Pub Date : 2022-09-19DOI: 10.18261/agora.40.2-3.20
Thor Inge Rørvik
{"title":"Løse kanoner på dekk?Ingeborg W. Owesen, The Genealogy of Modern Feminist Thinking. Feminist Thought as Historical Present. London og New York: Routledge 2021.","authors":"Thor Inge Rørvik","doi":"10.18261/agora.40.2-3.20","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/agora.40.2-3.20","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":85284,"journal":{"name":"Planejamento Agora","volume":"48 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"84749119","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
{"title":"Verdenslitteraturens geografier: Norge på det litterære verdenskartet","authors":"Janicke S. Kaasa, Marit Sjelmo","doi":"10.18261/agora.40.2-3.7","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/agora.40.2-3.7","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":85284,"journal":{"name":"Planejamento Agora","volume":"23 Suppl 1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"80199165","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-09-19DOI: 10.18261/agora.40.2-3.28
Arne Melberg
{"title":"Om sig själv genom andra: Sebalds författarskap biografiskt granskatCarole Angier, Speak, Silence. In Search of W. G. Sebald. London: Bloomsbury Circus 2021.","authors":"Arne Melberg","doi":"10.18261/agora.40.2-3.28","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/agora.40.2-3.28","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":85284,"journal":{"name":"Planejamento Agora","volume":"81 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"75776983","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Postkolonialt, verdenslitterært, planetært Forståelsen av litteratur og litterære verk som bidragsytere til nasjonale forestilte fellesskap har i mange sammenhenger gått på bekostning av studier av litteraturens transnasjonale og transkontinentale trekk. Den postkoloniale teorien og verdenslitteraturteorien har i så måte felles målsetting: å løfte fram disse. Dette til tross har den faglige debatten mellom postkolonialister og verdenslitteraturfolk til tider hatt høy temperatur. De ulike retningene har da også vesentlig ulik historie. Verdenslitteraturteoriens historie spores vanligvis tilbake til Johann Wolfgang von Goethe, og dens revitalisering rundt årtusenskiftet har først og fremst foregått ved akademiske institusjoner i Vesten. Begge deler har gitt feltet en eurosentrisk slagside, selv om de ulike forskerne kan ha, og gjerne har, ønsket noe annet. Postkolonial teori har derimot ikke dette tyngdepunktet, med sine røtter i ulike kamper mot kolonisering, rasisme og imperialisme. Kritikken mot verdenslitteraturteori fra postkolonialt hold har til dels dreid seg om å synliggjøre et skjevt utsyn, og at teoriens sveipende systemer visker ut partikulære erfaringer og mer nyanserte geografiske, kulturelle og språklige forhold. Fra motsatt hold er postkolonial teori blitt karakterisert som utdatert i en verden med mange andre konfliktlinjer enn denne ene som angår kolonialisme, og anklaget for å produsere forutsigbare og snevre resultater. Mens postkolonial teori i noen grad er utviklet som en akademisk respons på kunstnerisk litterær praksis, har verdenslitteraturteorien gjerne blitt stående som løsrevet fra lesningen av litterære verk. Til gjengjeld overses denne teoriretningens engasjement og ideale fordringer. Det siste til tross for at det knapt finnes en artikkel om verdenslitteratur som unnlater å sitere følgende fra Goethes berømte samtale om verdenslitteratur med Eckermann: «Nasjonallitteraturen betyr nutildags lite, vi er i
{"title":"Når den langsomme volden gjøres lesbar","authors":"Tonje Vold","doi":"10.18261/agora.40.2-3.4","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/agora.40.2-3.4","url":null,"abstract":"Postkolonialt, verdenslitterært, planetært Forståelsen av litteratur og litterære verk som bidragsytere til nasjonale forestilte fellesskap har i mange sammenhenger gått på bekostning av studier av litteraturens transnasjonale og transkontinentale trekk. Den postkoloniale teorien og verdenslitteraturteorien har i så måte felles målsetting: å løfte fram disse. Dette til tross har den faglige debatten mellom postkolonialister og verdenslitteraturfolk til tider hatt høy temperatur. De ulike retningene har da også vesentlig ulik historie. Verdenslitteraturteoriens historie spores vanligvis tilbake til Johann Wolfgang von Goethe, og dens revitalisering rundt årtusenskiftet har først og fremst foregått ved akademiske institusjoner i Vesten. Begge deler har gitt feltet en eurosentrisk slagside, selv om de ulike forskerne kan ha, og gjerne har, ønsket noe annet. Postkolonial teori har derimot ikke dette tyngdepunktet, med sine røtter i ulike kamper mot kolonisering, rasisme og imperialisme. Kritikken mot verdenslitteraturteori fra postkolonialt hold har til dels dreid seg om å synliggjøre et skjevt utsyn, og at teoriens sveipende systemer visker ut partikulære erfaringer og mer nyanserte geografiske, kulturelle og språklige forhold. Fra motsatt hold er postkolonial teori blitt karakterisert som utdatert i en verden med mange andre konfliktlinjer enn denne ene som angår kolonialisme, og anklaget for å produsere forutsigbare og snevre resultater. Mens postkolonial teori i noen grad er utviklet som en akademisk respons på kunstnerisk litterær praksis, har verdenslitteraturteorien gjerne blitt stående som løsrevet fra lesningen av litterære verk. Til gjengjeld overses denne teoriretningens engasjement og ideale fordringer. Det siste til tross for at det knapt finnes en artikkel om verdenslitteratur som unnlater å sitere følgende fra Goethes berømte samtale om verdenslitteratur med Eckermann: «Nasjonallitteraturen betyr nutildags lite, vi er i","PeriodicalId":85284,"journal":{"name":"Planejamento Agora","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"88934011","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-09-19DOI: 10.18261/agora.40.2-3.13
Ingvild Hagen Kjørholt
{"title":"Ramme inn eller følge langs fortaueneDavid Damrosch, Comparing the Literatures. Literary Studies in a Global Age. Princeton og Oxford: Princeton University Press 2020.","authors":"Ingvild Hagen Kjørholt","doi":"10.18261/agora.40.2-3.13","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/agora.40.2-3.13","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":85284,"journal":{"name":"Planejamento Agora","volume":"20 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"74520502","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-09-19DOI: 10.18261/agora.40.2-3.26
Kim Gunnar Helsvig
{"title":"Den amerikanske drømmen som mareritt og mulighetMichael J. Sandel, The Tyranny of Merit. What’s Become of the Common Good? London: Allen Lane 2020.","authors":"Kim Gunnar Helsvig","doi":"10.18261/agora.40.2-3.26","DOIUrl":"https://doi.org/10.18261/agora.40.2-3.26","url":null,"abstract":"","PeriodicalId":85284,"journal":{"name":"Planejamento Agora","volume":"20 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-09-19","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"81503111","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：