Pub Date : 2021-12-22DOI: 10.5617/suicidologi.9330
Malin Bjørhovde
.
．
{"title":"Tør å si: - Jeg har det helt jævlig","authors":"Malin Bjørhovde","doi":"10.5617/suicidologi.9330","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9330","url":null,"abstract":"<jats:p>.</jats:p>","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"29 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"79004787","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-12-22DOI: 10.5617/suicidologi.9325
Silje Pileberg
Sosionom Knut Andersen er overtydd om at det går an å få eit godt liv igjen etter eit stort tap. No deler han erfaringane frå sitt sorgstøttearbeid med andre.
{"title":"Sorg: – Det finst ingen snarveg. Det er eit indre arbeid som må gjerast","authors":"Silje Pileberg","doi":"10.5617/suicidologi.9325","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9325","url":null,"abstract":"Sosionom Knut Andersen er overtydd om at det går an å få eit godt liv igjen etter eit stort tap. No deler han erfaringane frå sitt sorgstøttearbeid med andre.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"24 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"91008365","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-12-22DOI: 10.5617/suicidologi.9323
Trine Banke D'Andrade, Christina Petrea Larsen, E. Christiansen
Omtale af selvmord i medierne har mulighed for at forebygge, medføre eller ikke påvirke selvmord blandt sårbare mennesker. WHO’s medieguide præsenterer den seneste viden og giver anbefalinger for ansvarlig omtale af selvmordsproblematikken i trykte medier. Dette studie undersøgte, om 7 udvalgte trykte danske aviser i 2018 fulgte WHO’s medieguide, og om der var anbefalinger, som ikke blev fulgt. Data blev indsamlet systematisk gennem medieovervågningstjenesten Infomedia, som leverede artikler med specifikke søgeord. 7 af de målbare anbefalinger fulgtes i høj grad. Anbefalingerne om henvisninger til, hvor man kan få hjælp til selvmordstanker, og hvor man kan få hjælp til at mestre belastende livsomstændigheder, fulgteskun i mindre grad. Det samme gjorde sig gældende for artiklens placering på siden. Sprogbrug og illustrationer var overvejende hensigtsmæssige og anbefalingerne herfor fulgtes derfor i høj grad. Journalister og medieprofessionelle, som oftebeskæftiger sig med selvmordsproblematikken, formidlede generelt etisk og oplysende.
{"title":"Danske avisers omtale af selvmord i 2018","authors":"Trine Banke D'Andrade, Christina Petrea Larsen, E. Christiansen","doi":"10.5617/suicidologi.9323","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9323","url":null,"abstract":"Omtale af selvmord i medierne har mulighed for at forebygge, medføre eller ikke påvirke selvmord blandt sårbare mennesker. WHO’s medieguide præsenterer den seneste viden og giver anbefalinger for ansvarlig omtale af selvmordsproblematikken i trykte medier. Dette studie undersøgte, om 7 udvalgte trykte danske aviser i 2018 fulgte WHO’s medieguide, og om der var anbefalinger, som ikke blev fulgt. Data blev indsamlet systematisk gennem medieovervågningstjenesten Infomedia, som leverede artikler med specifikke søgeord. 7 af de målbare anbefalinger fulgtes i høj grad. Anbefalingerne om henvisninger til, hvor man kan få hjælp til selvmordstanker, og hvor man kan få hjælp til at mestre belastende livsomstændigheder, fulgteskun i mindre grad. Det samme gjorde sig gældende for artiklens placering på siden. Sprogbrug og illustrationer var overvejende hensigtsmæssige og anbefalingerne herfor fulgtes derfor i høj grad. Journalister og medieprofessionelle, som oftebeskæftiger sig med selvmordsproblematikken, formidlede generelt etisk og oplysende.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"33 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"90841984","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-12-22DOI: 10.5617/suicidologi.9322
Silje Pileberg
Barna som mistar foreldra brått i ulykke, drap eller sjølvmord må få ei betre oppfølging enni dag, meiner forskar Lisa Victoria Burrell. – Dei er ekstra sårbare på ei rekke felt, seier ho.
{"title":"Barn som mistar foreldre brått er ekstra utsette for psykisk sjukdom","authors":"Silje Pileberg","doi":"10.5617/suicidologi.9322","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9322","url":null,"abstract":"Barna som mistar foreldra brått i ulykke, drap eller sjølvmord må få ei betre oppfølging enni dag, meiner forskar Lisa Victoria Burrell. – Dei er ekstra sårbare på ei rekke felt, seier ho.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"32 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"85478066","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-12-22DOI: 10.5617/suicidologi.9321
Lisa Victoria Burrell
At en forelder dør grunnet ytre årsaker slik som selvmord, ulykker og drap er en av de mest traumatiske hendelser et barn eller ungdom kan oppleve. Tidligere forskning har vist at de som har opplevd slikt tap har økt risiko for psykososiale vanskersammenlignet med de som ikke har opplevd slikt tap. Det er derimot mye vi fortsatt ikke vet omsammenhengen mellom tap av foreldre og psykososiale vansker. Denne artikkelen sammenfatter en rekke studier vi har gjort for å kartlegge hvorvidt personer som har mistet en forelder grunnet ytre dødsårsaker i barndom eller ungdomstid har øktlangvarig risiko for å få lavere utdannelse, psykiske lidelser, psykiatrisk komorbiditet, sykehusbehandlet villet egenskade, selvmord eller flere av disse problemene samtidig. Vi ønsket også å identifisere viktige faktorer ved dødsfallet som kan påvirkeetterlattes risiko. For å gjennomføre disse studiene ekstraherte vi data på individnivå fra fire norske longitudinelle registre, og gjennomførte flere studier med store, representative populasjonsutvalg. Studiene som sammenfattes her utgjør den mestomfattende undersøkelsen av psykososiale vansker hos etterlatte barn i Norge. Tap av foreldre grunnet ytre årsaker var assosiert med en signifikant høyere risiko for å ikke fullføre utdannelse på alle utdanningsnivåer, bli diagnostisert med en psykisk lidelse, motta sykehusbehandling for villet egenskade og dø iselvmord. Etterlatte hadde også en signifikant høyere sannsynlighet for psykiatrisk komorbiditet og å ha flere psykososiale problemer samtidig. I kombinasjon viste resultatene at tap grunnet selvmord var assosiert med den høyeste risikoen. Somde første innen forskningsfeltet viste også studiene at etterlatte etter fall- og forgiftningsulykker harstørre risiko for psykiske lidelser og sykehusbehandlet villet egenskade enn etterlatte etter transportulykker. Det var derimot små forskjeller knyttet til kjønnet til den avdøde forelderen, barnas alder ved dødsfallet og kjønnet til det etterlatte barnet. Ilys av disse resultatene anbefaler vi at alle etterlatte barn og ungdommer rutinemessig tilbys oppfølgingi primærhelsetjenesten og skolesystemet, og at etterlatte ved selvmord rutinemessig tilbys tettereoppfølging innen psykisk helsevern for barn og unge. De omfattende og langvarige psykososialeproblemene som etterfølger tap av foreldre fremhever viktigheten av en mangefasettert, omfattendeog langvarig oppfølging av denne sårbare gruppen.
{"title":"Psykososiale vansker etter tap av foreldre i barndom og ungdomstid","authors":"Lisa Victoria Burrell","doi":"10.5617/suicidologi.9321","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9321","url":null,"abstract":"At en forelder dør grunnet ytre årsaker slik som selvmord, ulykker og drap er en av de mest traumatiske hendelser et barn eller ungdom kan oppleve. Tidligere forskning har vist at de som har opplevd slikt tap har økt risiko for psykososiale vanskersammenlignet med de som ikke har opplevd slikt tap. Det er derimot mye vi fortsatt ikke vet omsammenhengen mellom tap av foreldre og psykososiale vansker. Denne artikkelen sammenfatter en rekke studier vi har gjort for å kartlegge hvorvidt personer som har mistet en forelder grunnet ytre dødsårsaker i barndom eller ungdomstid har øktlangvarig risiko for å få lavere utdannelse, psykiske lidelser, psykiatrisk komorbiditet, sykehusbehandlet villet egenskade, selvmord eller flere av disse problemene samtidig. Vi ønsket også å identifisere viktige faktorer ved dødsfallet som kan påvirkeetterlattes risiko. For å gjennomføre disse studiene ekstraherte vi data på individnivå fra fire norske longitudinelle registre, og gjennomførte flere studier med store, representative populasjonsutvalg. Studiene som sammenfattes her utgjør den mestomfattende undersøkelsen av psykososiale vansker hos etterlatte barn i Norge. \u0000Tap av foreldre grunnet ytre årsaker var assosiert med en signifikant høyere risiko for å ikke fullføre utdannelse på alle utdanningsnivåer, bli diagnostisert med en psykisk lidelse, motta sykehusbehandling for villet egenskade og dø iselvmord. Etterlatte hadde også en signifikant høyere sannsynlighet for psykiatrisk komorbiditet og å ha flere psykososiale problemer samtidig. I kombinasjon viste resultatene at tap grunnet selvmord var assosiert med den høyeste risikoen. Somde første innen forskningsfeltet viste også studiene at etterlatte etter fall- og forgiftningsulykker harstørre risiko for psykiske lidelser og sykehusbehandlet villet egenskade enn etterlatte etter transportulykker. Det var derimot små forskjeller knyttet til kjønnet til den avdøde forelderen, barnas alder ved dødsfallet og kjønnet til det etterlatte barnet. Ilys av disse resultatene anbefaler vi at alle etterlatte barn og ungdommer rutinemessig tilbys oppfølgingi primærhelsetjenesten og skolesystemet, og at etterlatte ved selvmord rutinemessig tilbys tettereoppfølging innen psykisk helsevern for barn og unge. De omfattende og langvarige psykososialeproblemene som etterfølger tap av foreldre fremhever viktigheten av en mangefasettert, omfattendeog langvarig oppfølging av denne sårbare gruppen.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"16 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"84978923","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-12-22DOI: 10.5617/suicidologi.9333
Silje Pileberg
Pårørande til personar i sjølvmordsfare er ofte i konstant alarmberedskap. Men ingen har det overordna ansvaret for å hjelpe denne gruppa, ifølgje Anne-Grethe Terjesen i Pårørendealliansen.
{"title":"Pårørande treng ein stad å vende seg til","authors":"Silje Pileberg","doi":"10.5617/suicidologi.9333","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9333","url":null,"abstract":"Pårørande til personar i sjølvmordsfare er ofte i konstant alarmberedskap. Men ingen har det overordna ansvaret for å hjelpe denne gruppa, ifølgje Anne-Grethe Terjesen i Pårørendealliansen.","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"74 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-22","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"88671433","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
Pub Date : 2021-12-21DOI: 10.5617/suicidologi.9313
Silje Pileberg
Regjeringa sin handlingsplan frå 2020 skisserer ein nullvisjon for sjølvmord i Noreg. Er det eit nyttig mål å ha?
{"title":"Nullvisjonen møtast både med jubel og skepsis","authors":"Silje Pileberg","doi":"10.5617/suicidologi.9313","DOIUrl":"https://doi.org/10.5617/suicidologi.9313","url":null,"abstract":"Regjeringa sin handlingsplan frå 2020 skisserer ein nullvisjon for sjølvmord i Noreg. Er det eit nyttig mål å ha?","PeriodicalId":92450,"journal":{"name":"Suicidologi","volume":"84 1","pages":""},"PeriodicalIF":0.0,"publicationDate":"2021-12-21","publicationTypes":"Journal Article","fieldsOfStudy":null,"isOpenAccess":false,"openAccessPdf":"","citationCount":null,"resultStr":null,"platform":"Semanticscholar","paperid":"79348107","PeriodicalName":null,"FirstCategoryId":null,"ListUrlMain":null,"RegionNum":0,"RegionCategory":"","ArticlePicture":[],"TitleCN":null,"AbstractTextCN":null,"PMCID":"","EPubDate":null,"PubModel":null,"JCR":null,"JCRName":null,"Score":null,"Total":0}
京公网安备 11010802042870号
京ICP备2023020795号-1
扫码关注我们
求助内容：
应助结果提醒方式：