Pub Date : 2023-03-23DOI: 10.18261/arbeiderhistorie.37.1.5
Nina Bratland, Tone Svinningen
{"title":"«La også ditt kamera bli et våben i arbeiderbevegelsens historie»","authors":"Nina Bratland, Tone Svinningen","doi":"10.18261/arbeiderhistorie.37.1.5","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/arbeiderhistorie.37.1.5","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":38997,"journal":{"name":"Arbeiderhistorie","volume":"45 10","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"41277258","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2023-03-23DOI: 10.18261/arbeiderhistorie.37.1.15
Ole Martin Rønning
{"title":"Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek: En katalysator for arbeiderhistorie?","authors":"Ole Martin Rønning","doi":"10.18261/arbeiderhistorie.37.1.15","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/arbeiderhistorie.37.1.15","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":38997,"journal":{"name":"Arbeiderhistorie","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2023-03-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45204904","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-03-23DOI: 10.18261/ISSN.2387-5879-2021-01-11
Sølvi Bennett Moen
Women photographers in the press have been overlooked in different works on Norwegian photo history. This article shows that although women have been partly invisible, they still made a mark in the newspapers and magazines of the labour movement, and they do deserve to be seen. The article looks into how many women have actually been involved in the occupation, and an outline of the profession’s evolving gender composition is drawn. Three women and their work as press photographers in different periods are presented. The three photographers that serve as examples are Gerda Grepp, who was a correspondent for the newspaper Arbeiderbladet during the Spanish Civil War; Sølve Harm, who worked as a press photographer in Arbeidernes pressekontor (The Labour Press Office) from 1963 to 1981; and Mimsy Møller, who has been employed at Arbeiderbladet/Dagsavisen since 1984. These photographers’ works are presented on the basis of a wide array of source material such as newspaper articles, magazines, letters, photographs and interviews.
{"title":"Kvinnelige pressefotografer i arbeiderpressen","authors":"Sølvi Bennett Moen","doi":"10.18261/ISSN.2387-5879-2021-01-11","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/ISSN.2387-5879-2021-01-11","url":null,"abstract":"Women photographers in the press have been overlooked in different works on Norwegian photo history. This article shows that although women have been partly invisible, they still made a mark in the newspapers and magazines of the labour movement, and they do deserve to be seen. The article looks into how many women have actually been involved in the occupation, and an outline of the profession’s evolving gender composition is drawn. Three women and their work as press photographers in different periods are presented. The three photographers that serve as examples are Gerda Grepp, who was a correspondent for the newspaper Arbeiderbladet during the Spanish Civil War; Sølve Harm, who worked as a press photographer in Arbeidernes pressekontor (The Labour Press Office) from 1963 to 1981; and Mimsy Møller, who has been employed at Arbeiderbladet/Dagsavisen since 1984. These photographers’ works are presented on the basis of a wide array of source material such as newspaper articles, magazines, letters, photographs and interviews.","PeriodicalId":38997,"journal":{"name":"Arbeiderhistorie","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-03-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46258997","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2020-03-23DOI: 10.18261/issn.2387-5879-2020-01-01
Andrea Skjold Frøshaug, Ulf Andreasson
Med foredraget «Tungetale fra Parnasset» skulle Arnulf Øverland i 1953 sette i gang en svært toneangivende diskusjon om modernistisk diktning i Norge. Foredraget er holdt i en så polemisk og spissformulert form at det i dag er vanskelig å ta helt alvorlig, men noen av Øverlands påstander har likevel blitt stående som en skjult forutsetning i norsk litteraturhistorie. En av hans hovedinnvendinger mot modernistiske lyrikere var at diktningen deres ikke sprang ut av egne erfaringer. Øverland mente at de skrev uselvstendige dikt: «Skal kunst og diktning fornyes, da må fornyelsen ikke bestå i selsomme påfunn av formell art; men den må komme innenfra» (Øverland 1954, 234). Han mente at norsk modernisme var en ukritisk import fra Sverige og England, trolig en kopi av de svenske lyrikerne som ble kalt «fyrtiotalisterna», og den amerikansk-britiske forfatteren T.S. Eliot. Det var en slags «smitte» som kom fra utlandet, mente Øverland: «Ennu har vi ikke så meget av det i Norge, men i Sverige er det blitt en hel åndsretning, en hel generasjon av tungetalere og Eliot-epigoner – 40-talistarna» (Øverland 1954, 227). De nye diktsamlingene var derfor bare «rabbel og snikk-snakk», en tom form uten innhold. Norske litteraturkritikere var «forlegne», for de visste at dette var tøv, skrev Øverland videre. Kanskje var dette en bevisst måte å forsøke å diskreditere den norske modernismen på, nemlig å påstå at den ikke var «sugd av eget bryst» og derfor ikke hadde noen legitim plass i norsk diktning. Øverlands påstand om at norsk modernisme ikke hadde noen selvstendig erfaringsmessig eller kunstnerisk basis, men var en ren import fra utlandet, har preget mye av den senere forståelsen av denne diktningen (Brumo & Furuseth 2005, 34, 51–52). Det gjelder særlig inntrykket av at modernismen «kom sent til Norge», altså både «forsinket» og «utenfra». Man tenker seg her modernismen som en kunstnerisk form som oppsto i England, Tyskland og Frankrike på starten av 1900-tallet og deretter «nådde» Norge flere tiår senere. Kanskje er denne oppfatningen riktig hvis man holder fast på et formelt modernismebegrep hvor antirealistiske former er modernismens viktigste karakteristikk. Men den er ikke riktig dersom man ser litterær modernisme som et kunstnerisk
{"title":"Innledning","authors":"Andrea Skjold Frøshaug, Ulf Andreasson","doi":"10.18261/issn.2387-5879-2020-01-01","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/issn.2387-5879-2020-01-01","url":null,"abstract":"Med foredraget «Tungetale fra Parnasset» skulle Arnulf Øverland i 1953 sette i gang en svært toneangivende diskusjon om modernistisk diktning i Norge. Foredraget er holdt i en så polemisk og spissformulert form at det i dag er vanskelig å ta helt alvorlig, men noen av Øverlands påstander har likevel blitt stående som en skjult forutsetning i norsk litteraturhistorie. En av hans hovedinnvendinger mot modernistiske lyrikere var at diktningen deres ikke sprang ut av egne erfaringer. Øverland mente at de skrev uselvstendige dikt: «Skal kunst og diktning fornyes, da må fornyelsen ikke bestå i selsomme påfunn av formell art; men den må komme innenfra» (Øverland 1954, 234). Han mente at norsk modernisme var en ukritisk import fra Sverige og England, trolig en kopi av de svenske lyrikerne som ble kalt «fyrtiotalisterna», og den amerikansk-britiske forfatteren T.S. Eliot. Det var en slags «smitte» som kom fra utlandet, mente Øverland: «Ennu har vi ikke så meget av det i Norge, men i Sverige er det blitt en hel åndsretning, en hel generasjon av tungetalere og Eliot-epigoner – 40-talistarna» (Øverland 1954, 227). De nye diktsamlingene var derfor bare «rabbel og snikk-snakk», en tom form uten innhold. Norske litteraturkritikere var «forlegne», for de visste at dette var tøv, skrev Øverland videre. Kanskje var dette en bevisst måte å forsøke å diskreditere den norske modernismen på, nemlig å påstå at den ikke var «sugd av eget bryst» og derfor ikke hadde noen legitim plass i norsk diktning. Øverlands påstand om at norsk modernisme ikke hadde noen selvstendig erfaringsmessig eller kunstnerisk basis, men var en ren import fra utlandet, har preget mye av den senere forståelsen av denne diktningen (Brumo & Furuseth 2005, 34, 51–52). Det gjelder særlig inntrykket av at modernismen «kom sent til Norge», altså både «forsinket» og «utenfra». Man tenker seg her modernismen som en kunstnerisk form som oppsto i England, Tyskland og Frankrike på starten av 1900-tallet og deretter «nådde» Norge flere tiår senere. Kanskje er denne oppfatningen riktig hvis man holder fast på et formelt modernismebegrep hvor antirealistiske former er modernismens viktigste karakteristikk. Men den er ikke riktig dersom man ser litterær modernisme som et kunstnerisk","PeriodicalId":38997,"journal":{"name":"Arbeiderhistorie","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2020-03-23","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46877191","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2019-03-21DOI: 10.18261/ISSN.2387-5879-2019-01-02
A. Norli
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
这是一篇在知识共享CC-BY-NC 4.0条款下发布的开放获取文章
{"title":"«Saa dependerer det blot af Naadige Herre, med hvad Barmhiertighed hand maae andsees»","authors":"A. Norli","doi":"10.18261/ISSN.2387-5879-2019-01-02","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/ISSN.2387-5879-2019-01-02","url":null,"abstract":"This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0","PeriodicalId":38997,"journal":{"name":"Arbeiderhistorie","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-03-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"45891684","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2019-03-21DOI: 10.18261/ISSN.2387-5879-2019-01-06
Johanne Bergkvist, Unn Hovdhaugen
{"title":"«Deres stemmeret vil bli suspendert»","authors":"Johanne Bergkvist, Unn Hovdhaugen","doi":"10.18261/ISSN.2387-5879-2019-01-06","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/ISSN.2387-5879-2019-01-06","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":38997,"journal":{"name":"Arbeiderhistorie","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-03-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"49375431","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2019-03-21DOI: 10.18261/ISSN.2387-5879-2019-01-08
Marta Gjernes
{"title":"Jødiske arbeidarar i norsk sigarettindustri","authors":"Marta Gjernes","doi":"10.18261/ISSN.2387-5879-2019-01-08","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/ISSN.2387-5879-2019-01-08","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":38997,"journal":{"name":"Arbeiderhistorie","volume":" ","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2019-03-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"46131665","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：