Nasjonal sikkerhet eller økonomisk effektivitet? Norges evne til å avdekke hybride trusler i samtidshistorisk perspektiv

IF 0.2 4区 社会学 Q4 INTERNATIONAL RELATIONS Internasjonal Politikk Pub Date : 2023-02-07 DOI:10.23865/intpol.v81.5157
Hallvard Notaker
{"title":"Nasjonal sikkerhet eller økonomisk effektivitet? Norges evne til å avdekke hybride trusler i samtidshistorisk perspektiv","authors":"Hallvard Notaker","doi":"10.23865/intpol.v81.5157","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"Staten har de siste årene skjerpet lovverket som regulerer nasjonal sikkerhet, blant annet for å bedre situasjonsforståelse og krisehåndtering i møte med hybride trusler fra Russland og Kina. Artikkelen er en samtidshistorisk undersøkelse av norsk forebyggende sikkerhet i tiårene siden den kalde krigen og viser hvordan graden av statlig inngripen er blitt moderert i spennet mellom skiftende trusselforståelser og hensynet til effektiv statsforvaltning, økonomisk liberalisering og internasjonalisering. Frem til 2014 veide dette hensynet ofte tyngre enn sikkerhet, mens forholdet gradvis dreide motsatt vei med fornyet stormaktsrivalisering og Russlands anneksjon av Krym i 2014. Artikkelen konkluderer med at motsetningen mellom sikkerhetsbegrunnet inngripen og økonomisk handlefrihet ikke er en floke som kan løses, men en vedvarende balansegang. Dermed kan ikke den sårbare randsonen i lovverkets ytterkant fjernes, bare flyttes.\nAbstract in EnglishNational Security or Economic Efficiency? Norway’s Ability to Detect Hybrid Threats in a Contemporary History PerspectiveIn recent years several parts of Norwegian national security legislation has been strengthened. A key goal has been to improve the capacity for situational awareness and crisis management in the face of Russian or Chinese hybrid threats. This article takes a contemporary history approach to the development of Norwegian protective security in the decades since the end of the cold war. It shows how the reach of the state has been modified by competing pressures from changing threat assessments and the ambition of government reforms, economic liberalisation and internationalisation. Until 2014 security tended to take the back seat. The balance began to change following Russia’s annexation of Crimea in 2014 and a renewed emphasis on great power rivalry. The article concludes that the juxtaposition of security-motivated state intervention and economic freedoms is not a puzzle to be solved, but rather a permanent balancing act. Consequently, the vulnerable edges of legislation, where state regulation ends, may be moved but not abolished.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2000,"publicationDate":"2023-02-07","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Internasjonal Politikk","FirstCategoryId":"90","ListUrlMain":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5157","RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"INTERNATIONAL RELATIONS","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0

Abstract

Staten har de siste årene skjerpet lovverket som regulerer nasjonal sikkerhet, blant annet for å bedre situasjonsforståelse og krisehåndtering i møte med hybride trusler fra Russland og Kina. Artikkelen er en samtidshistorisk undersøkelse av norsk forebyggende sikkerhet i tiårene siden den kalde krigen og viser hvordan graden av statlig inngripen er blitt moderert i spennet mellom skiftende trusselforståelser og hensynet til effektiv statsforvaltning, økonomisk liberalisering og internasjonalisering. Frem til 2014 veide dette hensynet ofte tyngre enn sikkerhet, mens forholdet gradvis dreide motsatt vei med fornyet stormaktsrivalisering og Russlands anneksjon av Krym i 2014. Artikkelen konkluderer med at motsetningen mellom sikkerhetsbegrunnet inngripen og økonomisk handlefrihet ikke er en floke som kan løses, men en vedvarende balansegang. Dermed kan ikke den sårbare randsonen i lovverkets ytterkant fjernes, bare flyttes. Abstract in EnglishNational Security or Economic Efficiency? Norway’s Ability to Detect Hybrid Threats in a Contemporary History PerspectiveIn recent years several parts of Norwegian national security legislation has been strengthened. A key goal has been to improve the capacity for situational awareness and crisis management in the face of Russian or Chinese hybrid threats. This article takes a contemporary history approach to the development of Norwegian protective security in the decades since the end of the cold war. It shows how the reach of the state has been modified by competing pressures from changing threat assessments and the ambition of government reforms, economic liberalisation and internationalisation. Until 2014 security tended to take the back seat. The balance began to change following Russia’s annexation of Crimea in 2014 and a renewed emphasis on great power rivalry. The article concludes that the juxtaposition of security-motivated state intervention and economic freedoms is not a puzzle to be solved, but rather a permanent balancing act. Consequently, the vulnerable edges of legislation, where state regulation ends, may be moved but not abolished.
查看原文
分享 分享
微信好友 朋友圈 QQ好友 复制链接
本刊更多论文
在一次面对来自俄罗斯和中国的混合威胁的会议上,政府一直在分享管理国家安全的法律等,以提高对局势和危机管理的理解。这篇文章是对冷战以来几十年挪威预防性安全的伴随调查,展示了在威胁变化的刺激下,以及从有效的政府权威、经济自由化和国际自由化的角度来看,国家逮捕的程度是如何得到缓和的。直到2014年,这种考虑往往比安全更重要,而两国关系逐渐走向相反的道路,导致风暴活动再次爆发,俄罗斯在2014年吞并了克里姆。文章认为,安全限制逮捕与经济自由之间的矛盾不是一个可以解决的群体,而是一种可持续的平衡。这就是为什么法律的弱势地位不能被排除在外,只能被转移。摘要在英语国家安全还是经济效力?挪威从当代历史角度检测混合威胁的能力近年来,挪威国家安全立法的几个部分得到了加强。一个关键目标是提高面对俄罗斯或中国混合威胁的态势感知和危机管理能力。本文采用当代历史的方法来研究冷战结束后几十年来挪威保护性安全的发展。它展示了国家的影响力是如何被不断变化的威胁评估和政府改革、经济自由化和国际化的雄心所带来的竞争压力所改变的。直到2014年,安保部门往往退居二线。2014年俄罗斯吞并克里米亚并重新强调大国竞争后,这种平衡开始发生变化。文章的结论是,出于安全动机的国家干预和经济自由的并置并不是一个需要解决的难题,而是一种永久的平衡行为。因此,国家监管结束的立法的脆弱边缘可能会被移动,但不会被废除。
本文章由计算机程序翻译,如有差异,请以英文原文为准。
求助全文
约1分钟内获得全文 去求助
来源期刊
CiteScore
0.60
自引率
50.00%
发文量
17
审稿时长
25 weeks
期刊介绍: Fagartiklene i dette nummeret illustrerer på fin måte bredden i fagfeltet internasjonal politikk. Øystein Jensens artikkel om kontinentalsokkelens avgrensning i nord tar opp et helt sentralt emne i den dagsaktuelle norske utenrikspolitikken, norsk nordområdepolitikk. Koblingen mellom folkerett og naturressurser finner vi enda klarere uttrykt i Hans Morten Haugens artikkel, selv om det geografiske nedslagsfeltet her er Vest-Sahara, ikke Norge. I sin artikkel om Malteserordenen som ikke-territoriell politisk aktør presenterer Douglas Brommesson en empirisk inngang til debattene om "den nye middelalderen". Samlet illustrerer disse tre artiklene hvordan analyser som tangerer fag som historie og folkerett gir nye perspektiver til fagfeltet internasjonal politikk.
期刊最新文献
Innenfor eller utenfor: Rammene for arbeidslivspolitikk ved ulike EU-tilknytninger Landbruks- og fiskerinæringene i Norge: Klart utenfor, men stadig mer innenfor EU? EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk og implikasjoner for Norge Norge og EU: Betydningen av medlemskap I blindsonen av norsk EU-debatt: EUs helseberedskap i kjølvannet av koronapandemien
×
引用
GB/T 7714-2015
复制
MLA
复制
APA
复制
导出至
BibTeX EndNote RefMan NoteFirst NoteExpress
×
×
提示
您的信息不完整,为了账户安全,请先补充。
现在去补充
×
提示
您因"违规操作"
具体请查看互助需知
我知道了
×
提示
现在去查看 取消
×
提示
确定
0
微信
客服QQ
Book学术公众号 扫码关注我们
反馈
×
意见反馈
请填写您的意见或建议
请填写您的手机或邮箱
已复制链接
已复制链接
快去分享给好友吧!
我知道了
×
扫码分享
扫码分享
Book学术官方微信
Book学术文献互助
Book学术文献互助群
群 号:481959085
Book学术
文献互助 智能选刊 最新文献 互助须知 联系我们:info@booksci.cn
Book学术提供免费学术资源搜索服务,方便国内外学者检索中英文文献。致力于提供最便捷和优质的服务体验。
Copyright © 2023 Book学术 All rights reserved.
ghs 京公网安备 11010802042870号 京ICP备2023020795号-1