I forbindelse med innføringen av nye læreplaner (LK20) for grunnskolen høsten 2020, ble oppmerksomheten på kritisk lesing og kritisk tenkning forsterket. I norskfaget understrekes i tillegg betydningen av kritisk refleksjon over teksters troverdighet og pålitelighet, og betydningen av kunne lese og forstå tekster i relasjon til kontekster. Med kritisk literacy som teoretisk utgangspunkt undersøker vi i denne artikkelen en gruppe norsklærerstudenters refleksjoner om tekst og tekstopplæring. Formålet med studien var å undersøke hvordan literacy ble konseptualisert av studentene og hvordan de tilrettela for arbeid med tekst i klasserommet i praksisperioden. Vi var interessert i å identifisere mulige sammenhenger mellom konseptualisering av literacy, arbeid med literacy i klasserommet og norskdidaktiske begrunnelser. Artikkelen bygger på observasjon av undervisning i norskfaget i lærerutdanningen og kvalitative intervju med 20 norsklærerstudenter etter en praksisperiode i skolen. Funnene viser at det er stor variasjon i hvilken betydning studentene legger i literacy, og hva de mener inngår i denne kompetansen. Vi finner imidlertid to hovedtendenser i materialet: En gruppe studenter oppfatter literacy som en bred kommunikativ kompetanse som omfatter forståelse, tolkning og produksjon av tekst, og de ser tekster som del av en sosial kontekst. De betrakter tekstkompetanse som en forutsetning for samfunnsdeltakelse, og kobler lese- og skriveopplæringen til elevenes muligheter for kunnskapstilegnelse og medborgerskap. En mindre gruppe studenter uttrykker en langt snevrere forståelse. For disse studentene er tekstkompetanse utelukkende basisferdigheter i lesing og skriving. Studien viser videre at studentene i begge gruppene i hovedsak legger opp til trening av basisferdigheter i lesing og skriving. Kun et lite mindretall av studentene legger til rette for tekstarbeid som fremmer kritisk literacy. Materialet viser at det kan være en sammenheng mellom studentenes oppfatning av literacy og hvordan arbeid med tekst foregår i klasserommet. I artikkelen drøftes mulige implikasjoner for arbeidet med tekst i lærerutdanningen.
{"title":"Muligheter for kritisk literacy i klasserommet – en undersøkelse av norsklærerstudenters didaktiske refleksjoner","authors":"Lisbeth Elvebakk, Marte Blikstad-Balas","doi":"10.5617/adno.10205","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10205","url":null,"abstract":"I forbindelse med innføringen av nye læreplaner (LK20) for grunnskolen høsten 2020, ble oppmerksomheten på kritisk lesing og kritisk tenkning forsterket. I norskfaget understrekes i tillegg betydningen av kritisk refleksjon over teksters troverdighet og pålitelighet, og betydningen av kunne lese og forstå tekster i relasjon til kontekster. Med kritisk literacy som teoretisk utgangspunkt undersøker vi i denne artikkelen en gruppe norsklærerstudenters refleksjoner om tekst og tekstopplæring. Formålet med studien var å undersøke hvordan literacy ble konseptualisert av studentene og hvordan de tilrettela for arbeid med tekst i klasserommet i praksisperioden. Vi var interessert i å identifisere mulige sammenhenger mellom konseptualisering av literacy, arbeid med literacy i klasserommet og norskdidaktiske begrunnelser. Artikkelen bygger på observasjon av undervisning i norskfaget i lærerutdanningen og kvalitative intervju med 20 norsklærerstudenter etter en praksisperiode i skolen. Funnene viser at det er stor variasjon i hvilken betydning studentene legger i literacy, og hva de mener inngår i denne kompetansen. Vi finner imidlertid to hovedtendenser i materialet: En gruppe studenter oppfatter literacy som en bred kommunikativ kompetanse som omfatter forståelse, tolkning og produksjon av tekst, og de ser tekster som del av en sosial kontekst. De betrakter tekstkompetanse som en forutsetning for samfunnsdeltakelse, og kobler lese- og skriveopplæringen til elevenes muligheter for kunnskapstilegnelse og medborgerskap. En mindre gruppe studenter uttrykker en langt snevrere forståelse. For disse studentene er tekstkompetanse utelukkende basisferdigheter i lesing og skriving. Studien viser videre at studentene i begge gruppene i hovedsak legger opp til trening av basisferdigheter i lesing og skriving. Kun et lite mindretall av studentene legger til rette for tekstarbeid som fremmer kritisk literacy. Materialet viser at det kan være en sammenheng mellom studentenes oppfatning av literacy og hvordan arbeid med tekst foregår i klasserommet. I artikkelen drøftes mulige implikasjoner for arbeidet med tekst i lærerutdanningen.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"42 10","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-06-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141382433","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I denna fallstudie analyseras narrativt parskrivande i två skrivsituationer med sju elever från årskurs 1. De två situationerna utmärker sig genom olika iscensatta läranderesurser för att uppmärksamma eleverna på flera berättelseelement. Utifrån ett designteoretiskt ramverk undersöks hur elevernas situerade intresse promptas mot berättelseelementen och hur eleverna i samtal och skrivande re-designar berättelseelement. Analysen är genomförd i tre faser där 1) berättelseelement identifieras, 2) promptningarna av elementen i de olika läranderesurserna, modelltext och två grafiska modeller, sätts i relation till varandra, och 3) berättelseelementens möjliga funktioner i ett narrativ problematiseras. Underlaget består av tre läranderesurser, transkriptioner av elevernas samtal under skrivprocesserna, deras skrivna texter och transkriptioner av efterföljande parintervjuer där eleverna reflekterar över sitt skrivande och berättelser. Resultaten visar att de olika läranderesurserna erbjuder eleverna olika uttryck för berättelsestrukturer. Strukturerna re-designas med en variation av en- och flerepisodisk struktur i de olika skrivsituationerna. Eleverna visar också ett genomgående intresse för att bygga spänning och stöper om berättelseelement som karaktärsdialoger för att uppnå detta. Berättarperspektiv, som enligt tidigare forskning brukar skifta i unga elevers berättelser, är konsekvent i tredjeperson. Det speglar hur läranderesurserna modellerar berättarperspektiv i båda skrivsituationer. Trots att röd tråd begreppsliggörs i en av de grafiska modellerna har eleverna svårt att specificera hur en röd tråd realiseras i en berättelse. Deras förslag är i stället exempel på sagor utan en röd tråd. Likt tidigare studier påvisas också att elevernas skrivprocesser präglas av ett starkt fokus på lokal textnivå, trots att läranderesurserna uppmärksammar andra berättelseelement.
{"title":"Narrativt skrivande i årskurs 1","authors":"Kim Ridell","doi":"10.5617/adno.10783","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10783","url":null,"abstract":"I denna fallstudie analyseras narrativt parskrivande i två skrivsituationer med sju elever från årskurs 1. De två situationerna utmärker sig genom olika iscensatta läranderesurser för att uppmärksamma eleverna på flera berättelseelement. Utifrån ett designteoretiskt ramverk undersöks hur elevernas situerade intresse promptas mot berättelseelementen och hur eleverna i samtal och skrivande re-designar berättelseelement.\u0000Analysen är genomförd i tre faser där 1) berättelseelement identifieras, 2) promptningarna av elementen i de olika läranderesurserna, modelltext och två grafiska modeller, sätts i relation till varandra, och 3) berättelseelementens möjliga funktioner i ett narrativ problematiseras. Underlaget består av tre läranderesurser, transkriptioner av elevernas samtal under skrivprocesserna, deras skrivna texter och transkriptioner av efterföljande parintervjuer där eleverna reflekterar över sitt skrivande och berättelser.\u0000Resultaten visar att de olika läranderesurserna erbjuder eleverna olika uttryck för berättelsestrukturer. Strukturerna re-designas med en variation av en- och flerepisodisk struktur i de olika skrivsituationerna. Eleverna visar också ett genomgående intresse för att bygga spänning och stöper om berättelseelement som karaktärsdialoger för att uppnå detta. Berättarperspektiv, som enligt tidigare forskning brukar skifta i unga elevers berättelser, är konsekvent i tredjeperson. Det speglar hur läranderesurserna modellerar berättarperspektiv i båda skrivsituationer. Trots att röd tråd begreppsliggörs i en av de grafiska modellerna har eleverna svårt att specificera hur en röd tråd realiseras i en berättelse. Deras förslag är i stället exempel på sagor utan en röd tråd. Likt tidigare studier påvisas också att elevernas skrivprocesser präglas av ett starkt fokus på lokal textnivå, trots att läranderesurserna uppmärksammar andra berättelseelement.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"31 2","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-02","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140753086","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen retter oppmerksomheten mot lærerstudentenes arbeid med FoU-oppgaven i sitt 3. studieår. Artikkelen tar utgangspunkt i en studie hvor kulturhistorisk aktivitetsteori (KHAT) var det teoretiske rammeverket, og hvor endringsverkstedet (change laboratory) var en sentral møteplass for lærerstudenter, lærerutdannere og praksislærere. Artikkelen svarer på følgende problemstilling: Hvordan erfarer studenter trepartssamarbeid i oppstarten av arbeidet med FoU-oppgaven? Det er oppstarten av arbeidet med FoU-oppgaven som er i fokus, og hvordan denne kan danne fundamentet for videre utvikling. Studien ble gjennomført som en kvalitativ kasusstudie, og dialoger fra de tre første endringsverkstedene i arbeidet, samt intervjuer relatert til disse endringsverkstedene, utgjør datamateriale for studien. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av åpen koding slik den er beskrevet i den konstant komparative analysemetoden. Hovedkategoriene som ble utviklet i denne analyseprosessen var: «Erfaringer med tidligere praksisrettede oppgaver», «Felles planlegging for relevans i skole og i universitet» og «Studentenes rolle og erfarte utbytte». Studentene erfarte det som meningsfullt og motiverende å fokusere på områder som skolen hadde behov for å utvikle. Studentene har også erfart samarbeidet med praksislærere og lærerutdannere om FoU-oppgaven som meningsfullt og nyttig for dem som fremtidige lærere.
{"title":"Lærerstudentenes erfaringer med trepartssamarbeid i oppstarten av arbeidet med FoU-oppgaven","authors":"May Britt Postholm, Rachel Jakhelln","doi":"10.5617/adno.10527","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10527","url":null,"abstract":"Denne artikkelen retter oppmerksomheten mot lærerstudentenes arbeid med FoU-oppgaven i sitt 3. studieår. Artikkelen tar utgangspunkt i en studie hvor kulturhistorisk aktivitetsteori (KHAT) var det teoretiske rammeverket, og hvor endringsverkstedet (change laboratory) var en sentral møteplass for lærerstudenter, lærerutdannere og praksislærere. Artikkelen svarer på følgende problemstilling: Hvordan erfarer studenter trepartssamarbeid i oppstarten av arbeidet med FoU-oppgaven? Det er oppstarten av arbeidet med FoU-oppgaven som er i fokus, og hvordan denne kan danne fundamentet for videre utvikling. Studien ble gjennomført som en kvalitativ kasusstudie, og dialoger fra de tre første endringsverkstedene i arbeidet, samt intervjuer relatert til disse endringsverkstedene, utgjør datamateriale for studien. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av åpen koding slik den er beskrevet i den konstant komparative analysemetoden. Hovedkategoriene som ble utviklet i denne analyseprosessen var: «Erfaringer med tidligere praksisrettede oppgaver», «Felles planlegging for relevans i skole og i universitet» og «Studentenes rolle og erfarte utbytte». Studentene erfarte det som meningsfullt og motiverende å fokusere på områder som skolen hadde behov for å utvikle. Studentene har også erfart samarbeidet med praksislærere og lærerutdannere om FoU-oppgaven som meningsfullt og nyttig for dem som fremtidige lærere.\u0000 ","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"54 7","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-03-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140253234","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Lektionsstudier har traditionelt været brugt som en måde at udvikle fagdidaktikken i et bestemt fag på. I denne artikel redegøres for et projekt, hvor arbejdet med lektionsstudier blev afprøvet som ramme for et samarbejde mellem lærere i forskellige fag i et årgangsteam for at undersøge, om lektionsstudiemetoden brugt på denne måde kunne udvikle deres professionelle kapital og derved understøtte dem i at udvikle fælles didaktiske løsninger på udfordringerne i deres klasser. Lektionsstudierne i dette studie kaldes derfor fagoverskridende lektionsstudier. Studiet er et aktionsforskningsstudie, hvor kvalitative data i form af observations- og interviewdata blev indsamlet. Udviklingen af den professionelle kapital analyseres og vurderes ud fra Hargreaves og Fullans begreb professionel kapital og Albrechtsens fem karakteristika for professionelle læringsfællesskaber. Udviklingen af didaktiske tiltag vurderes ud fra viden om elevers læring og deltagelse. Det konkluderes, at fagoverskridende lektionsstudier kan bidrage til udviklingen af læreres professionelle kapital i teams på tværs af fag, og at samarbejdsformen i lektionsstudier styrker udviklingen af dels lærernes professionelle kapital, dels udviklingen af fælles didaktikker, der kan løse didaktiske udfordringer i klassen eller udfordringer omkring elever i klassen. Studiet er det første, der undersøger fagoverskridende lektionsstudier i Danmark, og vi anbefaler, at der gennemføres flere undersøgelser af lektionsstudier som metode til udvikling af samarbejdet i årgangsteam.
{"title":"Fagoverskridende lektionsstudier som en ny måde at samarbejde på i et årgangsteam","authors":"Bettina Buch, Karl-Otto Nymark Markussen, Jørgen Haagen Petersen","doi":"10.5617/adno.8100","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.8100","url":null,"abstract":"Lektionsstudier har traditionelt været brugt som en måde at udvikle fagdidaktikken i et bestemt fag på. I denne artikel redegøres for et projekt, hvor arbejdet med lektionsstudier blev afprøvet som ramme for et samarbejde mellem lærere i forskellige fag i et årgangsteam for at undersøge, om lektionsstudiemetoden brugt på denne måde kunne udvikle deres professionelle kapital og derved understøtte dem i at udvikle fælles didaktiske løsninger på udfordringerne i deres klasser. Lektionsstudierne i dette studie kaldes derfor fagoverskridende lektionsstudier.\u0000Studiet er et aktionsforskningsstudie, hvor kvalitative data i form af observations- og interviewdata blev indsamlet. Udviklingen af den professionelle kapital analyseres og vurderes ud fra Hargreaves og Fullans begreb professionel kapital og Albrechtsens fem karakteristika for professionelle læringsfællesskaber. Udviklingen af didaktiske tiltag vurderes ud fra viden om elevers læring og deltagelse.\u0000Det konkluderes, at fagoverskridende lektionsstudier kan bidrage til udviklingen af læreres professionelle kapital i teams på tværs af fag, og at samarbejdsformen i lektionsstudier styrker udviklingen af dels lærernes professionelle kapital, dels udviklingen af fælles didaktikker, der kan løse didaktiske udfordringer i klassen eller udfordringer omkring elever i klassen.\u0000Studiet er det første, der undersøger fagoverskridende lektionsstudier i Danmark, og vi anbefaler, at der gennemføres flere undersøgelser af lektionsstudier som metode til udvikling af samarbejdet i årgangsteam.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"21 14","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-02-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140430033","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I den här artikeln beskriver vi resultaten från dansdelen av ett utvecklings-, lärande- och, forskningsprojekt (ULF-projekt). Dans är ett skolämne på gymnasienivå i Sverige med egna kursplaner och kunskapskrav. Tidigare forskning har problematiserat lärares svårigheter att verbalisera och artikulera sina bedömningsgrunder. Den valda forsk-ningsmodellen learning study introduceras med dess metodologiska och teoretiska implikationer. Modellen är kollaborativ och iterativ och kombineras med undervisningspraktik. Resultaten, presenterade som tre beskrivningskategorier i ett utfallsrum med kritiska aspekter, svarar på forskningsfrågan: Hur kan kvalitativa aspekter av avgränsat ämnesspecifikt danskunnande, utförandet av en parallell piruett, artikuleras? Vi diskuterar projektets resultat, vinster och utmaningar och argumenterar för att resultaten kan vara ett sätt att utveckla kunskap om kunnande som visar sig i en fysisk form, kunskap som delvis beskrivs som tyst. Att beakta begreppet tyst kunskap kan vara ett sätt att förstå formerandet av dans som kunskapsområde och hur det kan studeras i syfte att utveckla ett ämnesspecifikt språk.
{"title":"Artikulerad danskunskap","authors":"Pernilla Ahlstrand, Ninnie Andersson","doi":"10.5617/adno.9880","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9880","url":null,"abstract":"I den här artikeln beskriver vi resultaten från dansdelen av ett utvecklings-, lärande- och, forskningsprojekt (ULF-projekt). Dans är ett skolämne på gymnasienivå i Sverige med egna kursplaner och kunskapskrav. Tidigare forskning har problematiserat lärares svårigheter att verbalisera och artikulera sina bedömningsgrunder. Den valda forsk-ningsmodellen learning study introduceras med dess metodologiska och teoretiska implikationer. Modellen är kollaborativ och iterativ och kombineras med undervisningspraktik. Resultaten, presenterade som tre beskrivningskategorier i ett utfallsrum med kritiska aspekter, svarar på forskningsfrågan: Hur kan kvalitativa aspekter av avgränsat ämnesspecifikt danskunnande, utförandet av en parallell piruett, artikuleras? Vi diskuterar projektets resultat, vinster och utmaningar och argumenterar för att resultaten kan vara ett sätt att utveckla kunskap om kunnande som visar sig i en fysisk form, kunskap som delvis beskrivs som tyst. Att beakta begreppet tyst kunskap kan vara ett sätt att förstå formerandet av dans som kunskapsområde och hur det kan studeras i syfte att utveckla ett ämnesspecifikt språk.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"23 2","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-02-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140430907","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Faglig integrering og fagovergripende perspektiver blir i økende grad framhevet i internasjonale og nasjonale styringsdokumenter, samt i forskning. Ulike begreper brukes, som flerfaglig, tverrfaglig og fagovergripende, men hva som ligger i disse begrepene framstår som uklart. I denne studien analyserer vi hvordan lærerstudenter argumenterer for faglig integrering. Vi har følgende problemstilling: Hvilke strukturer kan identifiseres gjennom analyse av lærerstudenters argumentasjon for og gjennom faglig integrering på muntlig eksamen? Datamaterialet består av lærerstudenters muntlige eksamen på Master i begynneropplæringen i emnet fagovergripende perspektiver. Presentasjon, samt påfølgende eksaminasjon, sensorers drøfting og vurdering gitt til studenten, er videofilmet. Vi har gjennomført en argumentasjonsanalyse av studentpresentasjonene. Analysene identifiserer et grunnleggende skille mellom flerfaglig og tverrfaglig argumentasjon på den ene siden, og fagovergripende på den andre. Mens flerfaglighet og tverrfaglighet tar utgangspunkt i et perspektiv og argumenterer for dette, starter en fagovergripende argumentasjon med et overordnet syn som deretter fører fram til et perspektiv. Videre finner vi at eksamenskarakteren som blir satt, er uavhengig av formen for fagintegrerende argumentasjon studentene velger. Studiens formål er å bidra med økt innsikt i ulike argumentasjonsstrukturer og kan dermed gi økt klarhet rundt begrepene flerfaglig, tverrfaglig og fagovergripende. Dette kan heve bevisstheten rundt hvordan man argumenterer for didaktiske valg basert på et bestemt standpunkt, en problemstilling eller et læringssyn. Dette kan bidra til en dypere forståelse av måter faglig integrering kan fremmes på tvers av ulike fag og disipliner.
{"title":"Flerfaglig, tverrfaglig eller fagovergripende","authors":"Tuva Bjørkvold, Kristine Høeg Karlsen, Kjersti Bartnæs Krallinger","doi":"10.5617/adno.9901","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.9901","url":null,"abstract":"Faglig integrering og fagovergripende perspektiver blir i økende grad framhevet i internasjonale og nasjonale styringsdokumenter, samt i forskning. Ulike begreper brukes, som flerfaglig, tverrfaglig og fagovergripende, men hva som ligger i disse begrepene framstår som uklart. I denne studien analyserer vi hvordan lærerstudenter argumenterer for faglig integrering. Vi har følgende problemstilling: Hvilke strukturer kan identifiseres gjennom analyse av lærerstudenters argumentasjon for og gjennom faglig integrering på muntlig eksamen? Datamaterialet består av lærerstudenters muntlige eksamen på Master i begynneropplæringen i emnet fagovergripende perspektiver. Presentasjon, samt påfølgende eksaminasjon, sensorers drøfting og vurdering gitt til studenten, er videofilmet. Vi har gjennomført en argumentasjonsanalyse av studentpresentasjonene. Analysene identifiserer et grunnleggende skille mellom flerfaglig og tverrfaglig argumentasjon på den ene siden, og fagovergripende på den andre. Mens flerfaglighet og tverrfaglighet tar utgangspunkt i et perspektiv og argumenterer for dette, starter en fagovergripende argumentasjon med et overordnet syn som deretter fører fram til et perspektiv. Videre finner vi at eksamenskarakteren som blir satt, er uavhengig av formen for fagintegrerende argumentasjon studentene velger. Studiens formål er å bidra med økt innsikt i ulike argumentasjonsstrukturer og kan dermed gi økt klarhet rundt begrepene flerfaglig, tverrfaglig og fagovergripende. Dette kan heve bevisstheten rundt hvordan man argumenterer for didaktiske valg basert på et bestemt standpunkt, en problemstilling eller et læringssyn. Dette kan bidra til en dypere forståelse av måter faglig integrering kan fremmes på tvers av ulike fag og disipliner.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"425 21","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-01-31","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140472798","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Gjennom høstsemesteret 2021 deltok 24 lærere fra ungdoms- og videregående skoler i Norge på videreutdanningskurset Konspirasjonsteorier i skole og på nett, utviklet av Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sju lærere som hadde meldt seg på kurset ble intervjuet før det begynte for å finne ut av deres forforståelser og kunnskap om konspirasjonsteorier (KT-er), og tanker om å imøtegå dem i skolen. Semistrukturerte nettintervjuer som varte i omtrent 35-60 minutter ble transkribert og kodet ved hjelp av attributt-, deskriptiv og strukturell koding (Saldaña, 2021), og kodene ble deretter brukt til å konstruere temaer for en tematisk analyse (Castleberry & Nolens, 2018). Resultatene viser at lærerne konseptualiserte KT-er som problematiske forklaringer som ikke nødvendigvis trengte å handle om konspirasjoner, og at troen på KT-er alltid ble ansett som potensielt skadelig. Forståelsen deres speiler lekmannsforståelsen beskrevet av Walker (2019) påvirket av det negative synet på KT-er fra samfunnsvitenskapene (Thalmann, 2019). Alle KT-er kan derfor imøtegås med generelle midler i skolen (kritisk tenkning, ferdigheter, kunnskaper). Men grunnet manglende ressurser (tid, ferdigheter, kunnskap) ender lærerne opp med å bruke de samme kriteriene beskrevet av Krekó (2020), og imøtegår spesifikke KT-er som er populære, mer sannsynlig skadelige og svært usannsynlig sanne. KT-er ble ofte sett som anti-demokratiske, men mulige demokratiske utfordringer ved å imøtegå KT-er i skolen (f.eks. knyttet til menneskerettigheter, se Räikkä & Basham, 2019; Smallpage, 2019) ble ikke tatt opp av lærerne.
{"title":"Norske læreres forståelser av konspirasjonsteorier","authors":"Jean Bergane","doi":"10.5617/adno.10005","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10005","url":null,"abstract":"Gjennom høstsemesteret 2021 deltok 24 lærere fra ungdoms- og videregående skoler i Norge på videreutdanningskurset Konspirasjonsteorier i skole og på nett, utviklet av Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sju lærere som hadde meldt seg på kurset ble intervjuet før det begynte for å finne ut av deres forforståelser og kunnskap om konspirasjonsteorier (KT-er), og tanker om å imøtegå dem i skolen. Semistrukturerte nettintervjuer som varte i omtrent 35-60 minutter ble transkribert og kodet ved hjelp av attributt-, deskriptiv og strukturell koding (Saldaña, 2021), og kodene ble deretter brukt til å konstruere temaer for en tematisk analyse (Castleberry & Nolens, 2018). Resultatene viser at lærerne konseptualiserte KT-er som problematiske forklaringer som ikke nødvendigvis trengte å handle om konspirasjoner, og at troen på KT-er alltid ble ansett som potensielt skadelig. Forståelsen deres speiler lekmannsforståelsen beskrevet av Walker (2019) påvirket av det negative synet på KT-er fra samfunnsvitenskapene (Thalmann, 2019). Alle KT-er kan derfor imøtegås med generelle midler i skolen (kritisk tenkning, ferdigheter, kunnskaper). Men grunnet manglende ressurser (tid, ferdigheter, kunnskap) ender lærerne opp med å bruke de samme kriteriene beskrevet av Krekó (2020), og imøtegår spesifikke KT-er som er populære, mer sannsynlig skadelige og svært usannsynlig sanne. KT-er ble ofte sett som anti-demokratiske, men mulige demokratiske utfordringer ved å imøtegå KT-er i skolen (f.eks. knyttet til menneskerettigheter, se Räikkä & Basham, 2019; Smallpage, 2019) ble ikke tatt opp av lærerne.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"85 6","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-01-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140484222","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Simen Markussen, H. Ræder, Ole Røgeberg, Odd Raaum
Offisielle tall basert på standardiserte nasjonale prøver i Norge viser stabile ferdigheter i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn mellom 2014 og 2021. Dette er overraskende: Norske tall viser endring i internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS, pandemien innebar store endringer i skolehverdagen, og lesepraksis og eksponering for engelsk har endret seg systematisk over tid. Vi benytter detaljerte data på oppgave-elev-nivå for å ettergå de offisielle tallene. Prøvene er rapportert på en felles skala ved hjelp av et design der en tilfeldig undergruppe elever («ankerelever») får deler av oppgavesettet byttet ut med hemmeligholdte oppgaver som brukes over flere år («ankeroppgaver»). Vi viser at de tilfeldig trukne ankerelevene i snitt gjør det like bra som sine medelever på de års-spesifikke oppgavene, men systematisk annerledes enn ankerelever fra andre år når vi ser på sammenfallende ankeroppgaver. Vi analyserer også tidsutviklingen ved hjelp av IRT-modeller, og disse bekrefter klare endringer over tid. På begge klassetrinn lå gjennomsnittseleven i 2021 rundt et halvt standardavvik over 2014-snittet i engelsk. Det er mindre endringer for lesing og regning, men noe dårligere prestasjoner etter 2016. Våre analyser avdekker også årsaken til at de offisielle tallene ikke fanger opp utviklingen. Programvaren Utdanningsdirektoratet har brukt (XCalibre) legger til grunn at ferdighetene hvert år avspeiler en standardisert ferdighetsfordeling. Det er åpenbart umulig å avdekke endring i ferdigheter på tvers av årskull dersom man antar at årskullene, i forventning, er helt like. Samlet viser funnene at nasjonale prøver gir en rikere innsikt i elevers ferdighetsutvikling over tid enn tidligere antatt: Nasjonale prøver belyser viktige mønstre av betydning for utformingen av – og prioriteringene i – norsk skole.
{"title":"Skoleferdigheter i endring: Utviklingen over tid målt ved nasjonale prøver","authors":"Simen Markussen, H. Ræder, Ole Røgeberg, Odd Raaum","doi":"10.5617/adno.10310","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10310","url":null,"abstract":"Offisielle tall basert på standardiserte nasjonale prøver i Norge viser stabile ferdigheter i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn mellom 2014 og 2021. Dette er overraskende: Norske tall viser endring i internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS, pandemien innebar store endringer i skolehverdagen, og lesepraksis og eksponering for engelsk har endret seg systematisk over tid.\u0000Vi benytter detaljerte data på oppgave-elev-nivå for å ettergå de offisielle tallene. Prøvene er rapportert på en felles skala ved hjelp av et design der en tilfeldig undergruppe elever («ankerelever») får deler av oppgavesettet byttet ut med hemmeligholdte oppgaver som brukes over flere år («ankeroppgaver»). Vi viser at de tilfeldig trukne ankerelevene i snitt gjør det like bra som sine medelever på de års-spesifikke oppgavene, men systematisk annerledes enn ankerelever fra andre år når vi ser på sammenfallende ankeroppgaver. Vi analyserer også tidsutviklingen ved hjelp av IRT-modeller, og disse bekrefter klare endringer over tid. På begge klassetrinn lå gjennomsnittseleven i 2021 rundt et halvt standardavvik over 2014-snittet i engelsk. Det er mindre endringer for lesing og regning, men noe dårligere prestasjoner etter 2016.\u0000Våre analyser avdekker også årsaken til at de offisielle tallene ikke fanger opp utviklingen. Programvaren Utdanningsdirektoratet har brukt (XCalibre) legger til grunn at ferdighetene hvert år avspeiler en standardisert ferdighetsfordeling. Det er åpenbart umulig å avdekke endring i ferdigheter på tvers av årskull dersom man antar at årskullene, i forventning, er helt like.\u0000Samlet viser funnene at nasjonale prøver gir en rikere innsikt i elevers ferdighetsutvikling over tid enn tidligere antatt: Nasjonale prøver belyser viktige mønstre av betydning for utformingen av – og prioriteringene i – norsk skole.\u0000 ","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"92 5","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-01-10","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140510933","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
In this study, we explore Norwegian learners’ beliefs about the relevance and importance of learning mathematics. The data material consists of semi-structured interviews with nineteen lower secondary school learners (13-14 years old). The analyses indicate that the learners believe in the relevance of learning secondary level mathematics though they struggle to give examples of this relevance in their personal lives. Further, learning mathematics is also believed to be important for their lives but the sources of these beliefs are often statements heard from others. The analyses also suggest that the learners seldom reflect, evaluate, or question the relevance and importance of learning mathematics critically. A scarcity of such reflections indicates a tension between learners’ beliefs and the curriculum’s aim to empower learners to think critically and contribute to the decisions concerning their own mathematics learning process. We discuss the implications of this tension for learners’ empowerment and development as critical citizens, who can participate and voice their opinions in discourses about the significance and roles of mathematics education in their personal lives and society.
{"title":"“We learn it [mathematics] at school so one thinks that one will use it …”","authors":"Shipra Sachdeva, P. Eggen","doi":"10.5617/adno.10308","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10308","url":null,"abstract":"In this study, we explore Norwegian learners’ beliefs about the relevance and importance of learning mathematics. The data material consists of semi-structured interviews with nineteen lower secondary school learners (13-14 years old). The analyses indicate that the learners believe in the relevance of learning secondary level mathematics though they struggle to give examples of this relevance in their personal lives. Further, learning mathematics is also believed to be important for their lives but the sources of these beliefs are often statements heard from others. The analyses also suggest that the learners seldom reflect, evaluate, or question the relevance and importance of learning mathematics critically. A scarcity of such reflections indicates a tension between learners’ beliefs and the curriculum’s aim to empower learners to think critically and contribute to the decisions concerning their own mathematics learning process. We discuss the implications of this tension for learners’ empowerment and development as critical citizens, who can participate and voice their opinions in discourses about the significance and roles of mathematics education in their personal lives and society.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"36 12","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-12-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138979787","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I den här artikeln undersöks hur en epistemisk pendling mellan del och helhet kan bidra till olika didaktiska funktioner i historieundervisning. Syftet i föreliggande artikel riktas mot att i lärares förståelse av historieundervisning undersöka hur olika urval av kunskapsinnehåll kan bidra till olika didaktiska funktioner. Två empiriskt inriktade forskningsfrågor ställs: (1) Vilka olika relationer mellan del och helhet kan identifieras i lärares förståelse av ett undervisningsinnehåll i ämnet historia? (2) Baserat på resultaten, hur kan olika avvägningar mellan del och helhet, som identifierats i lärares förståelse av historieundervisning, observeras med avseende på olika didaktiska funktioner? Metoden som har använts är semistrukturerade intervjuer med historielärare i årskurs 7–9. Resultaten visar på en pendling i lärarnas förståelse mellan del och helhet i kunskapsinnehållet, men också mellan att utgå från ett mer avgränsat kunskapsinnehåll och elevernas egna frågor när de formulerar ett kunskapsinnehåll för historiekurserna i skolan. I dessa epistemiska pendlingar har fyra didaktiska funktioner identifierats: Återskapa, Orientera, Problematisera och Erfara. Resultaten bidrar således till en diskussion om vilka situerade avvägningar som kan göras av historieämnet, dess innehåll och syfte i förhållande till undervisningen.
{"title":"Epistemisk pendling mellan del och helhet i historieundervisning","authors":"Mikael Berg","doi":"10.5617/adno.10307","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/adno.10307","url":null,"abstract":"I den här artikeln undersöks hur en epistemisk pendling mellan del och helhet kan bidra till olika didaktiska funktioner i historieundervisning. Syftet i föreliggande artikel riktas mot att i lärares förståelse av historieundervisning undersöka hur olika urval av kunskapsinnehåll kan bidra till olika didaktiska funktioner. Två empiriskt inriktade forskningsfrågor ställs: (1) Vilka olika relationer mellan del och helhet kan identifieras i lärares förståelse av ett undervisningsinnehåll i ämnet historia? (2) Baserat på resultaten, hur kan olika avvägningar mellan del och helhet, som identifierats i lärares förståelse av historieundervisning, observeras med avseende på olika didaktiska funktioner? Metoden som har använts är semistrukturerade intervjuer med historielärare i årskurs 7–9. Resultaten visar på en pendling i lärarnas förståelse mellan del och helhet i kunskapsinnehållet, men också mellan att utgå från ett mer avgränsat kunskapsinnehåll och elevernas egna frågor när de formulerar ett kunskapsinnehåll för historiekurserna i skolan. I dessa epistemiska pendlingar har fyra didaktiska funktioner identifierats: Återskapa, Orientera, Problematisera och Erfara. Resultaten bidrar således till en diskussion om vilka situerade avvägningar som kan göras av historieämnet, dess innehåll och syfte i förhållande till undervisningen.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":"25 4","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-12-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138589501","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：