Mindre konflikt, mer matsikkerhet: En casestudie av Cauca, Colombia

Abstract

Denne artikkelen undersøker forholdet mellom konflikt og matsikkerhet i Cauca, Colombia. Vi benytter oss av det naturlige eksperimentet som kom i stand som følge av våpenhvilen i 2014 erklært av Colombias revolusjonære væpnede styrker (FARC), den største opprørsgruppen i landet. Våpenhvilen resulterte i en kraftig nedgang i FARC-relatert vold, som ble ytterligere befestet da den colombianske regjeringen og FARC inngikk en fredsavtale i 2016. Vi har gruppert kommunene vi studerer i Cauca i de som var svært utsatt for FARC-relatert vold ved referansetidspunktet (eksponeringsgruppen) og de som var mindre utsatt (kontrollgruppen). Ved å bruke difference-in-differences finner vi at på kort sikt er matsikkerheten større i husholdninger i eksponerte kommuner enn i husholdningene i kontrollkommuner, idet inngåelse av fredsavtalen er assosiert med 51 prosent fall i andelen husholdninger som opplever sult. Effektene varierer innenfor husstanden ved at barn får større forbedringer i sin kostholdskvalitet og matmengde enn voksne. Vi finner også bevis som tyder på at forbedringene i matsikkerhet kan ha vedvart på mellomlang sikt, fem år etter fredsavtalen. Denne casestudien av Cauca fyller et viktig tomrom i litteraturen, da sammenhengenen mellom matsikkerhet og konflikt så langt ikke har blitt studert på lokalt nivå. Abstract in English:Less Conflict, More Food Security: A Case Study of Cauca, ColombiaThis paper investigates the relationship between conflict and food security in Cauca, Colombia. We take advantage of a natural experiment generated by the 2014 ceasefire declared by the Revolutionary Armed Forces of Colombia (FARC), the largest rebel group in the country. The ceasefire resulted in a steep decline in FARC-related violence, which was further solidified when the Colombian government and FARC reached a peace agreement in 2016. We classify our study municipalities in Cauca into those highly exposed to FARC-related violence at baseline (treated) and those with low exposure (control). Using difference-in-differences, we find that in the short run, households in treated municipalities are more food secure than those in control municipalities: the treatment is associated with a 51% drop in the proportion of households experiencing hunger. The effects vary within members of the household, with children showing larger improvements in diet quality and quantity than adults. We also find suggestive evidence that the gains in food security seems to have persisted in the medium term, five years after the peace agreement. By conducting a case study of Cauca, this study fills an important gap in the literature, which has so far obscured local understandings of the food security–conflict nexus.