Norske læreres forståelser av konspirasjonsteorier

Abstract

Gjennom høstsemesteret 2021 deltok 24 lærere fra ungdoms- og videregående skoler i Norge på videreutdanningskurset Konspirasjonsteorier i skole og på nett, utviklet av Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sju lærere som hadde meldt seg på kurset ble intervjuet før det begynte for å finne ut av deres forforståelser og kunnskap om konspirasjonsteorier (KT-er), og tanker om å imøtegå dem i skolen. Semistrukturerte nettintervjuer som varte i omtrent 35-60 minutter ble transkribert og kodet ved hjelp av attributt-, deskriptiv og strukturell koding (Saldaña, 2021), og kodene ble deretter brukt til å konstruere temaer for en tematisk analyse (Castleberry & Nolens, 2018). Resultatene viser at lærerne konseptualiserte KT-er som problematiske forklaringer som ikke nødvendigvis trengte å handle om konspirasjoner, og at troen på KT-er alltid ble ansett som potensielt skadelig. Forståelsen deres speiler lekmannsforståelsen beskrevet av Walker (2019) påvirket av det negative synet på KT-er fra samfunnsvitenskapene (Thalmann, 2019). Alle KT-er kan derfor imøtegås med generelle midler i skolen (kritisk tenkning, ferdigheter, kunnskaper). Men grunnet manglende ressurser (tid, ferdigheter, kunnskap) ender lærerne opp med å bruke de samme kriteriene beskrevet av Krekó (2020), og imøtegår spesifikke KT-er som er populære, mer sannsynlig skadelige og svært usannsynlig sanne. KT-er ble ofte sett som anti-demokratiske, men mulige demokratiske utfordringer ved å imøtegå KT-er i skolen (f.eks. knyttet til menneskerettigheter, se Räikkä & Basham, 2019; Smallpage, 2019) ble ikke tatt opp av lærerne.