{"title":"Marked, makt og motmakt – i Adam Smiths, Henry Hunts og Henry Georges tid","authors":"Kalle O. Moene","doi":"10.23865/intpol.v81.5814","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"De engelske kornlovene 1815–1846 ble initiert for å beskytte grunneiernes kommersielle inntekter; matkrisen i Frankrike i 1770 for å øke overskuddet på kongens jord; hungersnøden i Bengal i 1770 for å øke East India Companys profitt. Eksemplene indikerer hvordan fattigdom og sult i perioden 1750–1850 kunne skyldes kommersielt maktmisbruk som skadet allmennheten, samtidig som grunneiere og næringslivsinteresser tjente på det. Essayet understreker hvordan progressive økonomer på den tiden foreslo å bruke frihandel for å temme det kommersielle maktmisbruket. Venstresiden agiterte for marked heller enn monopol. Høyresiden agiterte for privilegier heller enn konkurranse.\nAbstract in English:Market, Power, and Countervailing Forces – in the Time of Adam Smith, Henry Hunt, and Henry GeorgeThe English Corn Laws, 1815–1846, were initiated to protect landowners’ commercial rents; the 1770 food crisis in France to raise the surplus on the King’s land; the 1770 famine in Bengal to raise the profits of the East India Company. These examples indicate how poverty and starvation in the period 1750–1850 could be caused by commercial power abuse, harming the public but benefiting landowners and commercial interests. The essay emphasizes how progressive economists at the time recommended free trade to tame the commercial abuse. The left agitated for markets rather than monopoly. The right agitated for privileges rather than competition.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2000,"publicationDate":"2023-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Internasjonal Politikk","FirstCategoryId":"90","ListUrlMain":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.5814","RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"INTERNATIONAL RELATIONS","Score":null,"Total":0}
Marked, makt og motmakt – i Adam Smiths, Henry Hunts og Henry Georges tid
De engelske kornlovene 1815–1846 ble initiert for å beskytte grunneiernes kommersielle inntekter; matkrisen i Frankrike i 1770 for å øke overskuddet på kongens jord; hungersnøden i Bengal i 1770 for å øke East India Companys profitt. Eksemplene indikerer hvordan fattigdom og sult i perioden 1750–1850 kunne skyldes kommersielt maktmisbruk som skadet allmennheten, samtidig som grunneiere og næringslivsinteresser tjente på det. Essayet understreker hvordan progressive økonomer på den tiden foreslo å bruke frihandel for å temme det kommersielle maktmisbruket. Venstresiden agiterte for marked heller enn monopol. Høyresiden agiterte for privilegier heller enn konkurranse.
Abstract in English:Market, Power, and Countervailing Forces – in the Time of Adam Smith, Henry Hunt, and Henry GeorgeThe English Corn Laws, 1815–1846, were initiated to protect landowners’ commercial rents; the 1770 food crisis in France to raise the surplus on the King’s land; the 1770 famine in Bengal to raise the profits of the East India Company. These examples indicate how poverty and starvation in the period 1750–1850 could be caused by commercial power abuse, harming the public but benefiting landowners and commercial interests. The essay emphasizes how progressive economists at the time recommended free trade to tame the commercial abuse. The left agitated for markets rather than monopoly. The right agitated for privileges rather than competition.
期刊介绍:
Fagartiklene i dette nummeret illustrerer på fin måte bredden i fagfeltet internasjonal politikk. Øystein Jensens artikkel om kontinentalsokkelens avgrensning i nord tar opp et helt sentralt emne i den dagsaktuelle norske utenrikspolitikken, norsk nordområdepolitikk. Koblingen mellom folkerett og naturressurser finner vi enda klarere uttrykt i Hans Morten Haugens artikkel, selv om det geografiske nedslagsfeltet her er Vest-Sahara, ikke Norge. I sin artikkel om Malteserordenen som ikke-territoriell politisk aktør presenterer Douglas Brommesson en empirisk inngang til debattene om "den nye middelalderen". Samlet illustrerer disse tre artiklene hvordan analyser som tangerer fag som historie og folkerett gir nye perspektiver til fagfeltet internasjonal politikk.