Dempet statsfeminist? Nasjonale tradisjoner og globale utviklingstrekk i Søreides periode som utenriksminister

Abstract

Utnevnelsen av Ine Eriksen Søreide i 2017 var et historisk første: Norges første kvinnelige utenriksminister. For merkevaren Norge var dette viktig: Det viste likestilling i praksis, ikke bare som gode intensjoner. I norsk utenrikspolitikk har fredsengasjementet derimot hatt forrang. Det kom også fram under sikkerhetsrådskampanjen i 2018 ledet av Søreide, som ellers i hennes periode som norsk utenriksminister. Faktisk kom høyrepolitikeren i liten grad til å avvike fra en velkjent linje i utenrikspolitikken ved å fremstå som en forsiktig statsfeminist. I tråd med denne linjen er Norge likestillingslandet når det tjener landets omdømme og internasjonale betydning, ellers er Norge fredsnasjonen først og fremst. Abstract in EnglishCautious State Feminist? National Traditions and Global Developments During Søreide’s Term as Minister of Foreign AffairsThe appointment of Ine Eriksen Søreide in 2017 was a historic first: Norway’s first female foreign minister. In terms of nation branding this was a significant change for Norway; it demonstrated gender equality in foreign affairs as a form of practice and not just as good intentions. Traditionally, the Norwegian peace engagement has overridden other priorities for Norwegian foreign policy. This could also be seen in the campaign to win the election for a non-permanent seat in the UN Security Council in 2018, which was led by Søreide as foreign minister. In fact, the conservative politician did little to deviate from established priorities in foreign policy and appeared as a cautious state feminist. By extension, Norway is a country which prioritizes gender equality when it serves the country’s reputation and international importance, otherwise Norway is first and foremost a peace nation.