, Deterring Russia, and Managing EscalationConcurrent with increasing Russian revanchism and aggression from 2014, the US approach to military presence on NATO’s Eastern flank has evolved. Overall, the development could be perceived as change in rationale from reassurance of allies to deterrence of Russia by punishment and, in recent years, deterrence by denial. This has resulted in altered structures for presence, resulting in changes of dispositions on the ground that has contributed to increasing the credibility of NATO’s deterrence doctrine. The rhetorical offensiveness of U.S. strategic communication has also become more powerful and exercise activity scaled up. This indicates a change in US perception of escalating activity. There is persistent bipartisan agreement on the continuation of US deep-engagement in Europe, with similar perceptions in the US military-leadership. This underpins the theory of an “institutionalized practice” of military presence and Great Power Persistence. The enhanced credibility of US-NATO deterrence on the Eastern flank lowers the likelihood of fait accompli-scenarios. This has security implications for countries located elsewhere that Russia may wish to challenge, both conventionally and through Hybrid means.
随着俄罗斯自 2014 年以来日益严重的谩骂和侵略行为，美国在北约东翼的军事存在方式也发生了变化。总体而言，这一发展可以被视为从安抚盟友到通过惩罚威慑俄罗斯，以及近年来通过否认威慑俄罗斯的基本原理的转变。这导致了驻军结构的变化，随之而来的是实地部署的变化，这有助于提高北约威慑理论的可信度。美国战略沟通的言辞攻击性也变得更加有力，演习活动的规模也有所扩大。这表明美国对升级活动的看法发生了变化。跨党派一致同意美国继续深入参与欧洲事务，这在美国军方也有迹可循。这支持了军事存在和大国韧性的 "制度化实践 "理论。美国和北约在东翼威慑的可信度提高，降低了既成事实发生的可能性。这对俄罗斯可能希望以常规手段和复合手段挑战的位于其他地区的国家具有安全政策影响。英文摘要：The Evolution of US Military Presence on NATO's Eastern Flank：自2014年以来，随着俄罗斯的反抗和侵略日益加剧，美国在北约东翼的军事存在方式也发生了演变。总体而言，这一发展可被视为从安抚盟友到通过惩罚威慑俄罗斯，以及近年来通过否认威慑俄罗斯的基本原理的转变。这导致了存在结构的改变，导致了实地部署的变化，有助于提高北约威慑理论的可信度。美国战略沟通的言辞攻击性也变得更强，演习活动也扩大了规模。这表明美国对活动升级的看法发生了变化。两党在美国继续深入介入欧洲问题上始终保持一致，美国军事领导层也有类似的看法。这为军事存在和大国坚持的 "制度化实践 "理论提供了依据。美国-北约在东翼威慑的可信度提高，降低了既成事实发生的可能性。这对俄罗斯可能希望通过常规手段和混合手段挑战的其他地区的国家具有安全影响。
{"title":"Utviklingen av USAs militære tilstedeværelse på NATOs østre flanke – beroligelse av allierte, avskrekking av Russland og eskaleringskontroll","authors":"Eskil Jakobsen","doi":"10.23865/intpol.v81.5698","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5698","url":null,"abstract":"I takt med økende russisk revansjisme og aggresjon fra 2014 har USAs tilnærming til militær tilstedeværelse på NATOs østre flanke gjennomgått en endring. Overordnet kan utviklingen oppfattes som endring i rasjonale fra beroligelse av allierte til avskrekking av Russland gjennom straff og de seneste år avskrekking gjennom nektelse. Dette har resultert i endrede strukturer for tilstedeværelse, med påfølgende endring i disposisjoner på bakken som har bidratt til å øke troverdigheten til NATOs avskrekkingsdoktrine. Den retoriske offensiviteten i den amerikanske strategiske kommunikasjonen har også blitt mer kraftfull og øvingsaktiviteten oppskalert. Dette indikerer endring i amerikansk oppfatning av hva som oppfattes som eskalerende virksomhet. Det foreligger tverrpolitisk enighet om videreføring av amerikansk deep-engagement i Europa, som også kan spores i det amerikanske militærvesenet. Dette underbygger teorien om en «institusjonalisert praksis» for militær tilstedeværelse og stormaktsbestandighet. Den økte troverdigheten til USAs og NATOs avskrekking på den østre flanken senker sannsynligheten for fait accompli-scenarioer. Dette har sikkerhetspolitiske implikasjoner for land lokalisert andre steder som Russland kan ønske å utfordre, både konvensjonelt og med sammensatte virkemidler. Abstract in English:The Evolution of US Military Presence on NATO’s Eastern Flank: Reassuring Allies, Deterring Russia, and Managing EscalationConcurrent with increasing Russian revanchism and aggression from 2014, the US approach to military presence on NATO’s Eastern flank has evolved. Overall, the development could be perceived as change in rationale from reassurance of allies to deterrence of Russia by punishment and, in recent years, deterrence by denial. This has resulted in altered structures for presence, resulting in changes of dispositions on the ground that has contributed to increasing the credibility of NATO’s deterrence doctrine. The rhetorical offensiveness of U.S. strategic communication has also become more powerful and exercise activity scaled up. This indicates a change in US perception of escalating activity. There is persistent bipartisan agreement on the continuation of US deep-engagement in Europe, with similar perceptions in the US military-leadership. This underpins the theory of an “institutionalized practice” of military presence and Great Power Persistence. The enhanced credibility of US-NATO deterrence on the Eastern flank lowers the likelihood of fait accompli-scenarios. This has security implications for countries located elsewhere that Russia may wish to challenge, both conventionally and through Hybrid means.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"41 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-09-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"135245757","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-08-24DOI: 10.23865/intpol.v81.5816
P. Maurseth, Jens Chr. Andvig
Artikkelen tar for seg for to former for intellektuell eiendomsrett: patentrettigheter i farmasøytisk industri og internasjonale TV-senderettigheter i fotball. I begge tilfeller utvikles globale markeder som også krever global regulering. Inntektene som skapes, blir høye og veldig konsentrert. Samtidig kan selv en mindre omfordeling av rettigheter bidra til kraftig utjevning av inntekter og muligens økt global velferd. Abstract in English:Intellectual Property Rights and Global Distribution – TRIPS, Soccer and Pharmaceutical IndustryThe article explores two forms of intellectual property rights: patents in the pharmaceutical industry and international broadcasting rights in the football industry. In both cases, global markets evolve demanding global forms of regulation. The outcome is extreme concentration of high incomes. Adjustments in the allocation of property rights may contribute to significant leveling of incomes globally and, possibly, improved welfare.
{"title":"Intellektuell eiendomsrett og global fordeling – TRIPS, fotball og farmasøytisk industri","authors":"P. Maurseth, Jens Chr. Andvig","doi":"10.23865/intpol.v81.5816","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5816","url":null,"abstract":"Artikkelen tar for seg for to former for intellektuell eiendomsrett: patentrettigheter i farmasøytisk industri og internasjonale TV-senderettigheter i fotball. I begge tilfeller utvikles globale markeder som også krever global regulering. Inntektene som skapes, blir høye og veldig konsentrert. Samtidig kan selv en mindre omfordeling av rettigheter bidra til kraftig utjevning av inntekter og muligens økt global velferd.\u0000Abstract in English:Intellectual Property Rights and Global Distribution – TRIPS, Soccer and Pharmaceutical IndustryThe article explores two forms of intellectual property rights: patents in the pharmaceutical industry and international broadcasting rights in the football industry. In both cases, global markets evolve demanding global forms of regulation. The outcome is extreme concentration of high incomes. Adjustments in the allocation of property rights may contribute to significant leveling of incomes globally and, possibly, improved welfare.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2,"publicationDate":"2023-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"44291059","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：