{"title":"Norsk russlandspolitikk under Søreide","authors":"Jørn Holm-Hansen","doi":"10.23865/intpol.v81.4144","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"Ine Eriksen Søreide var utenriksminister i fire av de sju årene som gikk mellom den russiske annekteringen av Krym i 2014 og invasjonen av Ukraina i 2022. Hun måtte utforme den norske balansegangen mellom avvisning og imøtekommenhet under nokså andre forhold enn forgjengerne. Til tross for sikkerhetspolitiske utfordringer, en fra norsk side lite ønskelig innenrikspolitisk utvikling og en del kontroversielle hendelser, ble kontaktene mellom de to landene gradvis mer likt det det hadde vært før 2014. Dette var noe Søreide selv ønsket å framheve da hun fratrådte stillingen i 2021.\nAbstract in EnglishNorway’s Russia Policy under SøreideIne Eriksen Søreide was Norway’s Minister of Foreign Affairs during four of the seven years between the Russian annexation of Crimea in 2014 and the invasion of Ukraine in 2022. She had to develop the traditional Norwegian balancing act between rejection and accommodation under different conditions than those of her predecessors. Despite security challenges, worrying political developments internally in Russia and quite a few controversial incidents, the contact between the two countries gradually became more similar to what it had been before 2014. Søreide herself emphasised this when she resigned in 2021.","PeriodicalId":42131,"journal":{"name":"Internasjonal Politikk","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.2000,"publicationDate":"2023-01-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Internasjonal Politikk","FirstCategoryId":"90","ListUrlMain":"https://doi.org/10.23865/intpol.v81.4144","RegionNum":4,"RegionCategory":"社会学","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"INTERNATIONAL RELATIONS","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
摘要
Ine Eriksen Søreide在2014年俄罗斯吞并克里姆和2022年入侵乌克兰之间的七年中担任了四年外交部长。在前任之外的任何其他关系下,她都必须在拒绝和接受之间达成挪威式的平衡。尽管存在安全挑战,其中一个来自北部,内部发展有点可取,也发生了一些有争议的事件,但两国之间的接触逐渐与2014年之前更加相似。这是Søreide本人在2021年担任该职位时想要宣传的内容。英文摘要从2014年俄罗斯吞并克里米亚到2022年入侵乌克兰的七年中,有四年是挪威外交部长。她必须在与前任不同的条件下,在拒绝和迁就之间发展挪威传统的平衡行为。尽管存在安全挑战、俄罗斯内部令人担忧的政治发展以及一些有争议的事件,但两国之间的接触逐渐变得与2014年之前更加相似。瑟里德本人在2021年辞职时强调了这一点。
Ine Eriksen Søreide var utenriksminister i fire av de sju årene som gikk mellom den russiske annekteringen av Krym i 2014 og invasjonen av Ukraina i 2022. Hun måtte utforme den norske balansegangen mellom avvisning og imøtekommenhet under nokså andre forhold enn forgjengerne. Til tross for sikkerhetspolitiske utfordringer, en fra norsk side lite ønskelig innenrikspolitisk utvikling og en del kontroversielle hendelser, ble kontaktene mellom de to landene gradvis mer likt det det hadde vært før 2014. Dette var noe Søreide selv ønsket å framheve da hun fratrådte stillingen i 2021.
Abstract in EnglishNorway’s Russia Policy under SøreideIne Eriksen Søreide was Norway’s Minister of Foreign Affairs during four of the seven years between the Russian annexation of Crimea in 2014 and the invasion of Ukraine in 2022. She had to develop the traditional Norwegian balancing act between rejection and accommodation under different conditions than those of her predecessors. Despite security challenges, worrying political developments internally in Russia and quite a few controversial incidents, the contact between the two countries gradually became more similar to what it had been before 2014. Søreide herself emphasised this when she resigned in 2021.
期刊介绍:
Fagartiklene i dette nummeret illustrerer på fin måte bredden i fagfeltet internasjonal politikk. Øystein Jensens artikkel om kontinentalsokkelens avgrensning i nord tar opp et helt sentralt emne i den dagsaktuelle norske utenrikspolitikken, norsk nordområdepolitikk. Koblingen mellom folkerett og naturressurser finner vi enda klarere uttrykt i Hans Morten Haugens artikkel, selv om det geografiske nedslagsfeltet her er Vest-Sahara, ikke Norge. I sin artikkel om Malteserordenen som ikke-territoriell politisk aktør presenterer Douglas Brommesson en empirisk inngang til debattene om "den nye middelalderen". Samlet illustrerer disse tre artiklene hvordan analyser som tangerer fag som historie og folkerett gir nye perspektiver til fagfeltet internasjonal politikk.