{"title":"Elevers språkbruk: Hvordan forbedre relasjoner i klasserommet","authors":"Hilde Sollid","doi":"10.7557/17.6904","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.6904","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-25","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317855","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Det er eit krav til lærarar som underviser i skulen i Noreg at dei meistrar både nynorsk og bokmål. Fleire undersøkingar viser at lærarutdanningsinstitusjonane ikkje sikrar denne kompetansen, og at lærarstudentane som kjem ut i skulen, har for dårleg kompetanse i nynorsk. Denne studien undersøkjer haldningane lærarar under vidareutdanning har til nynorsk, og samanhengar mellom haldningar og den faglege bakgrunnen til lærarane, skriftspråkbakgrunnen deira og den skriftspråklege praksisen deira. Til grunn for studien ligg ei online spørjeundersøking der respondentane er grunnskulelærarar som var studentar på eit nettbasert Kompetanse for kvalitet-kurs i norsk studieåret 2019/2020 ved Høgskulen på Vestlandet. Kurset rekrutterer studentar frå heile landet, og det store fleirtalet av studentane definerer seg sjølve som bokmålsbrukarar. Artikkelen bidrar med innsikt i haldningar som eit utval lærarar har til nynorsk i opplæringa, og i eventuelle samanhengar mellom dei sjølvrapporterte haldningane og bruken av nynorsk i undervisninga. Eit hovudfunn er at lærarane i undersøkinga kjenner ulik grad av kompetanse, og såleis meistring, i nynorsk og bokmål, og dette kjem til uttrykk når dei utøver yrket sitt. Det er vidare ein svak tendens til at respondentane som har bakgrunn frå grunnskulelærarutdanningane, er noko meir positive til nynorsk enn dei som har bakgrunn frå dei andre utdanningsgruppene som er representerte i undersøkinga.
对于一个在诺雷格的头骨里教人的阿拉伯人来说，没有人声称他既有挪威人的目标，也有书中的目标。几项研究表明，教育机构无法确保这一组成部分的安全，而且在挪威语中，与头骨搏斗的学生兼容性太差。本研究考察了在纽约接受维达留特教育期间，裁缝学习障碍的阿拉伯人，以及裁缝骨与学习阿拉伯人的著名背景、书写代拉的背景和写作语言实践代拉之间的相关性。由于这项研究，还有一项在线调查显示，受访者是受过基础教育的阿拉伯人，他们是2019/2020年在Høg West Skulle参加挪威研究质量委员会在线课程的学生。该课程在提升国家地位之前招收学生，大量学生将自己定义为书签。这篇文章深入了解了没有提取lærs的碳肠在训练中对nynorsk的影响，以及在任何情况下，dei-sea报告的咽骨与教育课程中使用nynorsk之间的相关性。一个主要的发现是，调查中的学习型阿拉伯人知道挪威语和博克语的不同水平的能力，以及所谓的meistration，以及dei在从事职业时难以表达的能力。基础教育程度较低的受访者noko meir可能对挪威人比对dei持积极态度，dei有理由与调查中代表的其他教育群体分享。
{"title":"\"Jeg har aldri brukt nynorsk før\"","authors":"BrittIren Nordeide","doi":"10.7557/17.6196","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.6196","url":null,"abstract":"Det er eit krav til lærarar som underviser i skulen i Noreg at dei meistrar både nynorsk og bokmål. Fleire undersøkingar viser at lærarutdanningsinstitusjonane ikkje sikrar denne kompetansen, og at lærarstudentane som kjem ut i skulen, har for dårleg kompetanse i nynorsk. Denne studien undersøkjer haldningane lærarar under vidareutdanning har til nynorsk, og samanhengar mellom haldningar og den faglege bakgrunnen til lærarane, skriftspråkbakgrunnen deira og den skriftspråklege praksisen deira. Til grunn for studien ligg ei online spørjeundersøking der respondentane er grunnskulelærarar som var studentar på eit nettbasert Kompetanse for kvalitet-kurs i norsk studieåret 2019/2020 ved Høgskulen på Vestlandet. Kurset rekrutterer studentar frå heile landet, og det store fleirtalet av studentane definerer seg sjølve som bokmålsbrukarar. Artikkelen bidrar med innsikt i haldningar som eit utval lærarar har til nynorsk i opplæringa, og i eventuelle samanhengar mellom dei sjølvrapporterte haldningane og bruken av nynorsk i undervisninga. Eit hovudfunn er at lærarane i undersøkinga kjenner ulik grad av kompetanse, og såleis meistring, i nynorsk og bokmål, og dette kjem til uttrykk når dei utøver yrket sitt. Det er vidare ein svak tendens til at respondentane som har bakgrunn frå grunnskulelærarutdanningane, er noko meir positive til nynorsk enn dei som har bakgrunn frå dei andre utdanningsgruppene som er representerte i undersøkinga.","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317763","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Georg Wenkers Sprogatlas over Det Tyske Rige er et klassisk dialektologisk projekt fra sluttet af 1800-tallet, hvor der blev samlet data ind fra (næsten) alle skoledistrikter i hele det daværende Tyskland. Projektets data bliver stadig brugt inden for tysk dialektforskning, og alle spørgeskemaer er efterhånden blevet publiceret digitalt. Mindre kendt er, at materialet ikke kun indeholder data på tysk, men også på mindretalssprogene, der blev talt inden for de daværende tyske grænser. Blandt disse er også sønderjyske data fra i alt 287 skoledistrikter i det forhenværende hertugdømme Slesvig, der i dag er opdelt mellem Danmark og Tyskland. Traditionelt har man inden for dansk dialektforskning ikke anset de danske Sprogatlas-data som særligt interessant, først og fremmest fordi man mente, at det var i høj grad præget af metodiske artefakter, fordi det består af skriftlige oversættelser fra standardtysk til dialekterne. Afvigelser fra de forventede danske strukturer er således tit blevet forklaret med primingeffekter i oversættelsesprocessen. På den anden side har nyere forskning vist, at materialet alligevel kan bruges til undersøgelser af autentiske sprogkontaktfænomener, dvs. tyskpåvirkede træk i de sønderjyske dialekters grammatik. Denne artikel diskuterer de sønderjyske data ud fra et kontaktlingvistisk perspektiv. Dette indebærer både en metodisk diskussion og fire korte casestudier af udvalgte grammatiske træk. Studierne viser for det første, at materialet bør anses som en værdifuld dokumentarisk ressource, der godt kan bruges i kontaktlingvistiske analyser. For det andet demonstrerer de, at tyskpåvirkede grammatiske træk i en vis udstrækning må anses som autentiske og fast etablerede i 1800-tallets sønderjysk.
格奥尔格·温克（Georg Wenker）的《德意志帝国的斯普罗加特拉斯》（Sprogatlas over the German Empire）是19世纪末的一个经典方言项目，收集了德国（几乎）所有学区的数据。该项目的数据仍在德国方言研究中使用，所有问卷都已以数字形式发布。鲜为人知的是，这些材料不仅包含德语数据，还包含当时德国境内使用的少数民族语言数据。其中还有来自前石勒苏益格公国共287个学区的数据，这些学区现在分为丹麦和德国。传统上，丹麦方言研究并不认为丹麦Sprogatlas数据特别有趣，主要是因为人们认为它在很大程度上以方法论人为特征，因为它包括从标准德语到方言的书面翻译。因此，与预期丹麦语结构的偏差通常被解释为翻译过程中的启动效应。另一方面，最近的研究表明，这些材料仍然可以用于研究真实的语言接触现象，即受德语影响的南日德兰方言语法特征。本文从接触语言学的角度讨论了南日德兰数据。这包括一个方法论讨论和四个选定语法特征的简短案例研究。首先，研究表明，这些材料应该被视为一种有价值的文献资源，可以很好地用于接触语言学分析。其次，他们证明，受德语影响的语法特征必须在一定程度上被认为是真实的，并在19世纪的南日德兰半岛牢固确立。
{"title":"Nyt lys på gamle data","authors":"Steffen Höder","doi":"10.7557/17.6681","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.6681","url":null,"abstract":"Georg Wenkers Sprogatlas over Det Tyske Rige er et klassisk dialektologisk projekt fra sluttet af 1800-tallet, hvor der blev samlet data ind fra (næsten) alle skoledistrikter i hele det daværende Tyskland. Projektets data bliver stadig brugt inden for tysk dialektforskning, og alle spørgeskemaer er efterhånden blevet publiceret digitalt. Mindre kendt er, at materialet ikke kun indeholder data på tysk, men også på mindretalssprogene, der blev talt inden for de daværende tyske grænser. Blandt disse er også sønderjyske data fra i alt 287 skoledistrikter i det forhenværende hertugdømme Slesvig, der i dag er opdelt mellem Danmark og Tyskland. Traditionelt har man inden for dansk dialektforskning ikke anset de danske Sprogatlas-data som særligt interessant, først og fremmest fordi man mente, at det var i høj grad præget af metodiske artefakter, fordi det består af skriftlige oversættelser fra standardtysk til dialekterne. Afvigelser fra de forventede danske strukturer er således tit blevet forklaret med primingeffekter i oversættelsesprocessen. På den anden side har nyere forskning vist, at materialet alligevel kan bruges til undersøgelser af autentiske sprogkontaktfænomener, dvs. tyskpåvirkede træk i de sønderjyske dialekters grammatik. Denne artikel diskuterer de sønderjyske data ud fra et kontaktlingvistisk perspektiv. Dette indebærer både en metodisk diskussion og fire korte casestudier af udvalgte grammatiske træk. Studierne viser for det første, at materialet bør anses som en værdifuld dokumentarisk ressource, der godt kan bruges i kontaktlingvistiske analyser. For det andet demonstrerer de, at tyskpåvirkede grammatiske træk i en vis udstrækning må anses som autentiske og fast etablerede i 1800-tallets sønderjysk.","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-01-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48971561","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Et sentralt element i den kulturimporten som ledsaga innvandringa av såkalte østjøder til Norge i siste halvdel av 1800-tallet, var språket som blei brukt av det store flertallet av denne gruppa, det vi i dag kaller jiddisk. Mye tyder imidlertid på at både språket og språknavnet var relativt vage begrep for nordmenn flest langt inn på 1900-tallet, og artikkelen forsøker å kartlegge hvordan “jødenes språk” blei omtalt i denne nasjonale minoritetens tidlige fase. Dermed får vi et innblikk i hvilke sosiolingvistiske konseptualiseringer som oppsto i møte med et – for mange – ukjent språklig fenomen. Ei lang rekke skriftlige kjelder, med hovedvekt på massemedier som aviser, blad og tidsskrifter, er granska med særlig blikk for de benevnelsene som blei brukt om “jøders språk” i en norsk sammenheng. Denne kartlegginga tegner et bilde av en langtrukken språkskapingsprosess der et mer entydig glottonym, språknavn, ikke blir etablert før etter flere tiår. Dette kan ses som en følge av at denne språkpraksisens status som språk vedvarende har blitt trukket i tvil fra ulike hold. Materialet får også fram at den trege konsolideringa av jiddisk i Norge har sammenheng med internasjonale tendenser i diskusjonen om jødisk språk og kultur fra samme tid.
{"title":"Jødetysk, jargon, jiddisk","authors":"Stian Hårstad","doi":"10.7557/17.6628","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.6628","url":null,"abstract":"Et sentralt element i den kulturimporten som ledsaga innvandringa av såkalte østjøder til Norge i siste halvdel av 1800-tallet, var språket som blei brukt av det store flertallet av denne gruppa, det vi i dag kaller jiddisk. Mye tyder imidlertid på at både språket og språknavnet var relativt vage begrep for nordmenn flest langt inn på 1900-tallet, og artikkelen forsøker å kartlegge hvordan “jødenes språk” blei omtalt i denne nasjonale minoritetens tidlige fase. Dermed får vi et innblikk i hvilke sosiolingvistiske konseptualiseringer som oppsto i møte med et – for mange – ukjent språklig fenomen. Ei lang rekke skriftlige kjelder, med hovedvekt på massemedier som aviser, blad og tidsskrifter, er granska med særlig blikk for de benevnelsene som blei brukt om “jøders språk” i en norsk sammenheng. Denne kartlegginga tegner et bilde av en langtrukken språkskapingsprosess der et mer entydig glottonym, språknavn, ikke blir etablert før etter flere tiår. Dette kan ses som en følge av at denne språkpraksisens status som språk vedvarende har blitt trukket i tvil fra ulike hold. Materialet får også fram at den trege konsolideringa av jiddisk i Norge har sammenheng med internasjonale tendenser i diskusjonen om jødisk språk og kultur fra samme tid.","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"13 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-12-20","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317803","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne undersøkinga handlar om korleis studentar opplever og vurderer den språklege praksisen dei møter gjennom utdanningsløpet. Undersøkinga fokuserer på studentane sine opplevingar og vurderingar knytt til bruk og meistring av engelsk og dei lokale språka i undervisinga. Først skildrar eg språkpolitiske retningslinjer i dei nordiske landa, der parallellspråk har vore den føretrekte språkpolitikken i høgare utdanning. Så gjer eg ein tematisk analyse av studentkommentarar frå ei spørjeundersøking som blei gjennomført på fem universitet i tre av dei nordiske landa. Trass i at studentane i hovudsak er positive til å bruke både engelsk og dei lokale språka, etterspør dei meir fokus på handteringa av dei ulike språka gjennom utdanningsløpet. Studentkommentarane syner at det kan vere utfordrande å lukkast med parallellspråkpolitikken. Nokre vanskar som studentane fortel om, knyter dei til eigne utfordringar med å forstå og bruke andre språk enn førstespråket, medan andre vanskar vert knytt til opplevinga av at førelesarar manglar ferdigheiter i språka. Desse utfordringane vert diskutert i lys av Fricker (2007) sitt omgrep epistemisk urett. Til slutt argumenterer eg for at språkpolitikken i større grad må formulere tydelege kompetansemålsettingar (‘acquisition planning’), i tillegg til statusplanlegging.
{"title":"Studentvurderingar av forholdet mellom engelsk og lokale språk på fem nordiske universitet","authors":"Trude Bukve","doi":"10.7557/17.5915","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.5915","url":null,"abstract":"Denne undersøkinga handlar om korleis studentar opplever og vurderer den språklege praksisen dei møter gjennom utdanningsløpet. Undersøkinga fokuserer på studentane sine opplevingar og vurderingar knytt til bruk og meistring av engelsk og dei lokale språka i undervisinga. Først skildrar eg språkpolitiske retningslinjer i dei nordiske landa, der parallellspråk har vore den føretrekte språkpolitikken i høgare utdanning. Så gjer eg ein tematisk analyse av studentkommentarar frå ei spørjeundersøking som blei gjennomført på fem universitet i tre av dei nordiske landa. Trass i at studentane i hovudsak er positive til å bruke både engelsk og dei lokale språka, etterspør dei meir fokus på handteringa av dei ulike språka gjennom utdanningsløpet. Studentkommentarane syner at det kan vere utfordrande å lukkast med parallellspråkpolitikken. Nokre vanskar som studentane fortel om, knyter dei til eigne utfordringar med å forstå og bruke andre språk enn førstespråket, medan andre vanskar vert knytt til opplevinga av at førelesarar manglar ferdigheiter i språka. Desse utfordringane vert diskutert i lys av Fricker (2007) sitt omgrep epistemisk urett. Til slutt argumenterer eg for at språkpolitikken i større grad må formulere tydelege kompetansemålsettingar (‘acquisition planning’), i tillegg til statusplanlegging.","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"48351863","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Artikkelen løfter fram to eksempel fra norsk lovgivning og rettspraksis, der vurderinger av talemål og muntlig språkkompetanse nå danner juridisk grunnlag for innvandreres rett til asyl, opphold og statsborgerskapi Norge: Språkanalyse ved søknad om beskyttelse, som brukes for å vurdere hvor asylsøkere til Norge kommer fra, og språkkrav for permanent opphold og statsborgerskap, der innvandrere som bor fast i Norge, må dokumentere muntlig språkkompetanse på et bestemt nivå for å oppnå ei rekke juridiske og demokratiske rettigheter. Artikkelen gir en oversikt over den språkvitenskapelige kritikken som er kommet mot disse to eksempla, og viser hvordan de er blitt kritisert for å gjenspeile beslutningstakeres og forvaltningsapparats utdaterte forestillinger om forhold mellom språk og steds- og nasjonstilhørighet.
{"title":"Talemål, identitet og tilhørighet","authors":"Edit Bugge","doi":"10.7557/17.5926","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.5926","url":null,"abstract":"Artikkelen løfter fram to eksempel fra norsk lovgivning og rettspraksis, der vurderinger av talemål og muntlig språkkompetanse nå danner juridisk grunnlag for innvandreres rett til asyl, opphold og statsborgerskapi Norge: Språkanalyse ved søknad om beskyttelse, som brukes for å vurdere hvor asylsøkere til Norge kommer fra, og språkkrav for permanent opphold og statsborgerskap, der innvandrere som bor fast i Norge, må dokumentere muntlig språkkompetanse på et bestemt nivå for å oppnå ei rekke juridiske og demokratiske rettigheter. Artikkelen gir en oversikt over den språkvitenskapelige kritikken som er kommet mot disse to eksempla, og viser hvordan de er blitt kritisert for å gjenspeile beslutningstakeres og forvaltningsapparats utdaterte forestillinger om forhold mellom språk og steds- og nasjonstilhørighet.","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-17","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47978796","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne artikkelen, som har utgangspunkt i eit plenumsforedrag med same tittel, halde på SONE-konferansen i 2019, er eit oversyn over språk og kjønn-forskinga i Norge, slik denne forskinga spring ut av feminismen og den generelle sosiolingvistikken. Langt på veg speglar den norske forskinga den internasjonale, særleg den angloamerikanske. Såleis har det vore naudsynt å referere til og å gjere greie for ein del internasjonal forsking, først og fremst amerikansk, som viktig bakteppe for norske arbeid.
{"title":"Kjønna språk og språkbruk før og no","authors":"Tove Bull","doi":"10.7557/17.5787","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.5787","url":null,"abstract":"Denne artikkelen, som har utgangspunkt i eit plenumsforedrag med same tittel, halde på SONE-konferansen i 2019, er eit oversyn over språk og kjønn-forskinga i Norge, slik denne forskinga spring ut av feminismen og den generelle sosiolingvistikken. Langt på veg speglar den norske forskinga den internasjonale, særleg den angloamerikanske. Såleis har det vore naudsynt å referere til og å gjere greie for ein del internasjonal forsking, først og fremst amerikansk, som viktig bakteppe for norske arbeid.","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-12","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317695","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Flerspråklighet – til begeistring og besvær","authors":"Randi Neteland","doi":"10.7557/17.5920","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.5920","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317707","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Strilemål er typisk nok ein dialekt som vert snakka av strilar, men er det knytt ulik status til det å vera stril og det å vera frå byen, og er dette i så fall eit uttrykk for ulike maktforhold mellom dialektane? I denne artikkelen vil det bli sett nærare på kva haldningar ungdomar i og rundt Bergen har til strilemålet. Datagrunnlaget byggjer på vurderingar av kva som vert oppfatta som eit talemål ein likar (bevisste språkhaldningar), kva talemål ein vurderer høgast ved eit fyrsteinntrykk (underbevisste språkhaldningar), og kva talemål ein trur andre vil oppfatta til å ha mest status (bevisste språkhaldningar), slik det kjem fram i ei språkhaldningsgransking hjå ungdomsskuleelevar frå Bergen, Øygarden og Meland. Ein diskusjon rundt status og makt vert brukt som innfallsvinkel for å drøfta resultata som viser at strilemålet jamt over vert lågt rangert på bevisste og underbevisste språkhaldningsskalaer både i Bergen sentrum og i områda utanfor. Desse språkhaldningsresultata blir samanlikna med andre språkhaldningsgranskingar og diskuterte både i relasjon til eit makthierarki og ved hjelp av folkelingvistiske data frå eitt av områda.
{"title":"Haldningar til strilemål i og rundt Bergen","authors":"Ragnhild Lie Anderson","doi":"10.7557/17.4871","DOIUrl":"https://doi.org/10.7557/17.4871","url":null,"abstract":"Strilemål er typisk nok ein dialekt som vert snakka av strilar, men er det knytt ulik status til det å vera stril og det å vera frå byen, og er dette i så fall eit uttrykk for ulike maktforhold mellom dialektane? I denne artikkelen vil det bli sett nærare på kva haldningar ungdomar i og rundt Bergen har til strilemålet. Datagrunnlaget byggjer på vurderingar av kva som vert oppfatta som eit talemål ein likar (bevisste språkhaldningar), kva talemål ein vurderer høgast ved eit fyrsteinntrykk (underbevisste språkhaldningar), og kva talemål ein trur andre vil oppfatta til å ha mest status (bevisste språkhaldningar), slik det kjem fram i ei språkhaldningsgransking hjå ungdomsskuleelevar frå Bergen, Øygarden og Meland. Ein diskusjon rundt status og makt vert brukt som innfallsvinkel for å drøfta resultata som viser at strilemålet jamt over vert lågt rangert på bevisste og underbevisste språkhaldningsskalaer både i Bergen sentrum og i områda utanfor. Desse språkhaldningsresultata blir samanlikna med andre språkhaldningsgranskingar og diskuterte både i relasjon til eit makthierarki og ved hjelp av folkelingvistiske data frå eitt av områda.","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-08-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"71317625","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：