{"title":"专业教师的职业资格","authors":"Rønnaug H. Lyckander, Halvor Spetalen","doi":"10.5617/adno.9206","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"En ny treårig yrkesfaglærerutdanning ble etablert i Norge i 2000 med mål om å styrke kvalifiseringen av yrkesfaglærere. Denne surveystudien undersøker hvilke oppfatninger tidligere studenter fra både den treårige yrkesfaglærerutdanningen (YFL) og ettårige praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (PPU-y) har om hvordan lærerutdanningen har forberedt dem for læreryrket i den videregående skole. Vi analyserer forskjeller mellom lærergruppene og undersøker hva yrkesfaglærere mener bør vektlegges i utdanningene framover. Studien er basert på data innhentet våren 2020 fra yrkesfaglærere i videregående skole (n = 532) utdannet ved OsloMet og NTNU i perioden 2014–2019. Resultatene indikerer at yrkesfaglærerne oppfatter å være godt forberedt på undervisningsrollen, til å reflektere over egen yrkespraksis og til å skape et godt læringsmiljø. De oppfatter å være mindre godt forberedt til å yrkesrette undervisningen i samarbeid med fellesfaglærere, til å støtte ungdom i vanskelige livssituasjoner og til å samarbeide med lokalt arbeidsliv. Yrkesfaglærere fra YFL har høyere gjennomsnittsverdier enn yrkesfaglærere fra PPU-y på alle spørsmål om hvor godt de oppfatter seg forberedt til læreryrket. Videre mener disse respondentene at lærerutdanningen kan bli mer virkelighetsnær og relevant for skolekonteksten. De etterlyser en større didaktisk verktøykasse og mer innhold knyttet til å håndtere elevutfordringer og mangfold. Resultatene bidrar med ny kunnskap om lærerutdanningen for yrkesfag og bidrar til debatten om lærerutdanningenes relevans og videreutvikling.","PeriodicalId":33721,"journal":{"name":"Acta Didactica Norden","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0000,"publicationDate":"2022-08-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":"{\"title\":\"Profesjonskvalifisering for yrkesfaglærere\",\"authors\":\"Rønnaug H. Lyckander, Halvor Spetalen\",\"doi\":\"10.5617/adno.9206\",\"DOIUrl\":null,\"url\":null,\"abstract\":\"En ny treårig yrkesfaglærerutdanning ble etablert i Norge i 2000 med mål om å styrke kvalifiseringen av yrkesfaglærere. Denne surveystudien undersøker hvilke oppfatninger tidligere studenter fra både den treårige yrkesfaglærerutdanningen (YFL) og ettårige praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (PPU-y) har om hvordan lærerutdanningen har forberedt dem for læreryrket i den videregående skole. Vi analyserer forskjeller mellom lærergruppene og undersøker hva yrkesfaglærere mener bør vektlegges i utdanningene framover. Studien er basert på data innhentet våren 2020 fra yrkesfaglærere i videregående skole (n = 532) utdannet ved OsloMet og NTNU i perioden 2014–2019. Resultatene indikerer at yrkesfaglærerne oppfatter å være godt forberedt på undervisningsrollen, til å reflektere over egen yrkespraksis og til å skape et godt læringsmiljø. De oppfatter å være mindre godt forberedt til å yrkesrette undervisningen i samarbeid med fellesfaglærere, til å støtte ungdom i vanskelige livssituasjoner og til å samarbeide med lokalt arbeidsliv. Yrkesfaglærere fra YFL har høyere gjennomsnittsverdier enn yrkesfaglærere fra PPU-y på alle spørsmål om hvor godt de oppfatter seg forberedt til læreryrket. Videre mener disse respondentene at lærerutdanningen kan bli mer virkelighetsnær og relevant for skolekonteksten. De etterlyser en større didaktisk verktøykasse og mer innhold knyttet til å håndtere elevutfordringer og mangfold. Resultatene bidrar med ny kunnskap om lærerutdanningen for yrkesfag og bidrar til debatten om lærerutdanningenes relevans og videreutvikling.\",\"PeriodicalId\":33721,\"journal\":{\"name\":\"Acta Didactica Norden\",\"volume\":\" \",\"pages\":\"\"},\"PeriodicalIF\":0.0000,\"publicationDate\":\"2022-08-30\",\"publicationTypes\":\"Journal Article\",\"fieldsOfStudy\":null,\"isOpenAccess\":false,\"openAccessPdf\":\"\",\"citationCount\":\"0\",\"resultStr\":null,\"platform\":\"Semanticscholar\",\"paperid\":null,\"PeriodicalName\":\"Acta Didactica Norden\",\"FirstCategoryId\":\"1085\",\"ListUrlMain\":\"https://doi.org/10.5617/adno.9206\",\"RegionNum\":0,\"RegionCategory\":null,\"ArticlePicture\":[],\"TitleCN\":null,\"AbstractTextCN\":null,\"PMCID\":null,\"EPubDate\":\"\",\"PubModel\":\"\",\"JCR\":\"Q4\",\"JCRName\":\"Social Sciences\",\"Score\":null,\"Total\":0}","platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Acta Didactica Norden","FirstCategoryId":"1085","ListUrlMain":"https://doi.org/10.5617/adno.9206","RegionNum":0,"RegionCategory":null,"ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"Q4","JCRName":"Social Sciences","Score":null,"Total":0}
En ny treårig yrkesfaglærerutdanning ble etablert i Norge i 2000 med mål om å styrke kvalifiseringen av yrkesfaglærere. Denne surveystudien undersøker hvilke oppfatninger tidligere studenter fra både den treårige yrkesfaglærerutdanningen (YFL) og ettårige praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere (PPU-y) har om hvordan lærerutdanningen har forberedt dem for læreryrket i den videregående skole. Vi analyserer forskjeller mellom lærergruppene og undersøker hva yrkesfaglærere mener bør vektlegges i utdanningene framover. Studien er basert på data innhentet våren 2020 fra yrkesfaglærere i videregående skole (n = 532) utdannet ved OsloMet og NTNU i perioden 2014–2019. Resultatene indikerer at yrkesfaglærerne oppfatter å være godt forberedt på undervisningsrollen, til å reflektere over egen yrkespraksis og til å skape et godt læringsmiljø. De oppfatter å være mindre godt forberedt til å yrkesrette undervisningen i samarbeid med fellesfaglærere, til å støtte ungdom i vanskelige livssituasjoner og til å samarbeide med lokalt arbeidsliv. Yrkesfaglærere fra YFL har høyere gjennomsnittsverdier enn yrkesfaglærere fra PPU-y på alle spørsmål om hvor godt de oppfatter seg forberedt til læreryrket. Videre mener disse respondentene at lærerutdanningen kan bli mer virkelighetsnær og relevant for skolekonteksten. De etterlyser en større didaktisk verktøykasse og mer innhold knyttet til å håndtere elevutfordringer og mangfold. Resultatene bidrar med ny kunnskap om lærerutdanningen for yrkesfag og bidrar til debatten om lærerutdanningenes relevans og videreutvikling.