Drawing on a larger project on teaching Swedish as a second language to migrant upper secondary school students in Sweden, this paper focuses on one teacher’s literature class and a book-group discussion about a graphic novel based on Selma Lagerlöf’s A Tale of a Manor. The aim was to contribute to further knowledge on the dialogic potential of teacher-led literary discussions on graphic novels with language learners, by focusing on the cumulative aspect of the interaction. We also analyzed the teacher’s role and how it affected the students’ responses and interpretations. Our findings show how the cumulative dialogue created new student insights relating to the novel’s protagonists, literary themes and the saga genre, which is central in Lagerlöf’s novels, and how literary concepts and visual cues were used as resources for interpretation. The discussion of the graphic novel included multifaceted and multimodal analyses, in which the teacher urged the students to formulate interpretations and responses anchored in both the written text and the images. This teacher-led dialogue holds great potential for encouraging students’ literary reading, as well as their confidence when it comes to giving responses to literature, which is of relevance to similar language and literature teaching contexts.
本文借鉴了一个关于瑞典高中移民学生的瑞典语作为第二语言教学的大型项目，重点介绍了一位教师的文学课，以及关于根据塞尔玛-拉格洛夫（Selma Lagerlöf）的《庄园的故事》（A Tale of a Manor）改编的图画小说的读书小组讨论。我们的目的是通过关注互动的累积方面，进一步了解由教师主导的关于图画小说的文学讨论与语言学习者之间的对话潜力。我们还分析了教师的角色及其如何影响学生的反应和解释。我们的研究结果表明，累积性对话如何使学生对拉格洛夫小说的主人公、文学主题和传奇体裁（拉格洛夫小说的核心）有了新的认识，以及文学概念和视觉线索如何被用作解释的资源。对图画小说的讨论包括多方面和多模态的分析，在讨论中，教师敦促学生根据书面文字和图像做出解释和回应。这种以教师为主导的对话在鼓励学生进行文学阅读以及增强他们对文学作品做出回应的信心方面具有巨大潜力，对类似的语言和文学教学情境具有借鉴意义。
{"title":"Dialoguing on a Graphic Novel in the Language Learning Classroom with Upper Secondary School Students","authors":"Christina Hedman, Ulrik Magnusson","doi":"10.23865/njlr.v10.5337","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/njlr.v10.5337","url":null,"abstract":"Drawing on a larger project on teaching Swedish as a second language to migrant upper secondary school students in Sweden, this paper focuses on one teacher’s literature class and a book-group discussion about a graphic novel based on Selma Lagerlöf’s A Tale of a Manor. The aim was to contribute to further knowledge on the dialogic potential of teacher-led literary discussions on graphic novels with language learners, by focusing on the cumulative aspect of the interaction. We also analyzed the teacher’s role and how it affected the students’ responses and interpretations. Our findings show how the cumulative dialogue created new student insights relating to the novel’s protagonists, literary themes and the saga genre, which is central in Lagerlöf’s novels, and how literary concepts and visual cues were used as resources for interpretation. The discussion of the graphic novel included multifaceted and multimodal analyses, in which the teacher urged the students to formulate interpretations and responses anchored in both the written text and the images. This teacher-led dialogue holds great potential for encouraging students’ literary reading, as well as their confidence when it comes to giving responses to literature, which is of relevance to similar language and literature teaching contexts.","PeriodicalId":315285,"journal":{"name":"Nordic Journal of Literacy Research","volume":" 3","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-07-05","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141676411","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Yvonne Hallesson, Pia Raattamaa Visén, Åsa Af Geijerstam, Jenny Wiksten Folkeryd
Begreppsförståelse är en viktig del i ämneskunnandet i samhällskunskap, men kan samtidigt innebära utmaningar för elever. Syftet med den här artikeln är att bidra med kunskap om hur lärare gör för att introducera och tillgängliggöra ämnesbegrepp i samhällskunskapsundervisning. Data hämtas från klassrumsobservationer i sex klasser i årskurs 5 och 8 där undervisningen inspirerats av olika arbetssätt. Analytiskt fokus ligger på introduktion och behandling av sex begrepp, med den teoretiska utgångspunkten att klassrumssamtal kan fungera som ett medierande redskap som möjliggör kunskapsutveckling och ämnesdeltagande. Resultaten visar att begrepp introduceras genom att lärarna antingen inleder med begreppen, så att de blir utgångspunkten i lexikala kedjor där deras innebörd sedan utvecklas, eller arbetar sig fram till begreppen tillsammans med eleverna, vilket ger olika möjligheter att röra sig mellan begreppsnivåer. Begreppen tillgängliggörs främst genom att de relateras till underordnade begrepp eller till ord där det finns ett logiskt samband, samt genom expansioner där begreppen framför allt bearbetas genom förklaringar och exempel. Skillnader märks emellertid mellan olika klasser. Artikeln ger ett didaktiskt kunskapsbidrag om hur olika upplägg skapar förutsättningar för begreppstillägnande. English abstract Introducing and Making Subject-Specific Concepts Accessible in Civics Education Conceptual understanding is a vital component of subject mastery in civics, yet it can pose challenges for pupils. The purpose of this article is to contribute knowledge on how teachers introduce and make subject-specific concepts accessible in civics education. The data are drawn from classroom observations in six classes in Grades 5 and 8, where teaching has been inspired by different approaches. Analytical focus lies on the introduction and treatment of six concepts, based on the theoretical premise that classroom discussions can serve as a mediating tool facilitating knowledge development and subject participation. The findings show that concepts are introduced by the teachers, either starting with the concepts so that they become the starting point of lexical chains where their meaning is then developed, or by working their way to the concepts together with the pupils, which provides different opportunities to navigate between conceptual levels. The accessibility of the concepts is achieved mainly by relating them to subordinate concepts or to words where there is a logical connection and through expansions where the concepts are primarily elaborated through explanations and examples. However, differences are noted between the classes. The article provides insights into how various approaches create conditions for concept acquisition.
{"title":"Att introducera och tillgängliggöra ämnesbegrepp i samhällskunskapsundervisning","authors":"Yvonne Hallesson, Pia Raattamaa Visén, Åsa Af Geijerstam, Jenny Wiksten Folkeryd","doi":"10.23865/njlr.v10.5464","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/njlr.v10.5464","url":null,"abstract":"Begreppsförståelse är en viktig del i ämneskunnandet i samhällskunskap, men kan samtidigt innebära utmaningar för elever. Syftet med den här artikeln är att bidra med kunskap om hur lärare gör för att introducera och tillgängliggöra ämnesbegrepp i samhällskunskapsundervisning. Data hämtas från klassrumsobservationer i sex klasser i årskurs 5 och 8 där undervisningen inspirerats av olika arbetssätt. Analytiskt fokus ligger på introduktion och behandling av sex begrepp, med den teoretiska utgångspunkten att klassrumssamtal kan fungera som ett medierande redskap som möjliggör kunskapsutveckling och ämnesdeltagande.\u0000Resultaten visar att begrepp introduceras genom att lärarna antingen inleder med begreppen, så att de blir utgångspunkten i lexikala kedjor där deras innebörd sedan utvecklas, eller arbetar sig fram till begreppen tillsammans med eleverna, vilket ger olika möjligheter att röra sig mellan begreppsnivåer. Begreppen tillgängliggörs främst genom att de relateras till underordnade begrepp eller till ord där det finns ett logiskt samband, samt genom expansioner där begreppen framför allt bearbetas genom förklaringar och exempel. Skillnader märks emellertid mellan olika klasser. Artikeln ger ett didaktiskt kunskapsbidrag om hur olika upplägg skapar förutsättningar för begreppstillägnande.\u0000English abstract\u0000Introducing and Making Subject-Specific Concepts Accessible in Civics Education\u0000Conceptual understanding is a vital component of subject mastery in civics, yet it can pose challenges for pupils. The purpose of this article is to contribute knowledge on how teachers introduce and make subject-specific concepts accessible in civics education. The data are drawn from classroom observations in six classes in Grades 5 and 8, where teaching has been inspired by different approaches. Analytical focus lies on the introduction and treatment of six concepts, based on the theoretical premise that classroom discussions can serve as a mediating tool facilitating knowledge development and subject participation.\u0000The findings show that concepts are introduced by the teachers, either starting with the concepts so that they become the starting point of lexical chains where their meaning is then developed, or by working their way to the concepts together with the pupils, which provides different opportunities to navigate between conceptual levels. The accessibility of the concepts is achieved mainly by relating them to subordinate concepts or to words where there is a logical connection and through expansions where the concepts are primarily elaborated through explanations and examples. However, differences are noted between the classes. The article provides insights into how various approaches create conditions for concept acquisition.","PeriodicalId":315285,"journal":{"name":"Nordic Journal of Literacy Research","volume":"33 5","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-04","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140743007","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Tonje Hilde Giæver, Ruth Seierstad Stokke, Dag Freddy Røed
«Å skrive seg til lesing med digital lydstøtte» (STL+) som metode for skriveopplæring har fått fornyet aktualitet med økt tilgang til digitale enheter i norsk skole. STL+ framstilles som en sammensatt pedagogisk metode med digital lydstøtte som et sentralt element. Denne artikkelen undersøker læreres oppfatninger av STL+ som metode i begynneropplæringen og hvilke faktorer som påvirker lærernes oppfatninger. Studien er basert på individuelle dybdeintervjuer med åtte lærere. Funnene viser at det er store variasjoner i læreres oppfatninger av STL+, særlig når det gjelder forholdet mellom STL+ og tradisjonell bokstavinnlæring og tidspunkt for introduksjon av håndskrift. Videre viser studien at det er flere faktorer som påvirker lærernes oppfatninger: deres pedagogiske og faglige innsikt, erfaringer knyttet til vektlegging av formelle og funksjonelle sider av skriveopplæringen, tilgang til og holdninger til teknologi samt faglige forhandlinger i profesjonsfellesskapet. English abstract Teachers’ Beliefs about Writing to Read with Digital Audio Support Within initial writing instruction in Norwegian schools, an ICT-supported approach called “Integrated Write to Read” (iWTR – in Norwegian STL+) has gained renewed relevance with increased access to digital devices. STL+ is a comprehensive pedagogical method with digital audio support as a central element. This article investigates teachers’ beliefs regarding STL+ as a method for early writing instruction and the factors influencing these beliefs. The study is based on individual in-depth interviews with eight teachers. The findings show that there are wide variations in teachers’ perceptions of STL+, particularly concerning approaches to letter learning and timing of handwriting introduction. Furthermore, the study shows that several factors influence teachers’ beliefs: their pedagogical and professional insight, experiences related to formal and functional aspects of writing instruction, access to and attitudes towards technology, and negotiations in the professional community.
{"title":"Læreres oppfatninger om å skrive seg til lesing med digital lydstøtte (STL+)","authors":"Tonje Hilde Giæver, Ruth Seierstad Stokke, Dag Freddy Røed","doi":"10.23865/njlr.v10.5841","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/njlr.v10.5841","url":null,"abstract":"«Å skrive seg til lesing med digital lydstøtte» (STL+) som metode for skriveopplæring har fått fornyet aktualitet med økt tilgang til digitale enheter i norsk skole. STL+ framstilles som en sammensatt pedagogisk metode med digital lydstøtte som et sentralt element. Denne artikkelen undersøker læreres oppfatninger av STL+ som metode i begynneropplæringen og hvilke faktorer som påvirker lærernes oppfatninger. Studien er basert på individuelle dybdeintervjuer med åtte lærere. Funnene viser at det er store variasjoner i læreres oppfatninger av STL+, særlig når det gjelder forholdet mellom STL+ og tradisjonell bokstavinnlæring og tidspunkt for introduksjon av håndskrift. Videre viser studien at det er flere faktorer som påvirker lærernes oppfatninger: deres pedagogiske og faglige innsikt, erfaringer knyttet til vektlegging av formelle og funksjonelle sider av skriveopplæringen, tilgang til og holdninger til teknologi samt faglige forhandlinger i profesjonsfellesskapet.\u0000English abstract\u0000Teachers’ Beliefs about Writing to Read with Digital Audio Support\u0000Within initial writing instruction in Norwegian schools, an ICT-supported approach called “Integrated Write to Read” (iWTR – in Norwegian STL+) has gained renewed relevance with increased access to digital devices. STL+ is a comprehensive pedagogical method with digital audio support as a central element. This article investigates teachers’ beliefs regarding STL+ as a method for early writing instruction and the factors influencing these beliefs. The study is based on individual in-depth interviews with eight teachers. The findings show that there are wide variations in teachers’ perceptions of STL+, particularly concerning approaches to letter learning and timing of handwriting introduction. Furthermore, the study shows that several factors influence teachers’ beliefs: their pedagogical and professional insight, experiences related to formal and functional aspects of writing instruction, access to and attitudes towards technology, and negotiations in the professional community.","PeriodicalId":315285,"journal":{"name":"Nordic Journal of Literacy Research","volume":"37 8","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-04-02","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140752055","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denna studie undersöker om det finns belägg för hypotesen att vissa elever inte gör sitt bästa på prov som inte har några konsekvenser för dem. Ett sådant prov är PISA som 15-åringar runt om i världen genomför utan att få några svar på hur väl de har presterat. Trots att PISA-resultaten kan ha en betydande inverkan på utbildningsreformer både i Sverige och globalt, saknas kunskap om hur motivationen påverkar elevernas prestationer. Urvalet bestod av 15-åriga svenska elever som deltog i PISA-provet 2018. Eleverna rapporterade även sin ansträngning på provet. PISA-data kopplades samman med registerdata, vilket möjliggjorde analyser av sambandet mellan PISA-resultat och nationella provbetyg samt hur detta varierade beroende på elevers ansträngningsnivå. Huvudsaklig analysmetod var regressionsanalys. Resultaten visar att svenska elever i stor utsträckning ansträngde sig på PISA-provet, men att de skulle ha ansträngt sig ännu mer om betyget hade påverkats. Högt skattad ansträngning var positivt relaterad till bättre PISA-resultat, även efter kontroll av det nationella provbetyget i läsförståelse. Dessutom framkom att mer motiverade elever uppvisade ett starkare samband mellan sina PISA-resultat och nationella provbetyg. Resultaten tyder på att en mindre grupp elever underpresterade relativt sina nationella provresultat. Studien betonar vikten av att undersöka och förstå faktorer som påverkar sambandet mellan prov med små konsekvenser och prov med stora konsekvenser. English abstract The Relationship Between Reading Achievement in PISA and National Tests: A Question of Test Motivation in Low-Stakes Versus High-Stakes Assessments The following study examines whether there is evidence for the hypothesis that students do not do their best on low-stakes tests. One such test is PISA, which 15-year-olds around the world take without receiving any feedback about how they performed. Despite the significance of PISA results for educational reforms in Sweden and globally, there is limited knowledge about the impact of motivation on student performance. The sample comprised 15-year-old Swedish students who participated in the 2018 PISA assessment. The students also reported their effort on the PISA test. PISA data was linked with registry data, enabling analyses of the relationship between PISA results and national test grades, and how this varied depending on the students’ effort levels. Regression analysis was the main method of analysis. While most students exerted significant effort on the PISA assessment, they indicated a greater willingness to exert even more effort if the results had consequences for their grades. Higher effort was positively associated with better PISA performance, even after controlling for national test scores in reading comprehension. Additionally, it was found that more motivated students showed a stronger correlation between their PISA results and national test grades. The results suggest that a smaller group of students underperform
{"title":"Sambandet mellan läsförståelseresultat i PISA och nationella prov: En fråga om motivation i prov där konsekvenserna är små respektive stora","authors":"Steve Johansson, Linda Borger, Rolf Strietholt","doi":"10.23865/njlr.v10.5302","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/njlr.v10.5302","url":null,"abstract":"Denna studie undersöker om det finns belägg för hypotesen att vissa elever inte gör sitt bästa på prov som inte har några konsekvenser för dem. Ett sådant prov är PISA som 15-åringar runt om i världen genomför utan att få några svar på hur väl de har presterat. Trots att PISA-resultaten kan ha en betydande inverkan på utbildningsreformer både i Sverige och globalt, saknas kunskap om hur motivationen påverkar elevernas prestationer. Urvalet bestod av 15-åriga svenska elever som deltog i PISA-provet 2018. Eleverna rapporterade även sin ansträngning på provet. PISA-data kopplades samman med registerdata, vilket möjliggjorde analyser av sambandet mellan PISA-resultat och nationella provbetyg samt hur detta varierade beroende på elevers ansträngningsnivå. Huvudsaklig analysmetod var regressionsanalys. Resultaten visar att svenska elever i stor utsträckning ansträngde sig på PISA-provet, men att de skulle ha ansträngt sig ännu mer om betyget hade påverkats. Högt skattad ansträngning var positivt relaterad till bättre PISA-resultat, även efter kontroll av det nationella provbetyget i läsförståelse. Dessutom framkom att mer motiverade elever uppvisade ett starkare samband mellan sina PISA-resultat och nationella provbetyg. Resultaten tyder på att en mindre grupp elever underpresterade relativt sina nationella provresultat. Studien betonar vikten av att undersöka och förstå faktorer som påverkar sambandet mellan prov med små konsekvenser och prov med stora konsekvenser.\u0000English abstract\u0000The Relationship Between Reading Achievement in PISA and National Tests: A Question of Test Motivation in Low-Stakes Versus High-Stakes Assessments\u0000The following study examines whether there is evidence for the hypothesis that students do not do their best on low-stakes tests. One such test is PISA, which 15-year-olds around the world take without receiving any feedback about how they performed. Despite the significance of PISA results for educational reforms in Sweden and globally, there is limited knowledge about the impact of motivation on student performance. The sample comprised 15-year-old Swedish students who participated in the 2018 PISA assessment. The students also reported their effort on the PISA test. PISA data was linked with registry data, enabling analyses of the relationship between PISA results and national test grades, and how this varied depending on the students’ effort levels. Regression analysis was the main method of analysis. While most students exerted significant effort on the PISA assessment, they indicated a greater willingness to exert even more effort if the results had consequences for their grades. Higher effort was positively associated with better PISA performance, even after controlling for national test scores in reading comprehension. Additionally, it was found that more motivated students showed a stronger correlation between their PISA results and national test grades. The results suggest that a smaller group of students underperform","PeriodicalId":315285,"journal":{"name":"Nordic Journal of Literacy Research","volume":"22 4","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-03-14","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140243566","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I snart 150 år har muntlig eksamen vært en del av det norske skolesystemet. Likevel finnes det lite forskning på denne eksamensformen, og vi vet lite om hvordan eksaminators handlinger under muntlig eksamen påvirker elevens muligheter til å vise kompetanse. I denne studien undersøker vi fagsamtalen mellom eksaminator og elev under muntlig eksamen i norskfaget i ungdomsskolen og i videregående skole. Gjennom samtaleanalyse av turtaking og organisering i 36 videoinnspilte muntlige eksamener samlet inn i det NFR-finansierte forskningsprosjektet CAiTE (Conversation Analytic innovation for Teacher Education), undersøker vi elevenes handlingsrom i fagsamtalen og hvilken type muntlig kompetanse, eller literacy, fagsamtalen legger til rette for. Våre funn viser at fagsamtalen under muntlig eksamen er en asymmetrisk samtalesjanger der eksaminator styrer samtalen, og elevenes muligheter for å delta i samtalen er begrenset til å svare på spørsmål. Mens bruken av samtalebegrepet i retningslinjene indikerer at elevene skal gis mulighet for likeverdig deltakelse, viser våre analyser at fagsamtalen i realiteten har form som et intervju, med en fastlåst turtakingsstruktur og et svært begrenset handlingsrom for elevene. Vi hevder at det er et uavklart forhold mellom fagsamtalen som eksamensform og hva eksamensformen skal måle, og diskuterer noen dilemmaer for gjennomføring og vurdering av muntlig eksamen som kan oppstå som følge av et uklart samtalebegrep. English abstract For almost 150 years, the oral exam has been part of the Norwegian school system. However, there is little research on this form of examination, and we know little about how the examiner’s actions during the oral exam affect the student’s opportunities to display and demonstrate competence. In this study, we investigate the conversation between examiner and student during oral examination in the school subject Norwegian in lower and upper secondary school. Through Conversation Analysis of the turn-taking and interactional organization of 36 video-recorded oral exams collected through the research project CaiTE (Conversation Analytic innovation for Teacher Education), we examine the student’s possibilities for action and involvement in this conversation and what type of oral competence, or literacy, this conversation facilitates. Our findings show that the interaction is asymmetric where the examiner controls the conversation, and the students’ opportunities to participate are limited to answering questions. While the use of the term “conversation” in the guidelines indicates that students should be given the opportunity for equal participation, our analyses show that the subject conversation takes the form of an interview, with a fixed structure and very limited room for maneuver for the students. We claim that there is an unclear relationship between the conversation as a form of examination and what this form of examination is supposed to measure and discuss some dilemmas for the implementati
{"title":"Fagsamtalen under muntlig eksamen og hvilke krav den stiller til elevenes muntlige kompetanse","authors":"M. Vonen, Marit Skarbø Solem, Karianne Skovholt","doi":"10.23865/njlr.v9.5449","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/njlr.v9.5449","url":null,"abstract":"I snart 150 år har muntlig eksamen vært en del av det norske skolesystemet. Likevel finnes det lite forskning på denne eksamensformen, og vi vet lite om hvordan eksaminators handlinger under muntlig eksamen påvirker elevens muligheter til å vise kompetanse. I denne studien undersøker vi fagsamtalen mellom eksaminator og elev under muntlig eksamen i norskfaget i ungdomsskolen og i videregående skole. Gjennom samtaleanalyse av turtaking og organisering i 36 videoinnspilte muntlige eksamener samlet inn i det NFR-finansierte forskningsprosjektet CAiTE (Conversation Analytic innovation for Teacher Education), undersøker vi elevenes handlingsrom i fagsamtalen og hvilken type muntlig kompetanse, eller literacy, fagsamtalen legger til rette for. Våre funn viser at fagsamtalen under muntlig eksamen er en asymmetrisk samtalesjanger der eksaminator styrer samtalen, og elevenes muligheter for å delta i samtalen er begrenset til å svare på spørsmål. Mens bruken av samtalebegrepet i retningslinjene indikerer at elevene skal gis mulighet for likeverdig deltakelse, viser våre analyser at fagsamtalen i realiteten har form som et intervju, med en fastlåst turtakingsstruktur og et svært begrenset handlingsrom for elevene. Vi hevder at det er et uavklart forhold mellom fagsamtalen som eksamensform og hva eksamensformen skal måle, og diskuterer noen dilemmaer for gjennomføring og vurdering av muntlig eksamen som kan oppstå som følge av et uklart samtalebegrep.\u0000English abstract\u0000For almost 150 years, the oral exam has been part of the Norwegian school system. However, there is little research on this form of examination, and we know little about how the examiner’s actions during the oral exam affect the student’s opportunities to display and demonstrate competence. In this study, we investigate the conversation between examiner and student during oral examination in the school subject Norwegian in lower and upper secondary school. Through Conversation Analysis of the turn-taking and interactional organization of 36 video-recorded oral exams collected through the research project CaiTE (Conversation Analytic innovation for Teacher Education), we examine the student’s possibilities for action and involvement in this conversation and what type of oral competence, or literacy, this conversation facilitates. Our findings show that the interaction is asymmetric where the examiner controls the conversation, and the students’ opportunities to participate are limited to answering questions. While the use of the term “conversation” in the guidelines indicates that students should be given the opportunity for equal participation, our analyses show that the subject conversation takes the form of an interview, with a fixed structure and very limited room for maneuver for the students. We claim that there is an unclear relationship between the conversation as a form of examination and what this form of examination is supposed to measure and discuss some dilemmas for the implementati","PeriodicalId":315285,"journal":{"name":"Nordic Journal of Literacy Research","volume":"22 21","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-12-04","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138603210","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Tatjana Kielland Samoilow, Mona Blandkjenn Mulen, Karen Elise Dukstad
Artikkelen er en komparativ analyse av 38 kart- og stedstegninger laget av fjerdeklassinger i forbindelse med to separate litteratur-intervensjoner med utforskende undervisningsdesign. Med utgangspunkt i litteraturgeografiske og kognitive perspektiver analyserer vi elevenes stedsuttrykk og undersøker hvordan disse forholder seg til geografien i de litterære foreleggene. Avslutningsvis diskuterer vi didaktiske implikasjoner. Analysen viser at elevene produserer sjangerspesifikke tekstverdener, identifiserer kronotoper og viser frem tekst- og sjangerspesifikk estetikk. Et særlig funn er at «Askeladden og de gode hjelperne» som reisenarrativ ser ut til å begunstige forståelse av narrativ struktur, mens Sunnaneng utløser en sterkere estetisk respons der elevene fremhever kontrasten mellom de to parallelle verdenene i fortellingen. Studien gir innblikk i elevers lesing, og analysen bekrefter kognitive studier som tyder på at tekster som appellerer til flere sanser utløser sterkere forestillinger.
{"title":"Kart- og stedstegning som litterær respons","authors":"Tatjana Kielland Samoilow, Mona Blandkjenn Mulen, Karen Elise Dukstad","doi":"10.23865/njlr.v9.5339","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/njlr.v9.5339","url":null,"abstract":"Artikkelen er en komparativ analyse av 38 kart- og stedstegninger laget av fjerdeklassinger i forbindelse med to separate litteratur-intervensjoner med utforskende undervisningsdesign. Med utgangspunkt i litteraturgeografiske og kognitive perspektiver analyserer vi elevenes stedsuttrykk og undersøker hvordan disse forholder seg til geografien i de litterære foreleggene. Avslutningsvis diskuterer vi didaktiske implikasjoner. Analysen viser at elevene produserer sjangerspesifikke tekstverdener, identifiserer kronotoper og viser frem tekst- og sjangerspesifikk estetikk. Et særlig funn er at «Askeladden og de gode hjelperne» som reisenarrativ ser ut til å begunstige forståelse av narrativ struktur, mens Sunnaneng utløser en sterkere estetisk respons der elevene fremhever kontrasten mellom de to parallelle verdenene i fortellingen. Studien gir innblikk i elevers lesing, og analysen bekrefter kognitive studier som tyder på at tekster som appellerer til flere sanser utløser sterkere forestillinger.","PeriodicalId":315285,"journal":{"name":"Nordic Journal of Literacy Research","volume":" 86","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-12-01","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"138620441","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
This study investigates what purposes teachers attach to reading books aloud in pre-primary education. Data were collected through a digital questionnaire filled out by 44 teachers working with 6-year-olds in Finnish pre-primary education. Qualitative and inductive content analysis showed that the teachers saw read-alouds as versatile opportunities with several different purposes. Teachers stated that they read aloud to support language development, enhance pedagogical content or current interests, promote transversal competencies and create a certain atmosphere. The teachers’ responses suggested that they believe that read-alouds can further children’s social skills in several ways, bridge and bolster other pre-primary content and prepare children for future educational contexts. Few teachers seemed to regard read-alouds as opportunities to promote aesthetic responses to literature or children’s learning about literature as such, despite books being central to read-alouds. Further study and discussion may indicate whether it would be beneficial to strengthen purposes in closer connection to literature and aesthetic responses, as read-alouds can bring their own learning potential in addition to being versatile tools for other content and activities.
{"title":"Bolstering and Bridging – Pre-Primary Teachers’ Purposes and Views of Reading Aloud","authors":"Sofie Tjäru","doi":"10.23865/njlr.v9.5107","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/njlr.v9.5107","url":null,"abstract":"This study investigates what purposes teachers attach to reading books aloud in pre-primary education. Data were collected through a digital questionnaire filled out by 44 teachers working with 6-year-olds in Finnish pre-primary education. Qualitative and inductive content analysis showed that the teachers saw read-alouds as versatile opportunities with several different purposes. Teachers stated that they read aloud to support language development, enhance pedagogical content or current interests, promote transversal competencies and create a certain atmosphere. The teachers’ responses suggested that they believe that read-alouds can further children’s social skills in several ways, bridge and bolster other pre-primary content and prepare children for future educational contexts. Few teachers seemed to regard read-alouds as opportunities to promote aesthetic responses to literature or children’s learning about literature as such, despite books being central to read-alouds. Further study and discussion may indicate whether it would be beneficial to strengthen purposes in closer connection to literature and aesthetic responses, as read-alouds can bring their own learning potential in addition to being versatile tools for other content and activities.","PeriodicalId":315285,"journal":{"name":"Nordic Journal of Literacy Research","volume":"153 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"132731141","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
I denne studien undersøker vi resultatene på den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn til en gruppe norskfødte elever med innvandrerforeldre (N = 16). Gjennomsnittlig skåret disse elevene langt lavere enn landsgjennomsnittet; de var overrepresentert på de laveste mestringsnivåene og tilsvarende underrepresentert på de høyeste. Her forsøker vi å finne årsaker til disse forskjellene slik at det kan bli lettere å finne tiltak for å utjevne dem. Først undersøker vi om deltakerne har en annen svarprofil enn landsgjennomsnittet, og deretter forsøker vi å finne trekk ved oppgavene som kan forklare hvorfor de skårer likt med landsgjennomsnittet på noen oppgaver, og langt under på andre. Dataene vi presenterer er dels basert på Utdanningsdirektoratets resultatrapportering (PAS) og dels egne analyser av de oppgavene der elevenes resultater viste minst og størst differanse til landsgjennomsnittet. Elevene er deltakere i et longitudinelt forskningsprosjekt som tar i bruk både kvantitative og kvalitative data, og i drøftingsdelen i denne artikkelen trekker vi også inn data fra intervjuer med elevene om deres deltakelse på nasjonal prøve i lesing. I intervjuene fortalte elevene at de særlig tok i bruk én bestemt strategi når de deltok på leseprøver: først lese spørsmålene, deretter lete etter svar i tekstene. Her stiller vi derfor spørsmål om denne letestrategien kan ha innvirket på deltakernes resultater, og undersøker trekk ved oppgaver og tekster som vil være sentrale hvis man skal lykkes ved bruk av denne strategien: plassering av informasjon, lokalisering av informasjon og informasjonens transparens. Analysene viser at elevene klarer seg godt sammenliknet med landsgjennomsnittet på oppgaver som er tilpasset en slik strategi, og tilsvarende dårlig på oppgaver som vanskelig lar seg løse med en slik strategi. Samtidig viser resultatene tegn på at flere av deltakerne leste med forståelse når strategien hadde ført dem til relevante tekstavsnitt. Studien reiser derfor spørsmålet om elever som velger en slik strategi, som i liten grad er tilpasset prøvekonstruktet, skårer for lavt i forhold til potensialet sitt og peker på behovet i skolen for å øke kunnskapen om og ferdighetene i å velge riktige lesestrategier i møte med ulike tekster og ulike lesesituasjoner. Dessuten bekrefter studien tidligere forskning som viser at vokabular ofte er en kritisk faktor for leseresultatet til elever med minoritetsspråklig bakgrunn. English abstract National test in reading in lower secondary school of a group of Norwegian-born pupils with migrant parents In this study, we examine the results of the national test in reading, grade 8, of a group of Norwegian-born pupils with migrant parents (N = 16). On average, these pupils scored lower than the national average; they were overrepresented at the lowest mastery levels and correspondingly underrepresented at the highest. Here, we try to find the reasons for these differences so that it can be easier to find measures to even them
{"title":"Nasjonal prøve i lesing på ungdomstrinnet for en gruppe norskfødte elever med innvandrerforeldre","authors":"Ragnar Arntzen, B. H. Kvifte","doi":"10.23865/njlr.v9.2602","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/njlr.v9.2602","url":null,"abstract":"I denne studien undersøker vi resultatene på den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn til en gruppe norskfødte elever med innvandrerforeldre (N = 16). Gjennomsnittlig skåret disse elevene langt lavere enn landsgjennomsnittet; de var overrepresentert på de laveste mestringsnivåene og tilsvarende underrepresentert på de høyeste. Her forsøker vi å finne årsaker til disse forskjellene slik at det kan bli lettere å finne tiltak for å utjevne dem. Først undersøker vi om deltakerne har en annen svarprofil enn landsgjennomsnittet, og deretter forsøker vi å finne trekk ved oppgavene som kan forklare hvorfor de skårer likt med landsgjennomsnittet på noen oppgaver, og langt under på andre. Dataene vi presenterer er dels basert på Utdanningsdirektoratets resultatrapportering (PAS) og dels egne analyser av de oppgavene der elevenes resultater viste minst og størst differanse til landsgjennomsnittet. Elevene er deltakere i et longitudinelt forskningsprosjekt som tar i bruk både kvantitative og kvalitative data, og i drøftingsdelen i denne artikkelen trekker vi også inn data fra intervjuer med elevene om deres deltakelse på nasjonal prøve i lesing. I intervjuene fortalte elevene at de særlig tok i bruk én bestemt strategi når de deltok på leseprøver: først lese spørsmålene, deretter lete etter svar i tekstene. Her stiller vi derfor spørsmål om denne letestrategien kan ha innvirket på deltakernes resultater, og undersøker trekk ved oppgaver og tekster som vil være sentrale hvis man skal lykkes ved bruk av denne strategien: plassering av informasjon, lokalisering av informasjon og informasjonens transparens. Analysene viser at elevene klarer seg godt sammenliknet med landsgjennomsnittet på oppgaver som er tilpasset en slik strategi, og tilsvarende dårlig på oppgaver som vanskelig lar seg løse med en slik strategi. Samtidig viser resultatene tegn på at flere av deltakerne leste med forståelse når strategien hadde ført dem til relevante tekstavsnitt. Studien reiser derfor spørsmålet om elever som velger en slik strategi, som i liten grad er tilpasset prøvekonstruktet, skårer for lavt i forhold til potensialet sitt og peker på behovet i skolen for å øke kunnskapen om og ferdighetene i å velge riktige lesestrategier i møte med ulike tekster og ulike lesesituasjoner. Dessuten bekrefter studien tidligere forskning som viser at vokabular ofte er en kritisk faktor for leseresultatet til elever med minoritetsspråklig bakgrunn.\u0000English abstract\u0000National test in reading in lower secondary school of a group of Norwegian-born pupils with migrant parents\u0000In this study, we examine the results of the national test in reading, grade 8, of a group of Norwegian-born pupils with migrant parents (N = 16). On average, these pupils scored lower than the national average; they were overrepresented at the lowest mastery levels and correspondingly underrepresented at the highest. Here, we try to find the reasons for these differences so that it can be easier to find measures to even them","PeriodicalId":315285,"journal":{"name":"Nordic Journal of Literacy Research","volume":"72 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-07-03","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"127351972","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Synen på historieundervisning i grundskolan har förskjutits i linje med förändringar i historiedidaktisk forskning avseende vad som är viktigt att kunna. Redan årskurs 6-elever ska kunna resonera i historia för att nå ett godkänt betyg, vilket mellanstadielärare kan uppfatta är högt ställda krav på eleverna. Denna studie vill bidra med kunskap om vilka möjligheter historieundervisningen erbjuder årskurs 5-elever när det gäller att resonera historiskt med fokus på både historiskt tänkande och historiespecifik litteracitet. Empirin består av ljudupptagningar från deltagande observation av historieundervisning samt elevtexter. Materialet analyseras utifrån komplementära teorier: en modell för historiskt resonerande och en teori om historiespecifika texter. Dessa representerar två forskningsfält som båda behövs för att nyanserat fånga innehåll och uttryck. Analysen stöds genom ett grammatiskt fokus på temporalitet och kausalitet. Studien visar att mellanstadieelever använder enklare textaktiviteter som återberättelse i historiska resonemang om kontinuitet och förändring. Mindre ofta förekommer komplexa textaktiviteter, t.ex. förklaring och argumentation, vilka är viktiga för exempelvis resonemang om orsaker och konsekvenser. Genom muntlig bearbetning av historiskt stoff öppnas dock möjligheter att pröva mer komplexa former av historiskt resonerande och textaktiviteter. För att ytterligare stödja utvecklingen av förmågan till historiskt resonerande skulle undervisningen dock behöva tydligare synliggöra samhällsstrukturer, kausala samband, perspektivtaganden och textstruktur. English abstract Can 5th grade students learn historical reasoning? The expression of historical thinking through reasoning and history-specific literacy in the making History teaching in primary school has shifted in line with changes in history didactic research. By 6th grade, students must have mastered historical reasoning to pass examination. This study contributes knowledge about opportunities that history teaching offers 5th grade students regarding historical reasoning, focusing on both historical thinking and history-specific literacy. Data were generated through participant observation, audio recordings and the compilation of students’ texts. The material has been analysed using two complementary theories: a model for historical reasoning and a theory of history-specific texts. These theories represent two fields of research that are both needed to capture content and expression. The analysis is supported by a grammatical focus on temporality and causality. The study shows that students in grade 5 use simple text activities such as retelling in historical reasoning about continuity and change. Complex text activities, e.g., explanation and argumentation, which are important for reasoning about causes and consequences, occur less often. However, oral processing of historical material offers opportunities to try more complex forms of historical reasoning and text activiti
{"title":"Kan elever i årskurs 5 lära sig att resonera historiskt? Uttryck för historiskt tänkande genom resonemang och historiespecifik litteracitet i vardande","authors":"Heléne Hugo, Elisabet Sandblom, Anders Dybelius","doi":"10.23865/njlr.v9.3775","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/njlr.v9.3775","url":null,"abstract":"Synen på historieundervisning i grundskolan har förskjutits i linje med förändringar i historiedidaktisk forskning avseende vad som är viktigt att kunna. Redan årskurs 6-elever ska kunna resonera i historia för att nå ett godkänt betyg, vilket mellanstadielärare kan uppfatta är högt ställda krav på eleverna. Denna studie vill bidra med kunskap om vilka möjligheter historieundervisningen erbjuder årskurs 5-elever när det gäller att resonera historiskt med fokus på både historiskt tänkande och historiespecifik litteracitet. Empirin består av ljudupptagningar från deltagande observation av historieundervisning samt elevtexter. Materialet analyseras utifrån komplementära teorier: en modell för historiskt resonerande och en teori om historiespecifika texter. Dessa representerar två forskningsfält som båda behövs för att nyanserat fånga innehåll och uttryck. Analysen stöds genom ett grammatiskt fokus på temporalitet och kausalitet. Studien visar att mellanstadieelever använder enklare textaktiviteter som återberättelse i historiska resonemang om kontinuitet och förändring. Mindre ofta förekommer komplexa textaktiviteter, t.ex. förklaring och argumentation, vilka är viktiga för exempelvis resonemang om orsaker och konsekvenser. Genom muntlig bearbetning av historiskt stoff öppnas dock möjligheter att pröva mer komplexa former av historiskt resonerande och textaktiviteter. För att ytterligare stödja utvecklingen av förmågan till historiskt resonerande skulle undervisningen dock behöva tydligare synliggöra samhällsstrukturer, kausala samband, perspektivtaganden och textstruktur.\u0000English abstract\u0000Can 5th grade students learn historical reasoning? The expression of historical thinking through reasoning and history-specific literacy in the making\u0000History teaching in primary school has shifted in line with changes in history didactic research. By 6th grade, students must have mastered historical reasoning to pass examination. This study contributes knowledge about opportunities that history teaching offers 5th grade students regarding historical reasoning, focusing on both historical thinking and history-specific literacy. Data were generated through participant observation, audio recordings and the compilation of students’ texts. The material has been analysed using two complementary theories: a model for historical reasoning and a theory of history-specific texts. These theories represent two fields of research that are both needed to capture content and expression. The analysis is supported by a grammatical focus on temporality and causality. The study shows that students in grade 5 use simple text activities such as retelling in historical reasoning about continuity and change. Complex text activities, e.g., explanation and argumentation, which are important for reasoning about causes and consequences, occur less often. However, oral processing of historical material offers opportunities to try more complex forms of historical reasoning and text activiti","PeriodicalId":315285,"journal":{"name":"Nordic Journal of Literacy Research","volume":"18 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-30","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"126048287","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Denne studiens mål er å utvikle et praktisk-didaktisk rammeverk for å operasjonalisere og vurdere elevers kompetanse i kritisk lesing. I læreplanen Kunnskapsløftet 2020 framheves det at elever skal kunne stille seg kritiske til informasjonen de leser. Selv om det er bred enighet om at kritisk refleksjon over tekster er viktig, er det krevende å konkretisere hva kritisk kan bety. En del av arbeidet med å sikre at elever utvikler nødvendig lesekompetanse innebærer å utvikle vurderingsverktøy. Vurdering gir ikke bare informasjon om hva elever mestrer og ikke mestrer, men kan også modellere og konkretisere ulike tilnærminger til tekster. Det har riktignok vist seg å være utfordrende å vurdere kritisk lesing, blant annet fordi begrepet er vagt og krevende å definere. I denne studien utfører vi en litteraturgjennomgang av skandinaviske studier som berører kritisk lesing i en utdanningskontekst, og fokuserer på lesing av sakprosatekster innenfor norsk og samfunnsfag. Gjennomgangen genererer en praktisk-didaktisk modell med mulige dimensjoner av kritisk lesing. I diskusjonen eksemplifiserer vi hvordan dimensjonene kan bli observerbare i vurderingssituasjoner i skolen og drøfter modellens begrensninger og praktiske nytteverdi. English abstract How to assess students’ critical reading? Proposal for a practice-oriented framework The aim of this study is to develop a practice-oriented framework for operationalizing and assessing students’ critical reading. The Norwegian curricula, Kunnskapsløftet 2020, emphasize the importance of students’ adopting a critical perspective when reading. Although there is broad agreement about the importance of critical reflection in reading, it is difficult to specify what critical means. To ensure that students develop necessary reading skills, we need assessment tools. Assessment gain information about the students’ competence, in addition, the assessment may have a modeling function by concretizing textual approaches. However, it has proven to be challenging to assess critical reading, partly because the term is vague and difficult to define. We conduct a literature review of the field of critical reading in education, based on Scandinavian studies. We focus on reading of non-fiction texts in Norwegian Language Arts and Social Science. The review generates a practice-oriented model with dimensions of what critical reading can entail. In the discussion, we exemplify how the dimensions can become observable in an assessment situation. Furthermore, we discuss the model’s limitations and practical use.
{"title":"Hvordan vurdere elevers kritiske lesing? Forslag til et praktisk-didaktisk rammeverk","authors":"Cecilie Weyergang, T. S. Frønes, H. Siljan","doi":"10.23865/njlr.v9.5111","DOIUrl":"https://doi.org/10.23865/njlr.v9.5111","url":null,"abstract":"Denne studiens mål er å utvikle et praktisk-didaktisk rammeverk for å operasjonalisere og vurdere elevers kompetanse i kritisk lesing. I læreplanen Kunnskapsløftet 2020 framheves det at elever skal kunne stille seg kritiske til informasjonen de leser. Selv om det er bred enighet om at kritisk refleksjon over tekster er viktig, er det krevende å konkretisere hva kritisk kan bety. En del av arbeidet med å sikre at elever utvikler nødvendig lesekompetanse innebærer å utvikle vurderingsverktøy. Vurdering gir ikke bare informasjon om hva elever mestrer og ikke mestrer, men kan også modellere og konkretisere ulike tilnærminger til tekster. Det har riktignok vist seg å være utfordrende å vurdere kritisk lesing, blant annet fordi begrepet er vagt og krevende å definere. I denne studien utfører vi en litteraturgjennomgang av skandinaviske studier som berører kritisk lesing i en utdanningskontekst, og fokuserer på lesing av sakprosatekster innenfor norsk og samfunnsfag. Gjennomgangen genererer en praktisk-didaktisk modell med mulige dimensjoner av kritisk lesing. I diskusjonen eksemplifiserer vi hvordan dimensjonene kan bli observerbare i vurderingssituasjoner i skolen og drøfter modellens begrensninger og praktiske nytteverdi.\u0000English abstract\u0000How to assess students’ critical reading? Proposal for a practice-oriented framework\u0000The aim of this study is to develop a practice-oriented framework for operationalizing and assessing students’ critical reading. The Norwegian curricula, Kunnskapsløftet 2020, emphasize the importance of students’ adopting a critical perspective when reading. Although there is broad agreement about the importance of critical reflection in reading, it is difficult to specify what critical means. To ensure that students develop necessary reading skills, we need assessment tools. Assessment gain information about the students’ competence, in addition, the assessment may have a modeling function by concretizing textual approaches. However, it has proven to be challenging to assess critical reading, partly because the term is vague and difficult to define. We conduct a literature review of the field of critical reading in education, based on Scandinavian studies. We focus on reading of non-fiction texts in Norwegian Language Arts and Social Science. The review generates a practice-oriented model with dimensions of what critical reading can entail. In the discussion, we exemplify how the dimensions can become observable in an assessment situation. Furthermore, we discuss the model’s limitations and practical use.","PeriodicalId":315285,"journal":{"name":"Nordic Journal of Literacy Research","volume":"58 1","pages":"0"},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-06-29","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"126968485","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：