{"title":"Sikkerhetspolitikkens primat – norsk freds- og forsoningspolitikk under Ine Eriksen Søreide","authors":"Ada Nissen","doi":"10.23865/intpol.v81.4102","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"Denne artikkelen redegjør for og diskuterer freds- og forsoningspolitikkens ambisjoner, hovedlinjer og posisjon innad i utenrikspolitikken under Ine Eriksen Søreides periode som utenriksminister fra 2017 til 2021. Artikkelen argumenterer for at to politiske hovedspor tegnet seg for fredspolitikken i løpet av disse fire årene. Dette er fredspolitikkens rolle som sikkerhetspolitisk verktøy og det multilaterale sporet, ofte omtalt som FN-sporet. Artikkelen tar utgangspunkt i aktuelle stortingsmeldinger og årlige redegjørelser og setter dette i sammenheng med konkret innsats i utvalgte fredsprosesser og utvikling i internasjonal politikk.\nAbstract in EnglishThe Primacy of Security Policy: Norwegian Peace and Reconciliation Policy During Ine Eriksen Søreide’s TermThis article explains and discusses the ambitions, main features and position of Norway’s peace and reconciliation policy during Ine Eriksen Søreide’s period as foreign minister from 2017 to 2021. The article identifies two main political tracks for the peace policy during these four years. The first is the role of peace policy as a security policy tool and the second is the multilateral track, often referred to as the UN track. The article uses parliamentary white papers and annual parliamentary accounts as contextual background for the analysis of selected peace efforts, and connects this to general developments in international politics.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2000,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Internasjonal Politikk","FirstCategoryId":"90","ListUrlMain":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4102","RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"INTERNATIONAL RELATIONS","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Abstract
Denne artikkelen redegjør for og diskuterer freds- og forsoningspolitikkens ambisjoner, hovedlinjer og posisjon innad i utenrikspolitikken under Ine Eriksen Søreides periode som utenriksminister fra 2017 til 2021. Artikkelen argumenterer for at to politiske hovedspor tegnet seg for fredspolitikken i løpet av disse fire årene. Dette er fredspolitikkens rolle som sikkerhetspolitisk verktøy og det multilaterale sporet, ofte omtalt som FN-sporet. Artikkelen tar utgangspunkt i aktuelle stortingsmeldinger og årlige redegjørelser og setter dette i sammenheng med konkret innsats i utvalgte fredsprosesser og utvikling i internasjonal politikk.
Abstract in EnglishThe Primacy of Security Policy: Norwegian Peace and Reconciliation Policy During Ine Eriksen Søreide’s TermThis article explains and discusses the ambitions, main features and position of Norway’s peace and reconciliation policy during Ine Eriksen Søreide’s period as foreign minister from 2017 to 2021. The article identifies two main political tracks for the peace policy during these four years. The first is the role of peace policy as a security policy tool and the second is the multilateral track, often referred to as the UN track. The article uses parliamentary white papers and annual parliamentary accounts as contextual background for the analysis of selected peace efforts, and connects this to general developments in international politics.
期刊介绍:
Fagartiklene i dette nummeret illustrerer på fin måte bredden i fagfeltet internasjonal politikk. Øystein Jensens artikkel om kontinentalsokkelens avgrensning i nord tar opp et helt sentralt emne i den dagsaktuelle norske utenrikspolitikken, norsk nordområdepolitikk. Koblingen mellom folkerett og naturressurser finner vi enda klarere uttrykt i Hans Morten Haugens artikkel, selv om det geografiske nedslagsfeltet her er Vest-Sahara, ikke Norge. I sin artikkel om Malteserordenen som ikke-territoriell politisk aktør presenterer Douglas Brommesson en empirisk inngang til debattene om "den nye middelalderen". Samlet illustrerer disse tre artiklene hvordan analyser som tangerer fag som historie og folkerett gir nye perspektiver til fagfeltet internasjonal politikk.