Pub Date : 2021-01-01DOI: 10.18261/issn.0805-9535-2021-01-05
Elisabeth Brun
Hvordan forstår du metodeutvikling? Jeg har pleid å kalle min tilnærming «ørnemetoden.» Ikke bare fordi jeg har vokst opp med nordnorsk ørn, men fordi prosjekter ofte starter med en intuitiv anelse om at her er det noe interessant. Jeg sirkler inn problemstillingen via teoretiske undersøkelser og kreativ praksis likesom ørnen og byttet. Det handler om den kreative evnen til å gjenkjenne mønster, se forbindelser, muligheter og potensiale, og de undersøkelser som skal til for å finne frem. Metodeutvikling er for meg langt i fra noen lineær prosess. Når vi snakker om metodeutvikling i en medievitenskapelig kontekst, snakkes det gjerne om å finne vei, eller verktøy for å finne ut av et gitt et problem eller et nytt teknologisk fenomen. Metode, eller methodos, betyr etymologisk akkurat det1, å følge etter, reise, å finne en vei til målet. Det greske hodos, betyr vei eller sti. Her vil jeg fokusere på den impliserte rekkefølgen. Begrepet metodeutvikling synes å forutsette at et tema eller spørsmål kommer først, og så, deretter, kommer metodeutviklingen. Å finne en måte å undersøke et spørsmål på, å utvikle verktøy, der det ikke finnes egnede verktøy fra før. Det seg være å utvikle et konsept, en tankemodell, eller å sette sammen eksisterende vitenskapelige metoder på nye måter. Da jeg utviklet og skrev doktorgradsavhandlingen min «Essay Film as Topography» (2020) var prosessen annerledes. Den var det man kan kalle praksis-basert. Avhandlingen utforsket hvordan man kan tenke topografisk gjennom kamera, det vil si: å tenke kritisk og konseptuelt gjennom kameraets ikke-verbale teknikker om stedenes tekstur og erfaringen av dem.2 I en toårs periode reiste jeg flere ganger tilbake til mitt barndoms sted Strengelvåg i Vesterålen, hvor jeg undersøkte og utfordret erfaringen av sted gjennom skiftende teknikker, fra kamera-posisjon, kamerabevegelse, til split-screen, og algoritme. Resultatet var en to-delt avhandling: en skriftlig del på 230 sider, samt en 7 minutter eksperimentell video kalt 3xShapes of Home (2020), som i fjor vant Kings College ́s kunstpris for forskere tidlig i karrieren: Ivan Juritz Prize for Creative Experiment 2020.3 Utviklingsprosessen i forkant var kompleks, intuitiv, lite lineær og startet i min filmpraksis som en vag fascinasjon. Man kan kanskje si at i mitt tilfelle, kom det metodiske først.
{"title":"Ørnemetoden","authors":"Elisabeth Brun","doi":"10.18261/issn.0805-9535-2021-01-05","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/issn.0805-9535-2021-01-05","url":null,"abstract":"Hvordan forstår du metodeutvikling? Jeg har pleid å kalle min tilnærming «ørnemetoden.» Ikke bare fordi jeg har vokst opp med nordnorsk ørn, men fordi prosjekter ofte starter med en intuitiv anelse om at her er det noe interessant. Jeg sirkler inn problemstillingen via teoretiske undersøkelser og kreativ praksis likesom ørnen og byttet. Det handler om den kreative evnen til å gjenkjenne mønster, se forbindelser, muligheter og potensiale, og de undersøkelser som skal til for å finne frem. Metodeutvikling er for meg langt i fra noen lineær prosess. Når vi snakker om metodeutvikling i en medievitenskapelig kontekst, snakkes det gjerne om å finne vei, eller verktøy for å finne ut av et gitt et problem eller et nytt teknologisk fenomen. Metode, eller methodos, betyr etymologisk akkurat det1, å følge etter, reise, å finne en vei til målet. Det greske hodos, betyr vei eller sti. Her vil jeg fokusere på den impliserte rekkefølgen. Begrepet metodeutvikling synes å forutsette at et tema eller spørsmål kommer først, og så, deretter, kommer metodeutviklingen. Å finne en måte å undersøke et spørsmål på, å utvikle verktøy, der det ikke finnes egnede verktøy fra før. Det seg være å utvikle et konsept, en tankemodell, eller å sette sammen eksisterende vitenskapelige metoder på nye måter. Da jeg utviklet og skrev doktorgradsavhandlingen min «Essay Film as Topography» (2020) var prosessen annerledes. Den var det man kan kalle praksis-basert. Avhandlingen utforsket hvordan man kan tenke topografisk gjennom kamera, det vil si: å tenke kritisk og konseptuelt gjennom kameraets ikke-verbale teknikker om stedenes tekstur og erfaringen av dem.2 I en toårs periode reiste jeg flere ganger tilbake til mitt barndoms sted Strengelvåg i Vesterålen, hvor jeg undersøkte og utfordret erfaringen av sted gjennom skiftende teknikker, fra kamera-posisjon, kamerabevegelse, til split-screen, og algoritme. Resultatet var en to-delt avhandling: en skriftlig del på 230 sider, samt en 7 minutter eksperimentell video kalt 3xShapes of Home (2020), som i fjor vant Kings College ́s kunstpris for forskere tidlig i karrieren: Ivan Juritz Prize for Creative Experiment 2020.3 Utviklingsprosessen i forkant var kompleks, intuitiv, lite lineær og startet i min filmpraksis som en vag fascinasjon. Man kan kanskje si at i mitt tilfelle, kom det metodiske først.","PeriodicalId":31450,"journal":{"name":"Norsk Medietidsskrift","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-01-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"67708972","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2020-12-01DOI: 10.18261/issn.0805-9535-2020-04-06
Ingrid M. Tolstad, Aina Landsverk Hagen
{"title":"Å propellere seg fram til nye innsikter sammen","authors":"Ingrid M. Tolstad, Aina Landsverk Hagen","doi":"10.18261/issn.0805-9535-2020-04-06","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/issn.0805-9535-2020-04-06","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":31450,"journal":{"name":"Norsk Medietidsskrift","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-12-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46039680","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2020-09-21DOI: 10.18261/ISSN.0805-9535-2020-03-06
Taina Bucher
Denne kommentaren tar for seg spørsmålet om «avkolonisering av akademia», eller rettere sagt, om det å skape rom for flere stemmer og perspektiv. For å være helt ærlig, er det en artikkel jeg egentlig ikke hadde spesielt lyst til å skrive. Det er så mye som allerede har blitt skrevet om temaet, spesielt etter at diskusjonen om avkolonisering av akademia for alvor tok fart i norsk sammenheng for to år siden. Men selv om media virker å flomme over av tilspissede kommentarer om «identitetspolitikk» og «amerikanske tilstander» akkurat nå, er spørsmålene om mangfold og avkolonisering av akademia for viktige til å la ligge. Det mangler viktige perspektiver, og det er mye vi kan lære om å se på hva dette handler om også for den medievitenskapelige (teknologi)forskningen. For selv om hver ny kronikk, meningsytring og tweet om temaet gir en metthetsfølelse på grensen til kvalme, kan det aldri slutte å være viktig å utfordre gjeldende kunnskapsproduksjon. Og på tross av at det synes som de samme argumentene og motargumentene bare gjentas, har vi ikke diskutert nok hva det kan bety i praksis.1 Hva kan du og jeg, som ledere, forskere og studenter, gjøre for å endre eksisterende makthierarkier og ulikheter i kunnskapsproduksjon og formidling? Hvilke historier blir fortalt på kursene vi underviser og undervises, av hvem, og med hvilke hovedpersoner? Hvem får lov til å være en del av historien, på hvilke premisser og ikke minst: hva har dette å si for det akademiske innholdet?
{"title":"Pensumkvaler: Om avkolonisering, mangfold og akademisk frihet","authors":"Taina Bucher","doi":"10.18261/ISSN.0805-9535-2020-03-06","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/ISSN.0805-9535-2020-03-06","url":null,"abstract":"Denne kommentaren tar for seg spørsmålet om «avkolonisering av akademia», eller rettere sagt, om det å skape rom for flere stemmer og perspektiv. For å være helt ærlig, er det en artikkel jeg egentlig ikke hadde spesielt lyst til å skrive. Det er så mye som allerede har blitt skrevet om temaet, spesielt etter at diskusjonen om avkolonisering av akademia for alvor tok fart i norsk sammenheng for to år siden. Men selv om media virker å flomme over av tilspissede kommentarer om «identitetspolitikk» og «amerikanske tilstander» akkurat nå, er spørsmålene om mangfold og avkolonisering av akademia for viktige til å la ligge. Det mangler viktige perspektiver, og det er mye vi kan lære om å se på hva dette handler om også for den medievitenskapelige (teknologi)forskningen. For selv om hver ny kronikk, meningsytring og tweet om temaet gir en metthetsfølelse på grensen til kvalme, kan det aldri slutte å være viktig å utfordre gjeldende kunnskapsproduksjon. Og på tross av at det synes som de samme argumentene og motargumentene bare gjentas, har vi ikke diskutert nok hva det kan bety i praksis.1 Hva kan du og jeg, som ledere, forskere og studenter, gjøre for å endre eksisterende makthierarkier og ulikheter i kunnskapsproduksjon og formidling? Hvilke historier blir fortalt på kursene vi underviser og undervises, av hvem, og med hvilke hovedpersoner? Hvem får lov til å være en del av historien, på hvilke premisser og ikke minst: hva har dette å si for det akademiske innholdet?","PeriodicalId":31450,"journal":{"name":"Norsk Medietidsskrift","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-09-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"43215905","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2020-09-21DOI: 10.18261/ISSN.0805-9535-2020-03-07
Helle Sjøvaag
Hvordan forstår du metodeutvikling? Metodeutvikling henger i min erfaring ofte sammen med metodeproblemer. Særlig når du ikke vet hvordan du med sikkerhet kan svare på forskningsspørsmålet. Metodeutvikling handler om nye måter å finne ut av ting på. Dette har jeg først og fremst lært av å jobbe interdisiplinært, med folk som kommer fra andre forskningstradisjoner, særlig fra informasjonsvitenskapen. Forskeropplæringen har en tendens til å låse oss inn i hva som anses som «den rette måten» å gjøre ting på. Når man jobber med forskere fra andre disipliner, blir disse forståelsene gjerne utfordret. Man har ikke nødvendigvis samme oppfatning om hva som er riktig vei til målet. Slikt kan skape misforståelser og frustrasjon. Dette er ofte en god ting. Misforståelser krever at man skjerper kommunikasjonen. Man er nødt til å forklare presist og i detalj hva man vil frem til. Du blir også stilt overfor dine egne antakelser. Dette gir ny innsikt i egen metode, man oppdager svakheter man ikke var fullt klar over, og styrker og fordeler blir forsterket. Metodeutvikling krever altså at man omfavner det som er vanskelig med metode, og at man ønsker kritikk mot egen metode velkommen. Sånt skjerper det metodiske arbeidet.
{"title":"Tre spørsmål om metodeutvikling","authors":"Helle Sjøvaag","doi":"10.18261/ISSN.0805-9535-2020-03-07","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/ISSN.0805-9535-2020-03-07","url":null,"abstract":"Hvordan forstår du metodeutvikling? Metodeutvikling henger i min erfaring ofte sammen med metodeproblemer. Særlig når du ikke vet hvordan du med sikkerhet kan svare på forskningsspørsmålet. Metodeutvikling handler om nye måter å finne ut av ting på. Dette har jeg først og fremst lært av å jobbe interdisiplinært, med folk som kommer fra andre forskningstradisjoner, særlig fra informasjonsvitenskapen. Forskeropplæringen har en tendens til å låse oss inn i hva som anses som «den rette måten» å gjøre ting på. Når man jobber med forskere fra andre disipliner, blir disse forståelsene gjerne utfordret. Man har ikke nødvendigvis samme oppfatning om hva som er riktig vei til målet. Slikt kan skape misforståelser og frustrasjon. Dette er ofte en god ting. Misforståelser krever at man skjerper kommunikasjonen. Man er nødt til å forklare presist og i detalj hva man vil frem til. Du blir også stilt overfor dine egne antakelser. Dette gir ny innsikt i egen metode, man oppdager svakheter man ikke var fullt klar over, og styrker og fordeler blir forsterket. Metodeutvikling krever altså at man omfavner det som er vanskelig med metode, og at man ønsker kritikk mot egen metode velkommen. Sånt skjerper det metodiske arbeidet.","PeriodicalId":31450,"journal":{"name":"Norsk Medietidsskrift","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-09-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45293255","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2020-06-11DOI: 10.18261/issn.0805-9535-2020-02-04
EspenSørmo Strømme
{"title":"Hva forteller SKUP-rapportene om norsk gravejournalistikk?","authors":"EspenSørmo Strømme","doi":"10.18261/issn.0805-9535-2020-02-04","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/issn.0805-9535-2020-02-04","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":31450,"journal":{"name":"Norsk Medietidsskrift","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-06-11","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"47748313","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：