“Men da blir det urettferdig for dem som ikke får!”

Kritisk tenkning er en av de sentrale ferdighetene for det 21. århundret og framheves i den norske læreplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det er imidlertid ikke entydig hvordan denne ferdigheten kan fremmes i klasserom (Vincent-Lancrin et al., 2019). I denne artikkelen ser vi på hvordan litterære samtaler om en bildebok kan fremme kritisk tenkning og på den måten oppøve elevenes kritiske literacy. Problemstillingen er: Hvordan kommer elevenes kritiske tenkning til syne i arbeid med en skjønnlitterær bildebok? Litterære samtaler ble planlagt og gjennomført med to klasser på fjerde trinn. Sam­talene var strukturert med utgangspunkt i Langers (2011) rammeverk om visualiseringer i leserposisjoner. Forut for samtalene organiserte lærerne en førlesingsaktivitet basert i bokas tematikk. Samtalene ble videofilmet og analysert med utgangspunkt i Lims (2015) seks ulike premisser for elevers kritiske tenkning. Disse er sammenhengs­forståelse, kontekstualisering, maktstrukturer, perspektivmangfold, mangfold av løs­ninger og kompromisser gjennom allianser. Funnene viser at elevene får fram kritiske perspektiver rundt bildebokas tematikk og innhold. Videre ser vi at førlesingsaktiviteten bidro sterkt til å gi elevene en kritisk inngang til tematikken. Enkelte av Lims (2015) premisser, slik som sammenhengs­forståelse, er mer framtredende i datamaterialet enn andre, som for eksempel det å se kompromisser. Det er færre spor av elevers kritiske utforsking av samspillet mellom bilde og tekst, hvilket er sentralt innenfor bildebokteori (Nikolajeva, 2010; Nikolajeva & Scott, 2006). Studien bidrar til et lite utforsket felt: elevers kritiske tenkning i arbeid med skjønnlitteratur, og da særlig bildebøker, for å utvikle deres kritiske literacy.