Helsehistorisk forum holdt 11. april 2024 et meget godt besøkt seminar om norske frivillige i den spanske borgerkrigen 1936–1939. Dette var kanskje først og fremst en krig mellom ideologier.
{"title":"Spania 1936–1939 – borgerkrigen som var mye mer","authors":"Ø. Larsen","doi":"10.5617/michael.11458","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/michael.11458","url":null,"abstract":"Helsehistorisk forum holdt 11. april 2024 et meget godt besøkt seminar om norske frivillige i den spanske borgerkrigen 1936–1939. Dette var kanskje først og fremst en krig mellom ideologier.","PeriodicalId":517621,"journal":{"name":"Michael","volume":"77 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-06-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141378124","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Ved inngangen til 2024 hadde kvartalstidsskriftet Michael 20 årganger bakseg. Tidsskriftet som eies og utgis av Det norske medicinske Selskab, dekkertverrfaglige emner i hovedsak fra samfunnsmedisin og medisinsk historie. I tilleggpubliserer Michael supplementer. Etableringen var en respons på et behovfor et tidsskrift med Michaels profil. Behovene kom fra tre interessenter somsavnet en publiseringskanal: Det norske medicinske Selskab, norsk samfunnsmedisinog det medisinhistoriske miljøet. Utviklingen gjennom 20 år bekrefterat behovene både var der og er der. Det lover godt for videre levedyktighet fortidsskriftet.
{"title":"Michael 20 år","authors":"Ø. Larsen, Magne Nylenna","doi":"10.5617/michael.11414","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/michael.11414","url":null,"abstract":"Ved inngangen til 2024 hadde kvartalstidsskriftet Michael 20 årganger bakseg. Tidsskriftet som eies og utgis av Det norske medicinske Selskab, dekkertverrfaglige emner i hovedsak fra samfunnsmedisin og medisinsk historie. I tilleggpubliserer Michael supplementer. Etableringen var en respons på et behovfor et tidsskrift med Michaels profil. Behovene kom fra tre interessenter somsavnet en publiseringskanal: Det norske medicinske Selskab, norsk samfunnsmedisinog det medisinhistoriske miljøet. Utviklingen gjennom 20 år bekrefterat behovene både var der og er der. Det lover godt for videre levedyktighet fortidsskriftet.","PeriodicalId":517621,"journal":{"name":"Michael","volume":"2 3","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-06-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141378604","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
J. Straand, Christoph Gradmann, M. Lindbæk, Gunnar Skov Simonsen
Bakterier er dynamiske organismer som gjennom sin plastisitet og kontinuerlige tilpasning til omgivelsene, illustrerer evolusjon gjennom naturlig utvalg og «survival of the fittest». Økt forekomst av antibiotikaresistens er et naturlig og forventet svar på utstrakt bruk av antibiotika. Dette forklarer hvorfor historien om utvikling og utbredelse av antibiotika etterfølges av en parallell historie: historien om antibiotikaresistens. Her i hovedsak omtalt som sett fra et norsk ståsted. I løpet av rundt 90 år med utstrakt bruk av antimikrobielle legemidler, er erkjennelsen om hvordan antibiotikabruk og resistens henger sammen, gradvis blitt mer og mer tydelig. Fra spredte enkelttilfeller på 1930-tallet til dagens globale pandemi av resistente og multiresistente mikrober. Mikrobene har bevist sin evne til å utvikle resistens mot så å si samtlige antimikrobielle midler som er utviklet siden 1930-tallet.1
{"title":"Antibiotikaresistens – historien om da bakteriene slo tilbake","authors":"J. Straand, Christoph Gradmann, M. Lindbæk, Gunnar Skov Simonsen","doi":"10.5617/michael.11441","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/michael.11441","url":null,"abstract":"Bakterier er dynamiske organismer som gjennom sin plastisitet og kontinuerlige tilpasning til omgivelsene, illustrerer evolusjon gjennom naturlig utvalg og «survival of the fittest». Økt forekomst av antibiotikaresistens er et naturlig og forventet svar på utstrakt bruk av antibiotika. Dette forklarer hvorfor historien om utvikling og utbredelse av antibiotika etterfølges av en parallell historie: historien om antibiotikaresistens. Her i hovedsak omtalt som sett fra et norsk ståsted. \u0000I løpet av rundt 90 år med utstrakt bruk av antimikrobielle legemidler, er erkjennelsen om hvordan antibiotikabruk og resistens henger sammen, gradvis blitt mer og mer tydelig. Fra spredte enkelttilfeller på 1930-tallet til dagens globale pandemi av resistente og multiresistente mikrober. Mikrobene har bevist sin evne til å utvikle resistens mot så å si samtlige antimikrobielle midler som er utviklet siden 1930-tallet.1","PeriodicalId":517621,"journal":{"name":"Michael","volume":"27 13","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-06-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141379755","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Bakgrunn: Nasjonalt har det over tid vært et ønske om å tydeliggjøre og styrke kommunelegerollen som del av satsingen på folkehelsearbeidet. Målet med denne studien var å undersøke hvilke erfaringer personer fra offentlig og frivillig sektor har med kommunelegens rolle i det kommunale folkehelsearbeidet. Materiale og metode: En kvalitativ studie med fire fokusgruppeintervju med 20 personer fra offentlig og frivillig sektor med interesse for folkehelsearbeidet. Dataene ble analysert med systematisk tekstkondensering. Resultater: Informantene fortalte at kommunelegene er ønsket i folkehelsearbeid fordi de sitter på viktig kunnskap om lokalsamfunnet, de kan gi arbeidet legitimitet og tyngde, og de kan fungere som brobyggere og fortolkere mellom helsetjenestene og folkehelsearbeidet. Det kom frem utfordringer knyttet til fraværende og lite engasjerte kommuneleger, der for små stillinger ble oppfattet som en viktig årsak til dette. Noen opplevde at det er for mye opp til den enkelte kommunelege hvilke oppgaver som blir prioritert, og at kommunelegene ikke alltid er de beste lagspillerne i folkehelsearbeidet. Konklusjon: Funnene i denne studien viser at kommunelegene blir sett på som en potensielt viktig, men ikke uerstattelig aktør i folkehelsearbeidet. Skal kommunelegene bli godt nok integrert i det sektorovergripende folkehelsearbeidet slik folkehelseloven legger opp til, kan følgende være nødvendige forutsetninger: Store nok stillingsandeler, rett organisatorisk plassering og at kommunelegene selv prioriterer arbeidet. Det er fortsatt behov for tydeliggjøring av kommunelegenes rolle i folkehelsearbeidet.
{"title":"Hvordan oppleves kommunelegens rolle i folkehelsearbeidet?","authors":"Dag-Helge Rønnevik, Aslak Steinsbekk, Betty Pettersen","doi":"10.5617/michael.11443","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/michael.11443","url":null,"abstract":"Bakgrunn: Nasjonalt har det over tid vært et ønske om å tydeliggjøre og styrke kommunelegerollen som del av satsingen på folkehelsearbeidet. Målet med denne studien var å undersøke hvilke erfaringer personer fra offentlig og frivillig sektor har med kommunelegens rolle i det kommunale folkehelsearbeidet. \u0000Materiale og metode: En kvalitativ studie med fire fokusgruppeintervju med 20 personer fra offentlig og frivillig sektor med interesse for folkehelsearbeidet. Dataene ble analysert med systematisk tekstkondensering. \u0000Resultater: Informantene fortalte at kommunelegene er ønsket i folkehelsearbeid fordi de sitter på viktig kunnskap om lokalsamfunnet, de kan gi arbeidet legitimitet og tyngde, og de kan fungere som brobyggere og fortolkere mellom helsetjenestene og folkehelsearbeidet. Det kom frem utfordringer knyttet til fraværende og lite engasjerte kommuneleger, der for små stillinger ble oppfattet som en viktig årsak til dette. Noen opplevde at det er for mye opp til den enkelte kommunelege hvilke oppgaver som blir prioritert, og at kommunelegene ikke alltid er de beste lagspillerne i folkehelsearbeidet. \u0000Konklusjon: Funnene i denne studien viser at kommunelegene blir sett på som en potensielt viktig, men ikke uerstattelig aktør i folkehelsearbeidet. Skal kommunelegene bli godt nok integrert i det sektorovergripende folkehelsearbeidet slik folkehelseloven legger opp til, kan følgende være nødvendige forutsetninger: Store nok stillingsandeler, rett organisatorisk plassering og at kommunelegene selv prioriterer arbeidet. Det er fortsatt behov for tydeliggjøring av kommunelegenes rolle i folkehelsearbeidet.","PeriodicalId":517621,"journal":{"name":"Michael","volume":"154 4","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-06-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141376171","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Utviklingen av nye legemidler er langvarig, komplisert, kostbar og oftest avhengig av den private farmasøytiske industri. For antibiotika har dette vist seg å være særlig uheldig. Plectasin – et lovende peptid – ble stoppet på målstreken på grunn av firmaets markedsoverveielser. Andre utviklingsstrategier synes nødvendige hvis man skal kunne møte samfunnets behov for antibiotika. Historien om Plectasin ble belyst ved et medisinhistorisk aktørseminar, der involverte reflekterte over hva som hadde skjedd.
{"title":"Plectasin – historien om et antibiotikum som aldri kom på markedet","authors":"Christoph Gradmann","doi":"10.5617/michael.11442","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/michael.11442","url":null,"abstract":"Utviklingen av nye legemidler er langvarig, komplisert, kostbar og oftest avhengig av den private farmasøytiske industri. For antibiotika har dette vist seg å være særlig uheldig. Plectasin – et lovende peptid – ble stoppet på målstreken på grunn av firmaets markedsoverveielser. Andre utviklingsstrategier synes nødvendige hvis man skal kunne møte samfunnets behov for antibiotika. Historien om Plectasin ble belyst ved et medisinhistorisk aktørseminar, der involverte reflekterte over hva som hadde skjedd. \u0000 ","PeriodicalId":517621,"journal":{"name":"Michael","volume":"2 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-06-06","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"141376841","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
L. D. Martinenghi, B. Skender, Jörg Leisner, Christoph Gradmann
The seminar "Plectasin's Odyssey: From Hopeful Beginnings to Untimely End," held on the 16th of November 2023 at University of Copenhagen, Denmark, gives us an overview of the challenges in developing new antibiotics inside the antimicrobial pipeline. The seminar focused on the story of Plectasin, the first antimicrobial peptide found in a fungus, discovered by Novozymes back in 2002. A group of twelve people was invited, including key figures of the original discovery team of Plectasin, as well as academic historians and researchers. The story of Plectasin highlighted how complex and challenging it is to bring a new drug into pharmaceutical development. The participants reflected on the initial excitement of discovering Plectasin and its potential as a good antimicrobial candidate. Subsequently, discussions focused on market obstacles, including the crucial roles of regulatory and economic stakeholders. The issue of a visible gap between the health system’s needs and the pharmaceutical industry’s focus, the importance of innovative funding and development models, and the potential for repurposing shelved antimicrobial candidates were addressed. However, it was agreed that publication of the discovery in prestigious journals such as Nature and Science added to the perceived competence by the public of Novozymes as a company. In summary, a common thread in the discussion was the urgent need for a shift towards more collaborative, community-focused, and sustainably financed strategies in antibiotic development. Such a change is essential if we are to stand a chance in the global fight against antimicrobial resistance (AMR).
{"title":"Plectasin’s Odyssey","authors":"L. D. Martinenghi, B. Skender, Jörg Leisner, Christoph Gradmann","doi":"10.5617/michael.11417","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/michael.11417","url":null,"abstract":"The seminar \"Plectasin's Odyssey: From Hopeful Beginnings to Untimely End,\" held on the 16th of November 2023 at University of Copenhagen, Denmark, gives us an overview of the challenges in developing new antibiotics inside the antimicrobial pipeline. The seminar focused on the story of Plectasin, the first antimicrobial peptide found in a fungus, discovered by Novozymes back in 2002. A group of twelve people was invited, including key figures of the original discovery team of Plectasin, as well as academic historians and researchers. The story of Plectasin highlighted how complex and challenging it is to bring a new drug into pharmaceutical development. The participants reflected on the initial excitement of discovering Plectasin and its potential as a good antimicrobial candidate. Subsequently, discussions focused on market obstacles, including the crucial roles of regulatory and economic stakeholders. The issue of a visible gap between the health system’s needs and the pharmaceutical industry’s focus, the importance of innovative funding and development models, and the potential for repurposing shelved antimicrobial candidates were addressed. However, it was agreed that publication of the discovery in prestigious journals such as Nature and Science added to the perceived competence by the public of Novozymes as a company.\u0000In summary, a common thread in the discussion was the urgent need for a shift towards more collaborative, community-focused, and sustainably financed strategies in antibiotic development. Such a change is essential if we are to stand a chance in the global fight against antimicrobial resistance (AMR).","PeriodicalId":517621,"journal":{"name":"Michael","volume":" 40","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2024-05-08","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"140998427","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：