{"title":"美国在北约东翼军事存在的演变--安抚盟国、威慑俄罗斯并控制局势升级","authors":"Eskil Jakobsen","doi":"10.23865/intpol.v81.5698","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"I takt med økende russisk revansjisme og aggresjon fra 2014 har USAs tilnærming til militær tilstedeværelse på NATOs østre flanke gjennomgått en endring. Overordnet kan utviklingen oppfattes som endring i rasjonale fra beroligelse av allierte til avskrekking av Russland gjennom straff og de seneste år avskrekking gjennom nektelse. Dette har resultert i endrede strukturer for tilstedeværelse, med påfølgende endring i disposisjoner på bakken som har bidratt til å øke troverdigheten til NATOs avskrekkingsdoktrine. Den retoriske offensiviteten i den amerikanske strategiske kommunikasjonen har også blitt mer kraftfull og øvingsaktiviteten oppskalert. Dette indikerer endring i amerikansk oppfatning av hva som oppfattes som eskalerende virksomhet. Det foreligger tverrpolitisk enighet om videreføring av amerikansk deep-engagement i Europa, som også kan spores i det amerikanske militærvesenet. Dette underbygger teorien om en «institusjonalisert praksis» for militær tilstedeværelse og stormaktsbestandighet. Den økte troverdigheten til USAs og NATOs avskrekking på den østre flanken senker sannsynligheten for fait accompli-scenarioer. Dette har sikkerhetspolitiske implikasjoner for land lokalisert andre steder som Russland kan ønske å utfordre, både konvensjonelt og med sammensatte virkemidler. Abstract in English:The Evolution of US Military Presence on NATO’s Eastern Flank: Reassuring Allies, Deterring Russia, and Managing EscalationConcurrent with increasing Russian revanchism and aggression from 2014, the US approach to military presence on NATO’s Eastern flank has evolved. Overall, the development could be perceived as change in rationale from reassurance of allies to deterrence of Russia by punishment and, in recent years, deterrence by denial. This has resulted in altered structures for presence, resulting in changes of dispositions on the ground that has contributed to increasing the credibility of NATO’s deterrence doctrine. The rhetorical offensiveness of U.S. strategic communication has also become more powerful and exercise activity scaled up. This indicates a change in US perception of escalating activity. There is persistent bipartisan agreement on the continuation of US deep-engagement in Europe, with similar perceptions in the US military-leadership. This underpins the theory of an “institutionalized practice” of military presence and Great Power Persistence. The enhanced credibility of US-NATO deterrence on the Eastern flank lowers the likelihood of fait accompli-scenarios. This has security implications for countries located elsewhere that Russia may wish to challenge, both conventionally and through Hybrid means.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":"41 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.2000,"publicationDate":"2023-09-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":"{\"title\":\"Utviklingen av USAs militære tilstedeværelse på NATOs østre flanke – beroligelse av allierte, avskrekking av Russland og eskaleringskontroll\",\"authors\":\"Eskil Jakobsen\",\"doi\":\"10.23865/intpol.v81.5698\",\"DOIUrl\":null,\"url\":null,\"abstract\":\"I takt med økende russisk revansjisme og aggresjon fra 2014 har USAs tilnærming til militær tilstedeværelse på NATOs østre flanke gjennomgått en endring. Overordnet kan utviklingen oppfattes som endring i rasjonale fra beroligelse av allierte til avskrekking av Russland gjennom straff og de seneste år avskrekking gjennom nektelse. Dette har resultert i endrede strukturer for tilstedeværelse, med påfølgende endring i disposisjoner på bakken som har bidratt til å øke troverdigheten til NATOs avskrekkingsdoktrine. Den retoriske offensiviteten i den amerikanske strategiske kommunikasjonen har også blitt mer kraftfull og øvingsaktiviteten oppskalert. Dette indikerer endring i amerikansk oppfatning av hva som oppfattes som eskalerende virksomhet. Det foreligger tverrpolitisk enighet om videreføring av amerikansk deep-engagement i Europa, som også kan spores i det amerikanske militærvesenet. Dette underbygger teorien om en «institusjonalisert praksis» for militær tilstedeværelse og stormaktsbestandighet. Den økte troverdigheten til USAs og NATOs avskrekking på den østre flanken senker sannsynligheten for fait accompli-scenarioer. Dette har sikkerhetspolitiske implikasjoner for land lokalisert andre steder som Russland kan ønske å utfordre, både konvensjonelt og med sammensatte virkemidler. Abstract in English:The Evolution of US Military Presence on NATO’s Eastern Flank: Reassuring Allies, Deterring Russia, and Managing EscalationConcurrent with increasing Russian revanchism and aggression from 2014, the US approach to military presence on NATO’s Eastern flank has evolved. Overall, the development could be perceived as change in rationale from reassurance of allies to deterrence of Russia by punishment and, in recent years, deterrence by denial. This has resulted in altered structures for presence, resulting in changes of dispositions on the ground that has contributed to increasing the credibility of NATO’s deterrence doctrine. The rhetorical offensiveness of U.S. strategic communication has also become more powerful and exercise activity scaled up. This indicates a change in US perception of escalating activity. There is persistent bipartisan agreement on the continuation of US deep-engagement in Europe, with similar perceptions in the US military-leadership. This underpins the theory of an “institutionalized practice” of military presence and Great Power Persistence. The enhanced credibility of US-NATO deterrence on the Eastern flank lowers the likelihood of fait accompli-scenarios. This has security implications for countries located elsewhere that Russia may wish to challenge, both conventionally and through Hybrid means.\",\"PeriodicalId\":42131,\"journal\":{\"name\":\"Internasjonal Politikk\",\"volume\":\"41 1\",\"pages\":\"0\"},\"PeriodicalIF\":0.2000,\"publicationDate\":\"2023-09-29\",\"publicationTypes\":\"Journal Article\",\"fieldsOfStudy\":null,\"isOpenAccess\":false,\"openAccessPdf\":\"\",\"citationCount\":\"0\",\"resultStr\":null,\"platform\":\"Semanticscholar\",\"paperid\":null,\"PeriodicalName\":\"Internasjonal Politikk\",\"FirstCategoryId\":\"1085\",\"ListUrlMain\":\"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5698\",\"RegionNum\":4,\"RegionCategory\":\"社会学\",\"ArticlePicture\":[],\"TitleCN\":null,\"AbstractTextCN\":null,\"PMCID\":null,\"EPubDate\":\"\",\"PubModel\":\"\",\"JCR\":\"Q4\",\"JCRName\":\"INTERNATIONAL RELATIONS\",\"Score\":null,\"Total\":0}","platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Internasjonal Politikk","FirstCategoryId":"1085","ListUrlMain":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5698","RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"INTERNATIONAL RELATIONS","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
摘要
随着俄罗斯自 2014 年以来日益严重的谩骂和侵略行为,美国在北约东翼的军事存在方式也发生了变化。总体而言,这一发展可以被视为从安抚盟友到通过惩罚威慑俄罗斯,以及近年来通过否认威慑俄罗斯的基本原理的转变。这导致了驻军结构的变化,随之而来的是实地部署的变化,这有助于提高北约威慑理论的可信度。美国战略沟通的言辞攻击性也变得更加有力,演习活动的规模也有所扩大。这表明美国对升级活动的看法发生了变化。跨党派一致同意美国继续深入参与欧洲事务,这在美国军方也有迹可循。这支持了军事存在和大国韧性的 "制度化实践 "理论。美国和北约在东翼威慑的可信度提高,降低了既成事实发生的可能性。这对俄罗斯可能希望以常规手段和复合手段挑战的位于其他地区的国家具有安全政策影响。英文摘要:The Evolution of US Military Presence on NATO's Eastern Flank:自2014年以来,随着俄罗斯的反抗和侵略日益加剧,美国在北约东翼的军事存在方式也发生了演变。总体而言,这一发展可被视为从安抚盟友到通过惩罚威慑俄罗斯,以及近年来通过否认威慑俄罗斯的基本原理的转变。这导致了存在结构的改变,导致了实地部署的变化,有助于提高北约威慑理论的可信度。美国战略沟通的言辞攻击性也变得更强,演习活动也扩大了规模。这表明美国对活动升级的看法发生了变化。两党在美国继续深入介入欧洲问题上始终保持一致,美国军事领导层也有类似的看法。这为军事存在和大国坚持的 "制度化实践 "理论提供了依据。美国-北约在东翼威慑的可信度提高,降低了既成事实发生的可能性。这对俄罗斯可能希望通过常规手段和混合手段挑战的其他地区的国家具有安全影响。
Utviklingen av USAs militære tilstedeværelse på NATOs østre flanke – beroligelse av allierte, avskrekking av Russland og eskaleringskontroll
I takt med økende russisk revansjisme og aggresjon fra 2014 har USAs tilnærming til militær tilstedeværelse på NATOs østre flanke gjennomgått en endring. Overordnet kan utviklingen oppfattes som endring i rasjonale fra beroligelse av allierte til avskrekking av Russland gjennom straff og de seneste år avskrekking gjennom nektelse. Dette har resultert i endrede strukturer for tilstedeværelse, med påfølgende endring i disposisjoner på bakken som har bidratt til å øke troverdigheten til NATOs avskrekkingsdoktrine. Den retoriske offensiviteten i den amerikanske strategiske kommunikasjonen har også blitt mer kraftfull og øvingsaktiviteten oppskalert. Dette indikerer endring i amerikansk oppfatning av hva som oppfattes som eskalerende virksomhet. Det foreligger tverrpolitisk enighet om videreføring av amerikansk deep-engagement i Europa, som også kan spores i det amerikanske militærvesenet. Dette underbygger teorien om en «institusjonalisert praksis» for militær tilstedeværelse og stormaktsbestandighet. Den økte troverdigheten til USAs og NATOs avskrekking på den østre flanken senker sannsynligheten for fait accompli-scenarioer. Dette har sikkerhetspolitiske implikasjoner for land lokalisert andre steder som Russland kan ønske å utfordre, både konvensjonelt og med sammensatte virkemidler. Abstract in English:The Evolution of US Military Presence on NATO’s Eastern Flank: Reassuring Allies, Deterring Russia, and Managing EscalationConcurrent with increasing Russian revanchism and aggression from 2014, the US approach to military presence on NATO’s Eastern flank has evolved. Overall, the development could be perceived as change in rationale from reassurance of allies to deterrence of Russia by punishment and, in recent years, deterrence by denial. This has resulted in altered structures for presence, resulting in changes of dispositions on the ground that has contributed to increasing the credibility of NATO’s deterrence doctrine. The rhetorical offensiveness of U.S. strategic communication has also become more powerful and exercise activity scaled up. This indicates a change in US perception of escalating activity. There is persistent bipartisan agreement on the continuation of US deep-engagement in Europe, with similar perceptions in the US military-leadership. This underpins the theory of an “institutionalized practice” of military presence and Great Power Persistence. The enhanced credibility of US-NATO deterrence on the Eastern flank lowers the likelihood of fait accompli-scenarios. This has security implications for countries located elsewhere that Russia may wish to challenge, both conventionally and through Hybrid means.
期刊介绍:
Fagartiklene i dette nummeret illustrerer på fin måte bredden i fagfeltet internasjonal politikk. Øystein Jensens artikkel om kontinentalsokkelens avgrensning i nord tar opp et helt sentralt emne i den dagsaktuelle norske utenrikspolitikken, norsk nordområdepolitikk. Koblingen mellom folkerett og naturressurser finner vi enda klarere uttrykt i Hans Morten Haugens artikkel, selv om det geografiske nedslagsfeltet her er Vest-Sahara, ikke Norge. I sin artikkel om Malteserordenen som ikke-territoriell politisk aktør presenterer Douglas Brommesson en empirisk inngang til debattene om "den nye middelalderen". Samlet illustrerer disse tre artiklene hvordan analyser som tangerer fag som historie og folkerett gir nye perspektiver til fagfeltet internasjonal politikk.