{"title":"“我以前从未用过挪威语。”","authors":"BrittIren Nordeide","doi":"10.7557/17.6196","DOIUrl":null,"url":null,"abstract":"Det er eit krav til lærarar som underviser i skulen i Noreg at dei meistrar både nynorsk og bokmål. Fleire undersøkingar viser at lærarutdanningsinstitusjonane ikkje sikrar denne kompetansen, og at lærarstudentane som kjem ut i skulen, har for dårleg kompetanse i nynorsk. Denne studien undersøkjer haldningane lærarar under vidareutdanning har til nynorsk, og samanhengar mellom haldningar og den faglege bakgrunnen til lærarane, skriftspråkbakgrunnen deira og den skriftspråklege praksisen deira. Til grunn for studien ligg ei online spørjeundersøking der respondentane er grunnskulelærarar som var studentar på eit nettbasert Kompetanse for kvalitet-kurs i norsk studieåret 2019/2020 ved Høgskulen på Vestlandet. Kurset rekrutterer studentar frå heile landet, og det store fleirtalet av studentane definerer seg sjølve som bokmålsbrukarar. Artikkelen bidrar med innsikt i haldningar som eit utval lærarar har til nynorsk i opplæringa, og i eventuelle samanhengar mellom dei sjølvrapporterte haldningane og bruken av nynorsk i undervisninga. Eit hovudfunn er at lærarane i undersøkinga kjenner ulik grad av kompetanse, og såleis meistring, i nynorsk og bokmål, og dette kjem til uttrykk når dei utøver yrket sitt. Det er vidare ein svak tendens til at respondentane som har bakgrunn frå grunnskulelærarutdanningane, er noko meir positive til nynorsk enn dei som har bakgrunn frå dei andre utdanningsgruppene som er representerte i undersøkinga.","PeriodicalId":34111,"journal":{"name":"Malbryting","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0000,"publicationDate":"2023-01-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":"0","resultStr":"{\"title\":\"\\\"Jeg har aldri brukt nynorsk før\\\"\",\"authors\":\"BrittIren Nordeide\",\"doi\":\"10.7557/17.6196\",\"DOIUrl\":null,\"url\":null,\"abstract\":\"Det er eit krav til lærarar som underviser i skulen i Noreg at dei meistrar både nynorsk og bokmål. Fleire undersøkingar viser at lærarutdanningsinstitusjonane ikkje sikrar denne kompetansen, og at lærarstudentane som kjem ut i skulen, har for dårleg kompetanse i nynorsk. Denne studien undersøkjer haldningane lærarar under vidareutdanning har til nynorsk, og samanhengar mellom haldningar og den faglege bakgrunnen til lærarane, skriftspråkbakgrunnen deira og den skriftspråklege praksisen deira. Til grunn for studien ligg ei online spørjeundersøking der respondentane er grunnskulelærarar som var studentar på eit nettbasert Kompetanse for kvalitet-kurs i norsk studieåret 2019/2020 ved Høgskulen på Vestlandet. Kurset rekrutterer studentar frå heile landet, og det store fleirtalet av studentane definerer seg sjølve som bokmålsbrukarar. Artikkelen bidrar med innsikt i haldningar som eit utval lærarar har til nynorsk i opplæringa, og i eventuelle samanhengar mellom dei sjølvrapporterte haldningane og bruken av nynorsk i undervisninga. Eit hovudfunn er at lærarane i undersøkinga kjenner ulik grad av kompetanse, og såleis meistring, i nynorsk og bokmål, og dette kjem til uttrykk når dei utøver yrket sitt. Det er vidare ein svak tendens til at respondentane som har bakgrunn frå grunnskulelærarutdanningane, er noko meir positive til nynorsk enn dei som har bakgrunn frå dei andre utdanningsgruppene som er representerte i undersøkinga.\",\"PeriodicalId\":34111,\"journal\":{\"name\":\"Malbryting\",\"volume\":\"1 1\",\"pages\":\"\"},\"PeriodicalIF\":0.0000,\"publicationDate\":\"2023-01-06\",\"publicationTypes\":\"Journal Article\",\"fieldsOfStudy\":null,\"isOpenAccess\":false,\"openAccessPdf\":\"\",\"citationCount\":\"0\",\"resultStr\":null,\"platform\":\"Semanticscholar\",\"paperid\":null,\"PeriodicalName\":\"Malbryting\",\"FirstCategoryId\":\"1085\",\"ListUrlMain\":\"https://doi.org/10.7557/17.6196\",\"RegionNum\":0,\"RegionCategory\":null,\"ArticlePicture\":[],\"TitleCN\":null,\"AbstractTextCN\":null,\"PMCID\":null,\"EPubDate\":\"\",\"PubModel\":\"\",\"JCR\":\"\",\"JCRName\":\"\",\"Score\":null,\"Total\":0}","platform":"Semanticscholar","paperid":null,"PeriodicalName":"Malbryting","FirstCategoryId":"1085","ListUrlMain":"https://doi.org/10.7557/17.6196","RegionNum":0,"RegionCategory":null,"ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":null,"EPubDate":"","PubModel":"","JCR":"","JCRName":"","Score":null,"Total":0}
引用次数: 0
摘要
对于一个在诺雷格的头骨里教人的阿拉伯人来说,没有人声称他既有挪威人的目标,也有书中的目标。几项研究表明,教育机构无法确保这一组成部分的安全,而且在挪威语中,与头骨搏斗的学生兼容性太差。本研究考察了在纽约接受维达留特教育期间,裁缝学习障碍的阿拉伯人,以及裁缝骨与学习阿拉伯人的著名背景、书写代拉的背景和写作语言实践代拉之间的相关性。由于这项研究,还有一项在线调查显示,受访者是受过基础教育的阿拉伯人,他们是2019/2020年在Høg West Skulle参加挪威研究质量委员会在线课程的学生。该课程在提升国家地位之前招收学生,大量学生将自己定义为书签。这篇文章深入了解了没有提取lærs的碳肠在训练中对nynorsk的影响,以及在任何情况下,dei-sea报告的咽骨与教育课程中使用nynorsk之间的相关性。一个主要的发现是,调查中的学习型阿拉伯人知道挪威语和博克语的不同水平的能力,以及所谓的meistration,以及dei在从事职业时难以表达的能力。基础教育程度较低的受访者noko meir可能对挪威人比对dei持积极态度,dei有理由与调查中代表的其他教育群体分享。
Det er eit krav til lærarar som underviser i skulen i Noreg at dei meistrar både nynorsk og bokmål. Fleire undersøkingar viser at lærarutdanningsinstitusjonane ikkje sikrar denne kompetansen, og at lærarstudentane som kjem ut i skulen, har for dårleg kompetanse i nynorsk. Denne studien undersøkjer haldningane lærarar under vidareutdanning har til nynorsk, og samanhengar mellom haldningar og den faglege bakgrunnen til lærarane, skriftspråkbakgrunnen deira og den skriftspråklege praksisen deira. Til grunn for studien ligg ei online spørjeundersøking der respondentane er grunnskulelærarar som var studentar på eit nettbasert Kompetanse for kvalitet-kurs i norsk studieåret 2019/2020 ved Høgskulen på Vestlandet. Kurset rekrutterer studentar frå heile landet, og det store fleirtalet av studentane definerer seg sjølve som bokmålsbrukarar. Artikkelen bidrar med innsikt i haldningar som eit utval lærarar har til nynorsk i opplæringa, og i eventuelle samanhengar mellom dei sjølvrapporterte haldningane og bruken av nynorsk i undervisninga. Eit hovudfunn er at lærarane i undersøkinga kjenner ulik grad av kompetanse, og såleis meistring, i nynorsk og bokmål, og dette kjem til uttrykk når dei utøver yrket sitt. Det er vidare ein svak tendens til at respondentane som har bakgrunn frå grunnskulelærarutdanningane, er noko meir positive til nynorsk enn dei som har bakgrunn frå dei andre utdanningsgruppene som er representerte i undersøkinga.