«… og hvordan kan vi vite det, da?»

Abstract

Evnen til å lese kritisk er framhevet i den siste revisjonen av norske læreplaner. Kritisk lesing kan operasjonaliseres på ulike måter, men innebærer blant annet å forstå argu­mentasjon. I denne studien utforskes ungdomsskoleelevers lesestrategier når de får opp­gaver som krever at de identifiserer tekstlige bevis i samfunnsfaglige tekster. Studien retter seg mot hvilke lesestrategier elever som svarer feil på tekstoppgaver, benytter. Første steg i analysen tar utgangspunkt i elevers svar på to oppgaver fra nasjonale prøver i lesing for 8. trinn, en åpen oppgave (N = 34 569) og en flervalgsoppgave (N = 33 000). Det gjøres en innholdsanalyse av et utvalg skriftlige feilsvar på den åpne oppgaven (N = 500); i tillegg analyseres de ulike svaralternativene i flervalgsoppgaven. I andre steg analyseres intervjudata fra verbal protokoll med elever på 8. trinn (N = 7) som besvarer de samme to oppgavene fra nasjonale prøver. Intervjudataene kommer fra en samtale om elevenes strategibruk der en film (øyeskann) av elevenes lesing brukes som støtte i samtalen og i analyse av de verbale protokollene. Funnene indikerer at en del elever bruker overflatiske søkelesingsstrategier, og de trekker ikke en logisk slutning mellom påstand og bevis. Det ser også ut til at elever har utfordringer med å identifisere et bevis som står i motsetning til det de forventer ut fra forkunnskapene sine. Studien har implikasjoner for praksisfeltet ved å gi innblikk i mulige årsaker til at elever har utfordringer med tekstoppgaver som krever en kritisk tilnærming. Studien belyser også spørsmål knyttet til om og hvordan kritisk lesing kan måles gjennom standardiserte prøver. Ved å kombinere ulike metoder, kan studien i tillegg gi bidrag til videre forsk­ning på elevers strategibruk.