Læreplananalyse av samfunnsfaget i grunnskolens fremstilling av IKT og digitale medier

Q4 Social Sciences Acta Didactica Norden Pub Date : 2023-08-29 DOI:10.5617/adno.9269
Rolf E. S. Halse
{"title":"Læreplananalyse av samfunnsfaget i grunnskolens fremstilling av IKT og digitale medier","authors":"Rolf E. S. Halse","doi":"10.5617/adno.9269","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"Læreplanen i samfunnsfag som trådte i kraft i 2020 (SAF01-04 ) gir nye føringer i opplæringen for hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter elever skal mestre. SAF01-04 understreker at «samfunnsfag er eit sentralt fag for at elevane skal bli deltakande, engasjerte og kritisk tenkjande medborgarar». Formuleringen tyder på at opplæringen skal vektlegge elevers evner til å gjøre seg egne meninger og handle i forhold til dem. I en tilsvarende introduksjon av samfunnsfag i forrige læreplan, SAF1-01, blir ikke adjektivene «engasjerte» og «kritisk tenkende» tatt med eller elevene omtalt. Denne studien er en komparativ innholdsanalyse av SAF1-01 og SAF01-04. Utgangspunktet er hvordan IKT og digitale medier blir fremstilt i opplæringen i lys av Wolfgang Klafkis danningsteori. I møte med empirien blir det i analysen anvendt mediepedagogisk teori og ulike danningsperspektiver. I presentasjonen av SAF01-04 og relaterte styringsdokumenter beskrives det at elever skal tilegne seg ferdigheter og kompetanse om medier og teknologi som læringsverktøy. Men det skal samtidig fremmes digitalt medborgerskap og kunnskap om digitale medier som kulturelle fenomener. Analysens resultater peker mot at IKT og digitale medier ofte er adressert og vurdert som ferdigheter og verktøy for læring i læreplanene, men sjelden blir knyttet til undervisningens innhold i kompetansemål. Dette indikerer at kunnskap og innhold om digitale medier og datateknologi som kulturelle fenomener liten grad blir vektlagt i opplæringen. Analysen viser at det som Klafki (1996) beskriver som kjernen ved kategorial danning; foreningen av material kunnskap og formale ferdigheter, ikke er til stede i SAF1-01, mens det foreligger et par eksempler i SAF01-04.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":null,"pages":null},"PeriodicalIF":0.0000,"publicationDate":"2023-08-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Acta Didactica Norden","FirstCategoryId":"1085","ListUrlMain":"https://doi.org/10.5617/adno.9269","RegionNum":0,"RegionCategory":null,"ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"Social Sciences","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0

Abstract

Læreplanen i samfunnsfag som trådte i kraft i 2020 (SAF01-04 ) gir nye føringer i opplæringen for hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter elever skal mestre. SAF01-04 understreker at «samfunnsfag er eit sentralt fag for at elevane skal bli deltakande, engasjerte og kritisk tenkjande medborgarar». Formuleringen tyder på at opplæringen skal vektlegge elevers evner til å gjøre seg egne meninger og handle i forhold til dem. I en tilsvarende introduksjon av samfunnsfag i forrige læreplan, SAF1-01, blir ikke adjektivene «engasjerte» og «kritisk tenkende» tatt med eller elevene omtalt. Denne studien er en komparativ innholdsanalyse av SAF1-01 og SAF01-04. Utgangspunktet er hvordan IKT og digitale medier blir fremstilt i opplæringen i lys av Wolfgang Klafkis danningsteori. I møte med empirien blir det i analysen anvendt mediepedagogisk teori og ulike danningsperspektiver. I presentasjonen av SAF01-04 og relaterte styringsdokumenter beskrives det at elever skal tilegne seg ferdigheter og kompetanse om medier og teknologi som læringsverktøy. Men det skal samtidig fremmes digitalt medborgerskap og kunnskap om digitale medier som kulturelle fenomener. Analysens resultater peker mot at IKT og digitale medier ofte er adressert og vurdert som ferdigheter og verktøy for læring i læreplanene, men sjelden blir knyttet til undervisningens innhold i kompetansemål. Dette indikerer at kunnskap og innhold om digitale medier og datateknologi som kulturelle fenomener liten grad blir vektlagt i opplæringen. Analysen viser at det som Klafki (1996) beskriver som kjernen ved kategorial danning; foreningen av material kunnskap og formale ferdigheter, ikke er til stede i SAF1-01, mens det foreligger et par eksempler i SAF01-04.
查看原文
分享 分享
微信好友 朋友圈 QQ好友 复制链接
本刊更多论文
IKT和数字媒体基础学校态度下社区社区的学习平面分析
2020年掌权的社会教育计划(SAF01-04)在培训学生的技能、态度和技能方面给出了新的指示。SAF01-04理解“社会是一个中心职业,学生应该参与、参与并与公民一起批判。”该表述建议,培训应改变学生的技能,使其能够发表自己的意见并采取与之相关的行动。在之前的教育计划SAF1-01中对社会的类似介绍中,形容词通常不是“参与”和“批判性思维”,也不是学生。本研究是对SAF0-01和SAF0-04的比较内容分析。根据Wolfgang Klafki的教育理论,介绍了IKT和数字媒体在培训中的表现。在与帝国的会面中,它将被用于分析媒介教育理论和各种舞蹈视角。在SAF01-04和相关管理文件的介绍中,学生们被描述为使他们的技能和能力适应作为教育工具的媒体和技术。但与此同时,数字公民和数字媒体知识作为一种文化现象。分析结果表明,在教育方案中,IKT和数字媒体经常被视为学习技能和工具,并进行评估,但在资格衡量中很少与教育系统的内容挂钩。这表明,数字医药产品和文化现象等数据技术的知识和内容在培训中略有权衡。分析表明,Klafki(1996)所描述的范畴形成的核心;SAF1-01中没有物质知识和正式技能的结合,而SAF1-04有一些例子。
本文章由计算机程序翻译,如有差异,请以英文原文为准。
求助全文
约1分钟内获得全文 去求助
来源期刊
Acta Didactica Norden
Acta Didactica Norden Social Sciences-Education
CiteScore
1.00
自引率
0.00%
发文量
39
审稿时长
16 weeks
期刊最新文献
Muligheter for kritisk literacy i klasserommet – en undersøkelse av norsklærerstudenters didaktiske refleksjoner Narrativt skrivande i årskurs 1 Lærerstudentenes erfaringer med trepartssamarbeid i oppstarten av arbeidet med FoU-oppgaven Fagoverskridende lektionsstudier som en ny måde at samarbejde på i et årgangsteam Artikulerad danskunskap
×
引用
GB/T 7714-2015
复制
MLA
复制
APA
复制
导出至
BibTeX EndNote RefMan NoteFirst NoteExpress
×
×
提示
您的信息不完整,为了账户安全,请先补充。
现在去补充
×
提示
您因"违规操作"
具体请查看互助需知
我知道了
×
提示
现在去查看 取消
×
提示
确定
0
微信
客服QQ
Book学术公众号 扫码关注我们
反馈
×
意见反馈
请填写您的意见或建议
请填写您的手机或邮箱
已复制链接
已复制链接
快去分享给好友吧!
我知道了
×
扫码分享
扫码分享
Book学术官方微信
Book学术文献互助
Book学术文献互助群
群 号:481959085
Book学术
文献互助 智能选刊 最新文献 互助须知 联系我们:info@booksci.cn
Book学术提供免费学术资源搜索服务,方便国内外学者检索中英文文献。致力于提供最便捷和优质的服务体验。
Copyright © 2023 Book学术 All rights reserved.
ghs 京公网安备 11010802042870号 京ICP备2023020795号-1