Tilpasset opplæring som didaktisk profesjonsbegrep i grunnskolelærerutdanningen

Abstract

Artikkelen handler om tilpasset opplæring (TPO), som utdanningsmyndighetene har utpekt som et begrep og en tematikk som skal prioriteres både i grunnskolelærerutdanningene (GLU) og i kunnskapsløftet 2020. På bakgrunn av at nyutdannede lærere forteller at TPO er et tema de gjerne skulle visst mer om, rettes blikket mot oss selv som lærerutdannere. Det stilles spørsmål om hvordan TPO kommer til uttrykk rent språklig i rammeplan for grunnskolelærerutdanning og i egen institusjons programplan og emneplaner. Det empiriske materialet er læreplantekster. Med utgangspunkt i læreplanalyse, drevet frem av konstaterende, vurderende og konstruktive spørsmål, avdekker analysene at TPO sjeldent eller aldri uttrykkes eksplisitt som innhold i utdanningens planer. I stedet avdekkes implisitte uttrykk og fortolkninger av TPO, språklige forskyvninger mellom ulike læreplannivå, en smal forståelse av TPO, og at TPO blir tematisert på programnivå løsrevet fra fagenes undervisning. Analysene diskuteres i lys av profesjonsteori med vekt på språkets betydning og didaktikk som læreres profesjonskunnskap. Med tanke på utvikling av egne planer, argumenteres det for at TPO er et didaktisk profesjonsbegrep. GLU bør utfordres til å skape en felles og didaktisk meningsforståelse av TPO gjennom kollektive diskusjoner og forhandlinger både internt og gjennom samarbeid med praksisskoler og universitetsskoler. På den måten kan TPO bli et tema utdanning og skole kan samarbeide om.