{"title":"Det å stå utenfor EU gjør ikke Norges klimapolitikk mer ambisiøs","authors":"Kacper Szulecki","doi":"10.23865/intpol.v81.6114","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"Artikkelen diskuterer Norges klimapolitikk i lys av landets utenforskap. Til tross for påstander om at Norge, utenfor EU, kan ha større autonomi i utformingen av klimapolitikken, viser studien at dette ikke nødvendigvis fører til mer ambisiøse klimamål. Siden 2009 har Norge valgt å innordne seg etter EU, samarbeide på klimaområdet og oppdatere sine mål i tråd med de europeiske. Gjennom en sammenligning med Sverige, kommer artikkelen frem til at EU-medlemskapet ikke har begrenset Sveriges evne til å forfølge en ambisiøs klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt. Artikkelen avdekker også utfordringene Norge står overfor som følge av sitt utenforskap, spesielt innenfor energisektoren, hvor avhengigheten av vannkraft og olje- og gassindustrien vanskeliggjør klimapolitiske tiltak. På tross av Norges internasjonale initiativer innen klimafinansiering og skogbevaring, argumenterer artikkelen for at EU-medlemskap ikke nødvendigvis ville begrense Norges ambisjoner som global klimaleder. Til slutt peker studien på utfordringene ved å stå utenfor EU og understreker behovet for en grundig vurdering av de potensielle fordelene og begrensningene ved utenforskapet.\nAbstract in English:Staying Outside the EU Does not Make Norway’s Climate Policy More AmbitiousThe article discusses Norway’s climate policy in light of the country’s non-membership status in the European Union (EU). Despite claims that Norway, staying outside the EU, may have greater autonomy in shaping climate policy, the study shows that this does not necessarily lead to more ambitious climate targets. Since 2009, Norway has chosen to align itself with the EU, cooperate on climate issues and update its targets in line with European ones. Through a comparison with Sweden, an EU member, the article examines how EU membership has not limited Sweden’s ability to pursue an ambitious climate policy nationally and internationally. The article also reveals the challenges Norway faces as a result of its outsider status, particularly in the energy sector, where dependence on hydropower and the oil and gas industry causes problems for climate policy. Despite Norway’s international initiatives in climate finance and forest conservation, the article argues that EU membership would not necessarily limit Norway’s role as a global climate leader. Finally, the study points to the challenges of remaining outside the EU and emphasizes the need for a thorough assessment of the potential benefits and limitations of such a position.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"7 2","pages":""},"PeriodicalIF":0.2000,"publicationDate":"2023-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Internasjonal Politikk","FirstCategoryId":"90","ListUrlMain":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.6114","RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"INTERNATIONAL RELATIONS","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Abstract
Artikkelen diskuterer Norges klimapolitikk i lys av landets utenforskap. Til tross for påstander om at Norge, utenfor EU, kan ha større autonomi i utformingen av klimapolitikken, viser studien at dette ikke nødvendigvis fører til mer ambisiøse klimamål. Siden 2009 har Norge valgt å innordne seg etter EU, samarbeide på klimaområdet og oppdatere sine mål i tråd med de europeiske. Gjennom en sammenligning med Sverige, kommer artikkelen frem til at EU-medlemskapet ikke har begrenset Sveriges evne til å forfølge en ambisiøs klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt. Artikkelen avdekker også utfordringene Norge står overfor som følge av sitt utenforskap, spesielt innenfor energisektoren, hvor avhengigheten av vannkraft og olje- og gassindustrien vanskeliggjør klimapolitiske tiltak. På tross av Norges internasjonale initiativer innen klimafinansiering og skogbevaring, argumenterer artikkelen for at EU-medlemskap ikke nødvendigvis ville begrense Norges ambisjoner som global klimaleder. Til slutt peker studien på utfordringene ved å stå utenfor EU og understreker behovet for en grundig vurdering av de potensielle fordelene og begrensningene ved utenforskapet.
Abstract in English:Staying Outside the EU Does not Make Norway’s Climate Policy More AmbitiousThe article discusses Norway’s climate policy in light of the country’s non-membership status in the European Union (EU). Despite claims that Norway, staying outside the EU, may have greater autonomy in shaping climate policy, the study shows that this does not necessarily lead to more ambitious climate targets. Since 2009, Norway has chosen to align itself with the EU, cooperate on climate issues and update its targets in line with European ones. Through a comparison with Sweden, an EU member, the article examines how EU membership has not limited Sweden’s ability to pursue an ambitious climate policy nationally and internationally. The article also reveals the challenges Norway faces as a result of its outsider status, particularly in the energy sector, where dependence on hydropower and the oil and gas industry causes problems for climate policy. Despite Norway’s international initiatives in climate finance and forest conservation, the article argues that EU membership would not necessarily limit Norway’s role as a global climate leader. Finally, the study points to the challenges of remaining outside the EU and emphasizes the need for a thorough assessment of the potential benefits and limitations of such a position.
期刊介绍:
Fagartiklene i dette nummeret illustrerer på fin måte bredden i fagfeltet internasjonal politikk. Øystein Jensens artikkel om kontinentalsokkelens avgrensning i nord tar opp et helt sentralt emne i den dagsaktuelle norske utenrikspolitikken, norsk nordområdepolitikk. Koblingen mellom folkerett og naturressurser finner vi enda klarere uttrykt i Hans Morten Haugens artikkel, selv om det geografiske nedslagsfeltet her er Vest-Sahara, ikke Norge. I sin artikkel om Malteserordenen som ikke-territoriell politisk aktør presenterer Douglas Brommesson en empirisk inngang til debattene om "den nye middelalderen". Samlet illustrerer disse tre artiklene hvordan analyser som tangerer fag som historie og folkerett gir nye perspektiver til fagfeltet internasjonal politikk.