{"title":"To år i FNs sikkerhetsråd har styrket norske interesser","authors":"Anniken Huitfeldt","doi":"10.23865/intpol.v81.5626","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"I denne artikkelen belyser utenriksminister Anniken Huitfeldt tre ulike aspekter ved Norges arbeid og profil i FNs sikkerhetsråd. For det første: Effekten av det toårige medlemskapet for norsk utenrikspolitikk og norske interesser. Hva har Norge fått igjen? For det andre: Hva har Norge bidratt med? Har Sikkerhetsrådet tjent på å ha Norge som valgt medlem? For det tredje: Hvilke diplomatiske og utenrikspolitiske særtrekk ved Norge har hatt betydning for vår rolle og innsats som valgt medlem av FNs sikkerhetsråd? Utenriksministeren viser i artikkelen hvordan sikkerhetsrådsmedlemskapet har styrket norske interesser. Huitfeldt gir flere eksempler på hvordan Norge som valgt medlem utnyttet handlingsrommet i Sikkerhetsrådet ved både å være en prinsippfast aktør, men samtidig ta initiativ og lede flere forhandlinger som førte frem til viktige sikkerhetsrådsvedtak. Hun understreker hvor viktig begge disse rollene ble etter Russlands fullskala angrepskrig mot nabolandet Ukraina 24. februar 2022. Det ble da helt avgjørende å hindre at Sikkerhetsrådet endte opp i fullstendig handlingslammelse, særlig på saksområder som ikke hadde noen sammenheng med angrepskrigen mot Ukraina.\nAbstract in English:Two Years in the UN Security Council Has Strengthened Norwegian InterestsIn this article, Foreign Minister Huitfeldt presents three features of Norway’s diplomacy during its two-year period as an elected member in the UN Security Council. Firstly, how has the UN Security Council membership affected Norwegian foreign policy and interests? Secondly, what have been Norway’s main contributions to the Council’s work? And thirdly, what have been the clear hallmarks to Norway’s efforts and diplomacy in the Security Council? Furthermore, the Foreign Minister argues how the Security Council membership has strengthened Norwegian interests. Huitfeldt provides several examples on how Norway, as an elected member, utilised the scope for action in the Council, and combined a principled voice with pragmatic diplomacy that led to concrete results in terms of adopted resolutions and statements. She emphasises the importance of this problem-solving approach, particularly after Russia started its full-scale invasion of Ukraine 24 February 2022. It was then crucial to avoid a complete paralysis of the Council, especially in dossiers not connected with Russia’s war of aggression against Ukraine.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2000,"publicationDate":"2023-08-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Internasjonal Politikk","FirstCategoryId":"90","ListUrlMain":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5626","RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"INTERNATIONAL RELATIONS","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
Abstract
I denne artikkelen belyser utenriksminister Anniken Huitfeldt tre ulike aspekter ved Norges arbeid og profil i FNs sikkerhetsråd. For det første: Effekten av det toårige medlemskapet for norsk utenrikspolitikk og norske interesser. Hva har Norge fått igjen? For det andre: Hva har Norge bidratt med? Har Sikkerhetsrådet tjent på å ha Norge som valgt medlem? For det tredje: Hvilke diplomatiske og utenrikspolitiske særtrekk ved Norge har hatt betydning for vår rolle og innsats som valgt medlem av FNs sikkerhetsråd? Utenriksministeren viser i artikkelen hvordan sikkerhetsrådsmedlemskapet har styrket norske interesser. Huitfeldt gir flere eksempler på hvordan Norge som valgt medlem utnyttet handlingsrommet i Sikkerhetsrådet ved både å være en prinsippfast aktør, men samtidig ta initiativ og lede flere forhandlinger som førte frem til viktige sikkerhetsrådsvedtak. Hun understreker hvor viktig begge disse rollene ble etter Russlands fullskala angrepskrig mot nabolandet Ukraina 24. februar 2022. Det ble da helt avgjørende å hindre at Sikkerhetsrådet endte opp i fullstendig handlingslammelse, særlig på saksområder som ikke hadde noen sammenheng med angrepskrigen mot Ukraina.
Abstract in English:Two Years in the UN Security Council Has Strengthened Norwegian InterestsIn this article, Foreign Minister Huitfeldt presents three features of Norway’s diplomacy during its two-year period as an elected member in the UN Security Council. Firstly, how has the UN Security Council membership affected Norwegian foreign policy and interests? Secondly, what have been Norway’s main contributions to the Council’s work? And thirdly, what have been the clear hallmarks to Norway’s efforts and diplomacy in the Security Council? Furthermore, the Foreign Minister argues how the Security Council membership has strengthened Norwegian interests. Huitfeldt provides several examples on how Norway, as an elected member, utilised the scope for action in the Council, and combined a principled voice with pragmatic diplomacy that led to concrete results in terms of adopted resolutions and statements. She emphasises the importance of this problem-solving approach, particularly after Russia started its full-scale invasion of Ukraine 24 February 2022. It was then crucial to avoid a complete paralysis of the Council, especially in dossiers not connected with Russia’s war of aggression against Ukraine.
期刊介绍:
Fagartiklene i dette nummeret illustrerer på fin måte bredden i fagfeltet internasjonal politikk. Øystein Jensens artikkel om kontinentalsokkelens avgrensning i nord tar opp et helt sentralt emne i den dagsaktuelle norske utenrikspolitikken, norsk nordområdepolitikk. Koblingen mellom folkerett og naturressurser finner vi enda klarere uttrykt i Hans Morten Haugens artikkel, selv om det geografiske nedslagsfeltet her er Vest-Sahara, ikke Norge. I sin artikkel om Malteserordenen som ikke-territoriell politisk aktør presenterer Douglas Brommesson en empirisk inngang til debattene om "den nye middelalderen". Samlet illustrerer disse tre artiklene hvordan analyser som tangerer fag som historie og folkerett gir nye perspektiver til fagfeltet internasjonal politikk.