Pub Date : 2022-08-26DOI: 10.5617/suicidologi.9783
Kristin Frisch Moe, G. L. Moen, Synøve M. Wiig
Ivaretakelse av barn som er pårørende ved selvmordsatferd, kan være god forebygging. Oppsummert forskning indikerer statistisk risiko for generasjonsoverføring av selvmordsatferd mellom foreldre og barn. Konkret informasjon fra trygge voksne kan bidra til å forebygge feiltolkning og skyld, og hjelpe barnet til å skape en sammenheng i det som har skjedd. Helsepersonell har lovmessig plikt til å ivareta barn som pårørende, men kvier seg for å gjennomføre informasjonssamtaler når det er selvmordstematikk. Det er utarbeidet veiledere for barn som etterlatte og barn som pårørende ved ulike psykiske helseproblemer, men ikke der barnet er pårørende ved selvmordsatferd. Vår erfaring er at det er et kunnskapshull når det gjelder tematikken. Dette er en stor utfordring fordi selvmordsatferd i familien er skamfullt for mange og snakkes lite om. Målet med denne artikkelen er å peke på noen av de viktigste utfordringene og mulighetene vi som helsepersonell står overfor ved gjennomføring av informasjonssamtalen ved selvmordsatferd. Vi belyser dette gjennom beskrivelse av todagerskurset «Ivaretakelse av barn som pårørende når mor eller far strever med selvmordsatferd» og en veiledningsprosess ved et akutteam. Kurset og veiledningen viser hvordan kunnskapen kan implementeres.
{"title":"Informasjonssamtalen med barn som pårørende ved selvmordsatferd – en selvfølgelig del av selvmords forebyggingsarbeidet?","authors":"Kristin Frisch Moe, G. L. Moen, Synøve M. Wiig","doi":"10.5617/suicidologi.9783","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9783","url":null,"abstract":"Ivaretakelse av barn som er pårørende ved selvmordsatferd, kan være god forebygging. Oppsummert forskning indikerer statistisk risiko for generasjonsoverføring av selvmordsatferd mellom foreldre og barn. Konkret informasjon fra trygge voksne kan bidra til å forebygge feiltolkning og skyld, og hjelpe barnet til å skape en sammenheng i det som har skjedd. Helsepersonell har lovmessig plikt til å ivareta barn som pårørende, men kvier seg for å gjennomføre informasjonssamtaler når det er selvmordstematikk. \u0000Det er utarbeidet veiledere for barn som etterlatte og barn som pårørende ved ulike psykiske helseproblemer, men ikke der barnet er pårørende ved selvmordsatferd. Vår erfaring er at det er et kunnskapshull når det gjelder tematikken. Dette er en stor utfordring fordi selvmordsatferd i familien er skamfullt for mange og snakkes lite om. \u0000Målet med denne artikkelen er å peke på noen av de viktigste utfordringene og mulighetene vi som helsepersonell står overfor ved gjennomføring av informasjonssamtalen ved selvmordsatferd. Vi belyser dette gjennom beskrivelse av todagerskurset «Ivaretakelse av barn som pårørende når mor eller far strever med selvmordsatferd» og en veiledningsprosess ved et akutteam. Kurset og veiledningen viser hvordan kunnskapen kan implementeres.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"63 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-08-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"85603812","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-08-26DOI: 10.5617/suicidologi.9793
Silje Pileberg
Å lære seg å handtere kjenslene sine er ein av nøklane til å få eit liv som er verdt å leve, ifølgje DBT-terapeut ChristineDunkley.
{"title":"DBT-terapi: – Det er ein god grunn til at vi ber pasientar halde ut kjenslene sine","authors":"Silje Pileberg","doi":"10.5617/suicidologi.9793","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9793","url":null,"abstract":"Å lære seg å handtere kjenslene sine er ein av nøklane til å få eit liv som er verdt å leve, ifølgje DBT-terapeut ChristineDunkley.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"12 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-08-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"75062377","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-08-26DOI: 10.5617/suicidologi.9794
Hanne Holmesland
Om lag 25 selvmordsforskere fra de nordiske landene var samlet 21. og 22. juni i Kungälv i Sverige for å drøfte utfordringer og muligheter i samarbeid om selvmordsforskning i Norden.
{"title":"Samarbeid om selvmordsforskning i Norden","authors":"Hanne Holmesland","doi":"10.5617/suicidologi.9794","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9794","url":null,"abstract":"Om lag 25 selvmordsforskere fra de nordiske landene var samlet 21. og 22. juni i Kungälv i Sverige for å drøfte utfordringer og muligheter i samarbeid om selvmordsforskning i Norden.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"91 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-08-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"78554880","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-08-26DOI: 10.5617/suicidologi.9781
Rita Helen Aarvold, Guro Raanes
Nullvisjonen innenfor veitrafikk ble innført i Norge for over 20 år siden og har siden da ligget til grunn for alt trafikksikkerhetsarbeid. Visjonen bygger på tre grunnpilarer: etikk, kunnskap og delt ansvar. Introduksjonen av nullvisjon førte til et viktig skifte i arbeidet med trafikksikkerhet og har bidratt til at det har blitt mer systematisk, helhetlig og målrettet med fokus på effektive, kunnskapsbaserte tiltak. Samlet sett, har trafikksikkerhetsarbeidet siden nullvisjonen ble vedtatt, bidratt til en betydelig nedgang i antall drepte og hardt skadde. Antall drepte er redusert med nær 70 % og hardt skadde med nær 50 %. I denne perioden har vi etablert og erfart viktige suksesskriterier og læringspunkter om hvordan vi skal jobbe med vår nullvisjon. Nullvisjon kan overføres til andre områder enn trafikksikkerhet, men hvert område må finne hvordan den skal operasjonaliseres og implementeres innen deres område.
{"title":"Hva har 20 år med nullvisjon i trafikken lært oss?","authors":"Rita Helen Aarvold, Guro Raanes","doi":"10.5617/suicidologi.9781","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9781","url":null,"abstract":"Nullvisjonen innenfor veitrafikk ble innført i Norge for over 20 år siden og har siden da ligget til grunn for alt trafikksikkerhetsarbeid. Visjonen bygger på tre grunnpilarer: etikk, kunnskap og delt ansvar. Introduksjonen av nullvisjon førte til et viktig skifte i arbeidet med trafikksikkerhet og har bidratt til at det har blitt mer systematisk, helhetlig og målrettet med fokus på effektive, kunnskapsbaserte tiltak. Samlet sett, har trafikksikkerhetsarbeidet siden nullvisjonen ble vedtatt, bidratt til en betydelig nedgang i antall drepte og hardt skadde. Antall drepte er redusert med nær 70 % og hardt skadde med nær 50 %. I denne perioden har vi etablert og erfart viktige suksesskriterier og læringspunkter om hvordan vi skal jobbe med vår nullvisjon. Nullvisjon kan overføres til andre områder enn trafikksikkerhet, men hvert område må finne hvordan den skal operasjonaliseres og implementeres innen deres område.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"2009 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-08-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"86268510","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-08-26DOI: 10.5617/suicidologi.9786
Silje Pileberg
Selv om flyktninger ofte har opplevd traumatiserende hendelser, har de lavere risiko for selvmord enn innfødte nordmenn og svensker, ifølge en ny studie.
{"title":"Lavere risiko for selvmord blant flyktninger","authors":"Silje Pileberg","doi":"10.5617/suicidologi.9786","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9786","url":null,"abstract":"Selv om flyktninger ofte har opplevd traumatiserende hendelser, har de lavere risiko for selvmord enn innfødte nordmenn og svensker, ifølge en ny studie.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"1 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-08-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"85583355","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-08-26DOI: 10.5617/suicidologi.9795
Hanne Holmesland, Ina Bekkevold-Jernberg
NSSF arrangerte 7. nasjonale konferanse om Dialektisk atferdsterapi 9.–10. mai på Thon Hotel Storo, og i år deltok litt over 240 deltakere! Entusiasmen for DBT kom til syne i 12 paralleller og 7 plenarer som virkelig viste bredden og potensialet i terapiformen. Konferansen åpnet med en magisk konsert ved Tami Braga og Robin Banerjee. Deretter holdt Christine Dunkley plenumssesjoner med ulike demonstrasjoner. Dunkley har skrevet flere artikler og bøker om dialektisk atferdsterapi (DBT). Hun er en erfaren DBT-lærer i Storbritannia. På konferansens første dag tok hun spesielt for seg følelsesregulering, som er ett av flere elementer i DBT.
{"title":"Engasjerende DBT-behandling","authors":"Hanne Holmesland, Ina Bekkevold-Jernberg","doi":"10.5617/suicidologi.9795","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9795","url":null,"abstract":"NSSF arrangerte 7. nasjonale konferanse om Dialektisk atferdsterapi 9.–10. mai på Thon Hotel Storo, og i år deltok litt over 240 deltakere! Entusiasmen for DBT kom til syne i 12 paralleller og 7 plenarer som virkelig viste bredden og potensialet i terapiformen. Konferansen åpnet med en magisk konsert ved Tami Braga og Robin Banerjee. Deretter holdt Christine Dunkley plenumssesjoner med ulike demonstrasjoner. Dunkley har skrevet flere artikler og bøker om dialektisk atferdsterapi (DBT). Hun er en erfaren DBT-lærer i Storbritannia. På konferansens første dag tok hun spesielt for seg følelsesregulering, som er ett av flere elementer i DBT.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"22 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-08-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"83267496","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-08-26DOI: 10.5617/suicidologi.9785
Kim Larsen
'
＇
{"title":"En folkeopplysningskampanje mellom to permer","authors":"Kim Larsen","doi":"10.5617/suicidologi.9785","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9785","url":null,"abstract":"<jats:p>'</jats:p>","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"79 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-08-26","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"76621390","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-08-24DOI: 10.5617/suicidologi.9810
Silje Pileberg
I Bodø i nord og Lunde ved Kristiansand miksast barnevern og helsehjelp på ein måte som aldri før har blitt gjort i Noreg – nesten ikkje internasjonalt, heller. Bodø behandlingssenter og Lunde behandlingssenter vart etablerte i 2018 og 2019 og husar til ei kvar tid totalt opp til elleve ungdomar mellom 13 og 18 år. – Områda barnevern og helsevesen har lenge vore som to siloar. Vi har sete på to ulike klodar og forsøkt å hjelpe, men vi har ikkje samarbeida, seier senterleiar Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Ved dei såkalla DBT-OEM-institusjonane i Bodø og Lunde bur ungdomane i eit miljø over tid der dei har tilgang på både miljøterapeutar og helsehjelp.
{"title":"– Vi har lykkast godt med å få ned kriseåtferda til ungdomar","authors":"Silje Pileberg","doi":"10.5617/suicidologi.9810","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9810","url":null,"abstract":"I Bodø i nord og Lunde ved Kristiansand miksast barnevern og helsehjelp på ein måte som aldri før har blitt gjort i Noreg – nesten ikkje internasjonalt, heller. Bodø behandlingssenter og Lunde behandlingssenter vart etablerte i 2018 og 2019 og husar til ei kvar tid totalt opp til elleve ungdomar mellom 13 og 18 år. – Områda barnevern og helsevesen har lenge vore som to siloar. Vi har sete på to ulike klodar og forsøkt å hjelpe, men vi har ikkje samarbeida, seier senterleiar Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF). Ved dei såkalla DBT-OEM-institusjonane i Bodø og Lunde bur ungdomane i eit miljø over tid der dei har tilgang på både miljøterapeutar og helsehjelp.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"69 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"86805810","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2022-08-24DOI: 10.5617/suicidologi.9814
Nikola Suboticki, W. Swildens, Henk Nijman †
Nonsuicidal Self-Injury (NSSI) is a major public health problem. The present study covered three aspects of this behavior in an outpatient population with severe personality disorders. First, we compared a group that engaged in NSSI to a control group that did not. Second, we looked at the characteristics of the behavior. Third, we explored what the patients think are the reasons for NSSI. 50 (41%) of 121 patients had experienced NSSI during the seven-month data collection period. We found that the NSSI most often occurred in the evening (60%) and while being alone (82%). The most common forms of NSSI were the use of bodily force in some form (48%), followed by cutting (28%) and burning (10%). As triggers for NSSI, patients mentioned interaction with others and rising tension. Patients identified with both the ’distraction hypothesis’ and the ’self-punishment hypothesis’ as reasons for NSSI. They reported feeling less nervous and more relieved after NSSI, but also felt guilt about it. Although further research is necessary and the current findings should be interpreted with caution, weconclude based on our findings that it might be helpful for patients with severe personality disorders to be askedby their caregivers on a regular basis whether they use/ have used NSSI. We furthermore recommend consideringmaking an adequate crisis prevention plan with the patients who engage in NSSI.
{"title":"Exploring the Characteristics and Functions of Nonsuicidal Self-Injury in Patients with Severe Personality Disorders","authors":"Nikola Suboticki, W. Swildens, Henk Nijman †","doi":"10.5617/suicidologi.9814","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9814","url":null,"abstract":"Nonsuicidal Self-Injury (NSSI) is a major public health problem. The present study covered three aspects of this behavior in an outpatient population with severe personality disorders. First, we compared a group that engaged in NSSI to a control group that did not. Second, we looked at the characteristics of the behavior. Third, we explored what the patients think are the reasons for NSSI. \u000050 (41%) of 121 patients had experienced NSSI during the seven-month data collection period. We found that the NSSI most often occurred in the evening (60%) and while being alone (82%). The most common forms of NSSI were the use of bodily force in some form (48%), followed by cutting (28%) and burning (10%). As triggers for NSSI, patients mentioned interaction with others and rising tension. Patients identified with both the ’distraction hypothesis’ and the ’self-punishment hypothesis’ as reasons for NSSI. They reported feeling less nervous and more relieved after NSSI, but also felt guilt about it. \u0000Although further research is necessary and the current findings should be interpreted with caution, weconclude based on our findings that it might be helpful for patients with severe personality disorders to be askedby their caregivers on a regular basis whether they use/ have used NSSI. We furthermore recommend consideringmaking an adequate crisis prevention plan with the patients who engage in NSSI.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"88 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2022-08-24","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"81390967","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-12-22DOI: 10.5617/suicidologi.9324
Kay Oxholm
Det er nå ganske nøyaktig ett år siden jeg for første gang opplevde at en av mine pasienter tok sitt eget liv. Hensikten med denne teksten er å fortelle om den følelsesmessige reaksjonen min i etterkant, og hvordan det har gått med meg nå ca ett år etterpå. Jeg ønsker også fortelle om hvordan jeg opplevde støtte fra min leder, kontakt med pårørende, i tillegg til oppfølgingen og gjennomgangen av det formelle i saken. Hva som var nyttig, hva som var mindre nyttig.
{"title":"Noen refleksjoner ett år etter at jeg mistet en pasient i suicid","authors":"Kay Oxholm","doi":"10.5617/suicidologi.9324","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9324","url":null,"abstract":"Det er nå ganske nøyaktig ett år siden jeg for første gang opplevde at en av mine pasienter tok sitt eget liv. Hensikten med denne teksten er å fortelle om den følelsesmessige reaksjonen min i etterkant, og hvordan det har gått med meg nå ca ett år etterpå. Jeg ønsker også fortelle om hvordan jeg opplevde støtte fra min leder, kontakt med pårørende, i tillegg til oppfølgingen og gjennomgangen av det formelle i saken. Hva som var nyttig, hva som var mindre nyttig.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"4 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"73196441","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：