Lektorstudenters oppfatninger av induktive arbeidsformer i matematikk og fremmedspråk

Artikkelen redegjør først for induktive arbeidsformer i de to fagfeltene matematikk og fremmedspråk. Deretter presenterer forfatterne lektorstudenters oppfatning av induktive arbeidsformer i sitt fagfelt. Dagens norske læreplaner vektlegger elevenes evne til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere. Utforsking er en form for induktivt arbeid, og forfatterne ser induktivt arbeid som svært relevant for læreplanen. Fjerdeårs lektorstudenter fra matematikk og fremmedspråk deltok i hver sitt fokusgruppeintervju, der tema var studentenes oppfatninger av induktive arbeidsformer i sitt fag. Studentene tilhørte lektorutdanning for 8.–13. skoleår. De hadde avlagt eksamener tilsvarende minst 60 studiepoeng i hvert av to realfag eller i hvert av to fag fra humaniora/samfunnsfag. I forkant av intervjuene hadde studentene en økt med felles undervisning om induktivt arbeid. Artikkelen presenterer en komparativ casestudie av de to intervjuene. Vi gjør rede for svar som gikk igjen i begge gruppene, knyttet til fordeler ved induktive arbeidsformer. Svarene fra begge grupper viser at studentene mener induktive arbeidsformer fører til aktive elever, dybdelæring og forståelse. Én student var kritisk til selve spørsmålet, og dette løfter vi også frem. Studentene var positive til å prøve slikt tverrfaglig arbeid i sin fremtidige jobb, men flere av dem peker på utfordringer ved dette. En oppfølgingsstudie etter noen år kan gi informasjon om hvorvidt studentene har lyktes med å prøve ut induktive arbeidsformer i klasserommet.