{"title":"Østerrikes EU-medlemskap: institusjonelle og politiske implikasjoner","authors":"Johannes Pollak, Peter Slominski","doi":"10.23865/intpol.v81.5980","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"Østerrikes inntreden i Den europeiske union i 1995 har medført betydelige endringer i landets politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forhold. For å vurdere implikasjonene av EU-medlemskapet, gir denne artikkelen først en kort oversikt over EUs styresett for å undersøke Østerrikes handlingsrom til å forfølge sine interesser. Dette etterfølges av en diskusjon om hvordan Østerrikes medlemskap har påvirket utvalgte politikkområder, inkludert økonomi, landbruk og sikkerhetspolitikk, men også hvordan det har påvirket demokratiet og rollen til nasjonale parlamenter. I denne artikkelen viser vi at Østerrikes medlemskap i det indre marked og eurosonen i stor grad har påvirket landets monetære så vel som finanspolitiske suverenitet. Betydningen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk for nasjonal politikk har vært mer beskjeden, gitt politikkområdets mellomstatlige karakter. På generelt grunnlag vil behovet for nasjonal tilpasning alltid være avhengig av forholdet mellom EU og nasjonale politiske strukturer (og grad av sammenfall rundt mål, prinsipper, prosedyrer og økonomiske instrumenter). Institusjonelt sett har EU-medlemskapet redusert de østerrikske lovgivende myndigheters rolle i politikkutformingen og samtidig styrket rollen til regjeringen og andre utøvende aktører.\nAbstract in English:Institutional and Policy Implications of Austria’s EU MembershipAustria’s 1995 accession to the European Union has brought significant changes to the country’s political, economic, social and cultural fabric. To assess the implications of an EU membership, this article first provides a brief overview of the EU’s governance system to assess Austria’s leeway to pursue its interests. This is followed by a discussion of how Austria’s EU membership has impacted selected areas including economic, agriculture and security policies but also with regard to democracy and the role of national parliaments. We show that Austria’s membership in the Single Market and the Eurozone has significant implications for the country’s monetary and even fiscal sovereignty, the involvement in EU foreign affairs and security policy have been more modest given the intergovernmental character of this policy domain. However, the level of adaptational pressure also depends on the relationship between the EU and national policy structures (objectives, principles, procedures, and financial instruments). In institutional terms, EU membership has also decreased the role of the Austrian legislature in the policy-making and strengthened the role of the government and other executive actors.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"51 5","pages":""},"PeriodicalIF":0.2000,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Internasjonal Politikk","FirstCategoryId":"90","ListUrlMain":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5980","RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"INTERNATIONAL RELATIONS","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Abstract
Østerrikes inntreden i Den europeiske union i 1995 har medført betydelige endringer i landets politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forhold. For å vurdere implikasjonene av EU-medlemskapet, gir denne artikkelen først en kort oversikt over EUs styresett for å undersøke Østerrikes handlingsrom til å forfølge sine interesser. Dette etterfølges av en diskusjon om hvordan Østerrikes medlemskap har påvirket utvalgte politikkområder, inkludert økonomi, landbruk og sikkerhetspolitikk, men også hvordan det har påvirket demokratiet og rollen til nasjonale parlamenter. I denne artikkelen viser vi at Østerrikes medlemskap i det indre marked og eurosonen i stor grad har påvirket landets monetære så vel som finanspolitiske suverenitet. Betydningen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk for nasjonal politikk har vært mer beskjeden, gitt politikkområdets mellomstatlige karakter. På generelt grunnlag vil behovet for nasjonal tilpasning alltid være avhengig av forholdet mellom EU og nasjonale politiske strukturer (og grad av sammenfall rundt mål, prinsipper, prosedyrer og økonomiske instrumenter). Institusjonelt sett har EU-medlemskapet redusert de østerrikske lovgivende myndigheters rolle i politikkutformingen og samtidig styrket rollen til regjeringen og andre utøvende aktører.
Abstract in English:Institutional and Policy Implications of Austria’s EU MembershipAustria’s 1995 accession to the European Union has brought significant changes to the country’s political, economic, social and cultural fabric. To assess the implications of an EU membership, this article first provides a brief overview of the EU’s governance system to assess Austria’s leeway to pursue its interests. This is followed by a discussion of how Austria’s EU membership has impacted selected areas including economic, agriculture and security policies but also with regard to democracy and the role of national parliaments. We show that Austria’s membership in the Single Market and the Eurozone has significant implications for the country’s monetary and even fiscal sovereignty, the involvement in EU foreign affairs and security policy have been more modest given the intergovernmental character of this policy domain. However, the level of adaptational pressure also depends on the relationship between the EU and national policy structures (objectives, principles, procedures, and financial instruments). In institutional terms, EU membership has also decreased the role of the Austrian legislature in the policy-making and strengthened the role of the government and other executive actors.
期刊介绍:
Fagartiklene i dette nummeret illustrerer på fin måte bredden i fagfeltet internasjonal politikk. Øystein Jensens artikkel om kontinentalsokkelens avgrensning i nord tar opp et helt sentralt emne i den dagsaktuelle norske utenrikspolitikken, norsk nordområdepolitikk. Koblingen mellom folkerett og naturressurser finner vi enda klarere uttrykt i Hans Morten Haugens artikkel, selv om det geografiske nedslagsfeltet her er Vest-Sahara, ikke Norge. I sin artikkel om Malteserordenen som ikke-territoriell politisk aktør presenterer Douglas Brommesson en empirisk inngang til debattene om "den nye middelalderen". Samlet illustrerer disse tre artiklene hvordan analyser som tangerer fag som historie og folkerett gir nye perspektiver til fagfeltet internasjonal politikk.