Jødetysk, jargon, jiddisk

Abstract

Et sentralt element i den kulturimporten som ledsaga innvandringa av såkalte østjøder til Norge i siste halvdel av 1800-tallet, var språket som blei brukt av det store flertallet av denne gruppa, det vi i dag kaller jiddisk. Mye tyder imidlertid på at både språket og språknavnet var relativt vage begrep for nordmenn flest langt inn på 1900-tallet, og artikkelen forsøker å kartlegge hvordan “jødenes språk” blei omtalt i denne nasjonale minoritetens tidlige fase. Dermed får vi et innblikk i hvilke sosio­lingvistiske konseptualiseringer som oppsto i møte med et – for mange – ukjent språklig fenomen. Ei lang rekke skriftlige kjelder, med hoved­vekt på massemedier som aviser, blad og tidsskrifter, er granska med særlig blikk for de benevnelsene som blei brukt om “jøders språk” i en norsk sammenheng. Denne kartlegginga tegner et bilde av en langtrukken språkskapings­prosess der et mer entydig glottonym, språknavn, ikke blir etablert før etter flere tiår. Dette kan ses som en følge av at denne språk­praksisens status som språk vedvarende har blitt trukket i tvil fra ulike hold. Materialet får også fram at den trege konsolideringa av jiddisk i Norge har sammenheng med internasjonale tendenser i diskusjonen om jødisk språk og kultur fra samme tid.